Har du eller noen du kjenner kreft, og hva vet du om kreft?

[AnonymBruker]

Har du eller noen du kjenner hatt/har kreft? Hvilken type og hvordan ble det oppdaget?

Og vil du fortelle alt du vet om denne grusomme sykdommen? Alt fra hva som kan forårsake kreft og forhindre det. Eller om det er ting ved denne sykdommen man burde være klar over?

Kreft er grusomt og jeg frykter selv for å få det. På en side burde jeg kanskje ikke lese for mye om det, men samtidig så kan det kanskje hjelpe å vite mest mulig om denne sykdommen.

Også vil jeg bare få skrevet at jeg tenker på alle dere som har vært borti sykdommen. Det må være veldig vanskelig, og jeg håper ikke jeg "forstyrrer" noen med denne tråden.

Synes selv at kreft er et sårt tema.

Anonym poster: 978f02c0b59b15e75a4a079d548c6684

[blueberries]

Pappa har hudkreft i det ytterste hudlaget.

Det var et sår som ikke ville gro.

Kreften kom mest sannsynlig av solskade.

Er ikke sikker på hva behandlingen heter, men det tok bare noen få mnd å få det behandlet. Han skal på kontroll en gang i året (tror jeg det var?).

Han har ikke noen form for smerte annet enn sårhet etter behandling.

En ting du burde være klar over; ikke alle leger ser at dette er kreft. Krev at han/hun tar prøver av såret om du er bekymret.

Bruk solkrem/sitt i skyggen!

[Glis**_**]

Min mor har nettopp fått påvist småcellet lungekreft.. Hun begynner på cellegift onsdag. Dette ble oppdaget ved en innleggelse på sykehuset med lungebetennelse.

Småcellet lungekreft er den mest aggresive formen for lungekreft med utrolig dårlig prognoser. Men håper alt for mamma og skal kjempe med hun hele veien! Så for meg, å oppleve dette på så nært hold... HELT UFATTELIG VONDT!!

Så denne tråden kom meg i øyet i rett tid, Ønsker meg flere tråder om dette da jeg har mange spørsmål og kunne tenkt å hørt andre i samme situasjon!

[ninuska_]

Jeg tror du skal la være å lese deg opp på symptomer på kreft, da du kommer til å innbille deg det ved hvert host, hver magesmerte, hver hodepine, hver leddsmerte, hvert sår... Man kan ikke sy så store puter under egne armer - og man må leve livet sitt.

Endret 15. mars 2018 av ninuska_

[Glis**_**]

Tante døde av hjernekreft. Det ble oppdaget av hennes omgivelser, ved endring i atferd og følelser. Hos legen ble det konstantert galloperende kreft i hjernen. Det var en lang prosess med operasjoner og håp om bedring, men dessverre var prognosene dårlige i utgangspunktet, det var vel rundt 3-4% som overlever det første året. Hun var ikke en av dem. Det var ingenting som nødvendigvis forårsaket det (vel, celler og gener) og det er ingenting man kunne gjort for å forhindre det.

Jeg tror du skal la være å lese deg opp på symptomer på kreft, da du kommer til å innbille deg det ved hvert host, hver magesmerte, hver hodepine, hver leddsmerte, hvert sår... Man kan ikke sy så store puter under egne armer - og man må leve livet sitt. Som tante sa: Hva godt gjør det meg å legge meg ned og dø, når jeg fortsatt er her?. Alt annet enn å leve livet sitt får man ta når den tid kommer.

Utrolig bra skrevet, jeg i mitt tilfelle håper mamma blir frisk, men prognosene er dårlig 6%... Ble oppdaget sent også, ved en tilfeldighet, og de har funnet to svulster, venter på svar om spredning... Man kan bli paranoid av å lese så mye rundt på nettet og nesten føle seg frem til forskjellige diagnoser.... skummelt....

[AnonymBruker]

Ja. Det ble oppdaget noen dager før han døde da de dyrket tester på et labiratorium.

Jeg skulle ønske de hadde oppdaget det før, har hørt så mange tilfeller der personen dør +-7-14 dager etter at det oppdages. Skulle ønske legene ikke godtok at de ikke finner noe feil med personer som føler seg dårlig, skulle ønske de da testet videre helt til de fant noe. Isteden har inntrykket mitt vært at de bare gir opp og sier "Det er ingenting galt med deg."

Anonym poster: 46caf5dfd1e18877c7e15682d2c6bb1b

[ninuska_]

.

Endret 15. mars 2018 av ninuska_

[Glis**_**]

Tante levde i syv måneder lenger enn de anslo, så de tar ikke alltid rett i disse prognosene. Uansett - det er viktig å ta vare på tiden man får sammen, uansett hvor lang den er. Måneder, ett eller tretti år.

