Den var den kvelden.

[AnonymBruker]

Vi har hatt besøk hele sist uke, og nå hadde vi en kveld for oss selv. Jeg gledet meg til å lage mat med han, se litt tv og slappe av. Men neida.. Det begynte smått og helt tett. Han stod på kjøkkenet å skulle legge kjøttet i pannen. Så sier jeg ''skal vi ikke ha ris til dette'' nei, jeg vet ikke.. Finn det ut du.. Får jeg til svar, helt dødt og tett svar. Jeg sa ordentlig ''vil du ikke ha ris til kjøttet da, eller skal vi bare ta det sånn her?''

Så titter han på meg å gliser ''nei, du bestemmer det. Jeg er ikke sånn matmons jeg, så vet ikke hva man skal ha til'' Dette er noe vi gjevnlig lager, og ordet matmons irriterte meg litt - da han vet jeg har problemer med vekta. Er 1.72 ca og veier 52-53kg. Så jeg gikk å satt meg i stuen. Så kommer han inn ''tok du deg nær av matmons nå eller'' sier han å ler. Jeg smilte, sa pent ''nei, men jeg er egentlig ikke så sulten og vi kan godt ta det uten ris. Ellers er det ikke lenge til jeg skal legge meg så vi kan ta det på frokosten i morgen'' Så begynte han å små kjefte, herregudet seg i en hver setning.

Da sa jeg at jeg ikke ville snakke til han når han var på denne måten. Da trampet han ut på kjøkkenet kastet stekepannen med kjøttet i vasken og gikk å satt seg. Sur som en reke! Så jeg gikk å la meg, vi har soverom i stuen så han sitter i sofaen og jeg ligger her i senga. Det er vel en halvtimes tid siden nå og ingen av oss snakker enda..

Anonym poster: 3bd43c4bc59d0dd3455f723e44a3a8a2

[Sulosi]

Jeg er liten og tynn og jeg er en matmons, tar meg ikke nær av det. I alle år har jeg fått høre at jeg er kresen og småspist hjemme hos mor og far så når noen kaller meg matmons tar jeg det som noe positivt.

[Gjest SpaceBaby]

Kommunikasjon

[AnonymBruker]

Jeg klarer bare ikke se det med matmons som en positiv ting.. Jeg føler meg stor nok fra før av, og når han da skal presse det inn på den måten får jeg bare lyst til å ikke spise. Har perioder hvor jeg rett og slett ikke spiser på grunn av slike kommentarer.

Det med kommunikasjon er ikke så lett med han da han har asbergers, og rett og slett ikke klarer eller gidder å sette seg ned å snakke uten å bli sur. Jeg kommer fra et tidligere voldelig forhold, det at han da er sur, smeller rundt seg og skriker gjør meg redd og da klarer jeg ikke snakke med han for å være ærlig.. Da er badet mitt hjemmested.

-ts

Anonym poster: 8a9326a66091693d7023d818aa910c76

[Gjest Mari]

Eh.. er du stor? Jeg er 173 og 68 kg.. og jeg er normal.

[AnonymBruker]

Hvorfor bor du sammen med noen som.gjør at du søker tilflukt på badet? Fortjener du ikke bedre?

Anonym poster: 737d599103450ec43a18552105bf47d1

[Gjest Fiona]

Med din kommentar om å " føle deg stor nok fra før" med de målene du opplyste her så vitner det vel igrunn om en spiseforstyrrelse. Tror denne spiseforstyrrelsen gjør deg litt hårsår. Sånn som jeg tolker det virket det som episoden begynnte som en hyggelig setting i ett kjæresteliv før du overreagerte på noe små tull...

[AnonymBruker]

Hvorfor kunne du ikke bare lage ris hvis du hadde lyst på det?

Anonym poster: 102a8b7504445f70b9a4cff69cba1f8b

[AnonymBruker]

Hvorfor bor du sammen med noen som.gjør at du søker tilflukt på badet? Fortjener du ikke bedre?

Anonym poster: 737d599103450ec43a18552105bf47d1

Handler ikke om at det bare er han. Slik har jeg det med de fleste, selv min egen familie etter det forholdet jeg har vært i.

-ts

Anonym poster: 8a9326a66091693d7023d818aa910c76

[Gjest Sobril]

Eh.. er du stor? Jeg er 173 og 68 kg.. og jeg er normal.

Tror hun mener å si at hun har "problemer med vekta" som i type spiseforstyrrelser.

[AnonymBruker]

Hvorfor kunne du ikke bare lage ris hvis du hadde lyst på det?

Anonym poster: 102a8b7504445f70b9a4cff69cba1f8b

Ris kunne jeg lage, men han stod å lagde maten. I et hybelkjøkken pleier vi stå en over ovnen. Derfor spurte jeg.

Anonym poster: 8a9326a66091693d7023d818aa910c76

[AnonymBruker]

Ris kunne jeg lage, men han stod å lagde maten. I et hybelkjøkken pleier vi stå en over ovnen. Derfor spurte jeg.

Anonym poster: 8a9326a66091693d7023d818aa910c76

Da kunne du vel bare bedt ham om å lage. Han ba jo deg om å bestemme, så da kunne du sagt at du gjerne ville ha ris til. Verre er det vel ikke?

Anonym poster: 102a8b7504445f70b9a4cff69cba1f8b

[Gjesten]

Jeg synes det virker som dere begge overreagerte her, og så ble dere ganske "barnslige" begge to i håndteringen av situasjonen videre. Dere må prate sammen på en skikkelig måte, det er den eneste måten å gjøre det på. Å kaste stekepanne med mat i vasken, eller å trampe ut i stuen og sette seg når dere egentlig skal lage mat sammen, er ikke løsninger på noe som helst.

Det høres ut som du reagerte veldig sterkt på den matmonskommentaren. Jeg skjønner at man blir hårsår når man har et spiseproblem, men man må også prøve å ta personers intensjoner med i beregningen. Han mente åpenbart bare at han ikke brydde seg om dere hadde ris eller ikke, du burde tatt en avgjørelse og fortsatt med matlagingen.

Jeg anbefaler at du står opp nå og prater med ham skikkelig. Si unnskyld for dine tabber, fortell at han såret deg med matmonskommentaren, men at du skjønner at du overreagerte. Så får vi håpe han unnskylder for sitt når du har sagt ditt.

[Kaisamaia]

Huff.. bruker han å være sånn? Han har jo Asperger, da.. er ikke det i det minste en forklaring? Dessuten kan du kanskje være litt enklere selv, eller..

[AnonymBruker]

Men du virker til å ha et psykisk følelsesliv som er sårbart. Det er synd at du har opplevd voldelig forhold, er også synd at du er følsom på vekten fordi du er matmons vs ikke matmons. Men alt i alt så gjør dette deg sårbar.

Og på ett sted må en fikse det med seg selv, også etter opplevelser som er vonde, hvis det står i veien for seg i slike daglige situasjoner. Jeg hører at du blir lei deg for det med matmons, og jeg synes synd på deg. Men du skriver at du ofte ikke spiser når slikt skjer. --

I tillegg er du redd for krangling pga voldelig forhold tidligere. Dette vet jeg mye om. Jeg hadde en samboer som ikke kunne uttrykke følelsene sine og til slutt sa det pang, så pang igjen også pang. At han fikk dårligere selvfølelse av å holde sånn på med meg, fikk jeg også svi for mens jeg satt trofast og "jobbet med forholdet", mens hans terskel var bare å være utro... Idiot. Enkelt og greit.

I ettertid var jeg sårbar i det neste forholdet, men dette ville jeg ikke ha noe av i forholdet mitt! Jeg var så søken etter å endelig ha det godt, endelig! endelig!

Så jeg godtok ikke at mine "sårbarheter" og "svake psyke" etter "alle disse opplevelsene og vekten" skulle stå der og unnskylde, og holde meg borte i fra, et nytt og fint forhold og frisk start med han.

Jeg gikk til psykolog, ja. Men jeg begynte å si til meg selv i speilet, hver gang jeg satt å sa til meg selv "jeg liker ikke når det blir sånn og sånn", og VISSTE grunnen til hvorfor jeg ikke likte sånn og sånn, så sa jeg ikke lenger til meg selv, "derfor er det greit at jeg fortsetter sånn her".

Å si til seg selv dette, er et tankemønster man må forandre. Men fortere enn man aner, når man følger med og tar seg selv på fersken, ser man det klart og tydelig.

Du kan bare endre deg selv. Og hadde ikke du hatt det bedre nå, om du ikke satt der i sengen og sultet deg og tenkte på matmons kommentarer og krangling???

Reis deg

Anonym poster: 90b4c97f0dbcef4bbeb3de875059ed94

[AnonymBruker]

Meg igjen. Håper du forsto hva jeg skrev selv om innlegget ble rotete. Bare spør om du lurer på noe rot.