Jeg håper at det går bra med din mamma. Selv om prognosene er dårlige, har man ikke annet valg enn beholde håpet. Noen utgjør de fine seks prosentene de opplyser om - og vi krysser fingre, poter og tær her for at det er din kjære mamma

Tusen takk <3

[Victoria-]

Jeg har selv nettopp hatt kreft. Var ferdigbehandlet for et halvt år siden og er nå kreftfri. Årsaken til kreften er ukjent. Livet etter kreften har vært både vanskelig og godt på samme tid. Har en del fysiske plager og sliter med redsel for tilbakefall. Jeg oppdaget første symptom på kreften ganske tidlig, men det gikk en mnd før jeg kontaktet lege..ømheten var da blitt til en følbar kul..nok en mnd gikk før jeg ble undersøkt. Kreften hadde da spredd seg til fem ulike steder i kroppen. Symptomene var skremmende få, før det virkelig sto ille til.

Jeg tenker som så, at vi har ingen garanti for livet noen av oss. Om jeg kommer til å leve i ett eller åtti år til vet jeg ikke (er i 20-årene nå). Viktigst for meg har vært å leve i nåtiden og ikke tenke så mye hva som Kan skje i framtiden..kan bli gal av mindre Dette tenker jeg gjelder de fleste mennesker, både friske og syke. Det er så mye som Kan skje.

Håper virkelig det går bra med mamman din, Glis!

[Gjest Euforia]

Min mor har nettopp fått påvist småcellet lungekreft.. Hun begynner på cellegift onsdag. Dette ble oppdaget ved en innleggelse på sykehuset med lungebetennelse.

Småcellet lungekreft er den mest aggresive formen for lungekreft med utrolig dårlig prognoser. Men håper alt for mamma og skal kjempe med hun hele veien! Så for meg, å oppleve dette på så nært hold... HELT UFATTELIG VONDT!!

Så denne tråden kom meg i øyet i rett tid, Ønsker meg flere tråder om dette da jeg har mange spørsmål og kunne tenkt å hørt andre i samme situasjon!

Sender deg en stor klem <3

[Glis**_**]

Jeg har selv nettopp hatt kreft. Var ferdigbehandlet for et halvt år siden og er nå kreftfri. Årsaken til kreften er ukjent. Livet etter kreften har vært både vanskelig og godt på samme tid. Har en del fysiske plager og sliter med redsel for tilbakefall. Jeg oppdaget første symptom på kreften ganske tidlig, men det gikk en mnd før jeg kontaktet lege..ømheten var da blitt til en følbar kul..nok en mnd gikk før jeg ble undersøkt. Kreften hadde da spredd seg til fem ulike steder i kroppen. Symptomene var skremmende få, før det virkelig sto ille til.

Jeg tenker som så, at vi har ingen garanti for livet noen av oss. Om jeg kommer til å leve i ett eller åtti år til vet jeg ikke (er i 20-årene nå). Viktigst for meg har vært å leve i nåtiden og ikke tenke så mye hva som Kan skje i framtiden..kan bli gal av mindre Dette tenker jeg gjelder de fleste mennesker, både friske og syke. Det er så mye som Kan skje.

Håper virkelig det går bra med mamman din, Glis!

Tusen takk for det Victoria, vi alle håper og vil gjennom denne kampen, ikke minst ha mamma gjennom kampen og tilbake til livet. Jeg ønsker deg alt godt videre og håper du får mange gode år Victoria. Har Også laget en blogg her på KG der jeg vil dele min reise sammen med mamma mot lungekreft og håpet og troen på å overleve

[Glis**_**]

Sender deg en stor klem <3

Tusen takk Søte mennesker <3

[Gjest Euforia]

Ei jente jeg er veldig glad i dro til legen i forrige uke pga. hun følte hun hadde hatt influensa ganske lenge. Legen oppdaget en kul på magen hennes og antok at det var brokk, men sendte henne til røntgen dagen etter. På torsdag fikk jeg en telefon om at det var tarmkreft. Hun ble operert på fredag, og jeg var på besøk på lørdag, men hun hadde ikke fått vite noe om hvordan det hadde gått.... Jeg snakket med henne senest i går, og legen har visst ikke vært innom henne engang. Hun har ikke hørt noe som helst... Jeg synes det er dårlig.

[Gjest Euforia]

Jeg kan ingenting om tarmkreft, men venninner snakker om at kreft magen er det verste og at alle dør osv... Jeg skjønner ikke at de ikke forstår at det ikke er noe jeg vil høre!!! Greit nok om jeg hadde spurt om tarmkreft var farlig, men det har jeg ikke gjort.

[Glis**_**]

Jeg kan ingenting om tarmkreft, men venninner snakker om at kreft magen er det verste og at alle dør osv... Jeg skjønner ikke at de ikke forstår at det ikke er noe jeg vil høre!!! Greit nok om jeg hadde spurt om tarmkreft var farlig, men det har jeg ikke gjort.

Ja, Den kampen sliter jeg også med da prognosene generelt er utrolig dårlig ifh til min mors kreftdiagnose, så jeg har letet etter positive opplevelser rundt denne sykdommen. Jeg tror ingen vil såre deg og skremme deg, men ikke alle som tenker før de sier det, og det er vondt å høre når man kjenner noen som er så nær!

Jeg Tror og håper at det vil gå bra, og du trenger da jammen meg noen klemmer tilbake kjære du!!

:hug:

[AnonymBruker]

Ei i familien fikk hjernesvulst rett før hun fylt 16. Symptomene var hodepine, dobbeltsyn og svimmelhet som hun hadde hatt en tid.

Vi tenkte først at det kunne være diabetes.

Hun ble heldigvis tatt alvorlig av legen som sendte henne til sykehus for innleggelse og masse prøver. Dagen etter fikk vi vite at hun hadde 2 svulster i bakhodet, ned mot nakken. .

Hun ble operert og to innkapslete svulster ble hentet ut. Legen fikk fjernet alt og hun fikk ingen mèn etter operasjonen.

Hun ble satt på stråling og cellegift og hun er "frisk"i dag. Gåsetegn for hun må være kreftfri i x antall år før hun blir friskmeldt.

Hun er straks 20 og sluttet aldri med utdannelsen mens det sto på som verst. Heltinnen min.

Anonym poster: ebfa55be4516d04422a124f35403deee

[Gjest Euforia]

Ja, Den kampen sliter jeg også med da prognosene generelt er utrolig dårlig ifh til min mors kreftdiagnose, så jeg har letet etter positive opplevelser rundt denne sykdommen. Jeg tror ingen vil såre deg og skremme deg, men ikke alle som tenker før de sier det, og det er vondt å høre når man kjenner noen som er så nær!

Jeg Tror og håper at det vil gå bra, og du trenger da jammen meg noen klemmer tilbake kjære du!!

:hug:

Ja, ikke sant... Huff. Men det finnes mirakler der ute!! For noen år siden fant kjæresten til en kompis noen kuler i nakken som viste seg å være lymfekreft. Da hun gikk til legen fant de ut at det hadde spredd seg til brystene, og etter et halvt år spredde det seg til skjelettet. De hadde nettopp fått to små barn og legen fortalte henne at han ga det maks en måned, hvis hun var heldig to... Det gikk måneder, det gikk et halvt år, og ingen skjønte noen ting. Nå er hun helt kreftfri. :-D Kreftcellene hadde trukket seg tilbake uten medisiner. Det er helt utrolig. Det finnes uansett håp...

<3

[Glis**_**]

Ei i familien fikk hjernesvulst rett før hun fylt 16. Symptomene var hodepine, dobbeltsyn og svimmelhet som hun hadde hatt en tid.

Vi tenkte først at det kunne være diabetes.

Hun ble heldigvis tatt alvorlig av legen som sendte henne til sykehus for innleggelse og masse prøver. Dagen etter fikk vi vite at hun hadde 2 svulster i bakhodet, ned mot nakken. .

Hun ble operert og to innkapslete svulster ble hentet ut. Legen fikk fjernet alt og hun fikk ingen mèn etter operasjonen.

Hun ble satt på stråling og cellegift og hun er "frisk"i dag. Gåsetegn for hun må være kreftfri i x antall år før hun blir friskmeldt.

Hun er straks 20 og sluttet aldri med utdannelsen mens det sto på som verst. Heltinnen min.

Anonym poster: ebfa55be4516d04422a124f35403deee

Virkelig tapper jente ja!

Ønsker hu ett langt og lykkelig liv uten kreften

[Glis**_**]

Ja, ikke sant... Huff. Men det finnes mirakler der ute!! For noen år siden fant kjæresten til en kompis noen kuler i nakken som viste seg å være lymfekreft. Da hun gikk til legen fant de ut at det hadde spredd seg til brystene, og etter et halvt år spredde det seg til skjelettet. De hadde nettopp fått to små barn og legen fortalte henne at han ga det maks en måned, hvis hun var heldig to... Det gikk måneder, det gikk et halvt år, og ingen skjønte noen ting. Nå er hun helt kreftfri. :-D Kreftcellene hadde trukket seg tilbake uten medisiner. Det er helt utrolig. Det finnes uansett håp...

<3

For en fantastisk historie!!

Helt utrolig altså! Ja, det beviser at det finnes håp! Og så lenge det finnes kjærelighet og tro, blir håpet større!

[Gjest Glim]

Det finnes alltid håp! Man må ta vare på det.. Det er bevist at håp rett og slett kan redde liv. Man må aldri gi opp!

Jeg hørte om ei dame med lungekreft som ble gitt opp av legen, som sa at hun bare hadde et par måneder igjen å leve. Hun ville ikke høre på det negative. Hun gikk til annen lege, startet behandling og ble frisk.

Hørte også om en gutt som hadde svulst på hjernen. Veldig dårlig prognose.. Han ble tilbudt cellegift, men det ble sagt at den mest sannsynlig ikke ville virke. Legen mente det var best å ikke prøve å behandle mer, bare la gutten leve uten cellegift de siste månedene i livet. Men gutten ville ha cellegift og ble frisk.

Når prognosen er dårlig, er det jo fortsatt noen som overlever. Og jo lenger man holder seg i live, jo større sjanse er det for at nyere behandlingsmetoder kan komme til nytte.

TRO, HÅP og KJÆRLIGHET er viktig!