Men for å legge til noe. Eksen min hadde med seg sårbarheter etter mobbing inn i forholdet. Slike ting skaper bare elendighet. Man står der, snill og forstår. Men for min del hørtes kjæresten din sliten ut etter en lang uke med gjester. At han tanke messig var likegyldig til maten. Og tenkte at du var sulten og fikk ta deg av det, ta ris, du som ville ha noe godt?

Anonym poster: 90b4c97f0dbcef4bbeb3de875059ed94

[Gjest Shakti]

Kjære lille deg ( i volumøs forstand)!

Du trekker fram vekt og høyde på deg selv, og vi ser at summen er patologisk. Hva vil du fram til? Du sulter deg for å straffe han?

Tenk på den en stakket stund!

[Maisie]

Vi har hatt besøk hele sist uke, og nå hadde vi en kveld for oss selv. Jeg gledet meg til å lage mat med han, se litt tv og slappe av. Men neida.. Det begynte smått og helt tett. Han stod på kjøkkenet å skulle legge kjøttet i pannen. Så sier jeg ''skal vi ikke ha ris til dette'' nei, jeg vet ikke.. Finn det ut du.. Får jeg til svar, helt dødt og tett svar. Jeg sa ordentlig ''vil du ikke ha ris til kjøttet da, eller skal vi bare ta det sånn her?''

Så titter han på meg å gliser ''nei, du bestemmer det. Jeg er ikke sånn matmons jeg, så vet ikke hva man skal ha til'' Dette er noe vi gjevnlig lager, og ordet matmons irriterte meg litt - da han vet jeg har problemer med vekta. Er 1.72 ca og veier 52-53kg. Så jeg gikk å satt meg i stuen. Så kommer han inn ''tok du deg nær av matmons nå eller'' sier han å ler. Jeg smilte, sa pent ''nei, men jeg er egentlig ikke så sulten og vi kan godt ta det uten ris. Ellers er det ikke lenge til jeg skal legge meg så vi kan ta det på frokosten i morgen'' Så begynte han å små kjefte, herregudet seg i en hver setning.

Da sa jeg at jeg ikke ville snakke til han når han var på denne måten. Da trampet han ut på kjøkkenet kastet stekepannen med kjøttet i vasken og gikk å satt seg. Sur som en reke! Så jeg gikk å la meg, vi har soverom i stuen så han sitter i sofaen og jeg ligger her i senga. Det er vel en halvtimes tid siden nå og ingen av oss snakker enda..

Anonym poster: 3bd43c4bc59d0dd3455f723e44a3a8a2

Sur som en reke, faktisk? med asperger uten ris, opp i stekepanna?

-Starter med besøk i hele forrige uke: et godt tegn på at den ene kan være i kose-oss-nå humør, mens den andre er i seg-selv-modus

-Kose-modus (deg) sier til seg-selv-modus (han): du burde interessere seg for matlaging akkurat nå!

Så sier han noe slikt som at det er det samme for han, kanskje litt mutt sliten for å vise i kroppsspråket at han er litt alene-modus. Slik at du skal oppfatte hans kroppsspråk, slik du vil at han skal oppfatte ditt kroppsspråk når du er lei deg for vekt. Kose-modus blir selvsagt skuffa over at han bare er i seg-selv-modus hehe.

Men egentlig så sier dere ikke noe til hverandre. Bortsett fra at begge mener at dere snakker tydelig til hverandre med kroppen. Det er jo mye som skjer kommunikasjonsmessig på den fronten altså, men dere ser ut til å være vare for å såre hverandre for ditt og datt. Ris, vekt også videre.

Også sier du at det med matmons plager deg, fordi han vet at du plages med vekta. Men tror du han var ute etter å plage deg for vekta? Hva er det som plager deg med at han kunne si det, når han vet at du plages med vekta? Hva er det som er så plagsomt med matmons egentlig? Bare ordet matmons får meg til å tenke på noe søtt og koselig

Begynte han å små-kjefte og herre-gude seg, eller begynte han å kjefte skummelt og truende som du opplevde i ditt tidligere forhold? For her ble jeg forvirra over kommunikasjonen.

At du sa at du ikke ville prate med han når han var på den måten, er faktisk veldig smart av deg synes jeg. For hva skal man få ut av det liksom? Best å snakke når man er rolige!

Men du kunne droppet "når du er på den måten", og sagt "nå er vi begge to litt for slitne til å kommunisere eller få frem noe fornuftig, i hvert fall jeg, så kanskje vi skal legge oss eller droppe det akkurat nå, eller at en av oss tar en frisk luft før fortsetter.

Og hvis jeg var kosete, hadde jeg hvert fall NÅ tenkt at jeg kunne lurt meg til å få det!

Endret 28. januar 2013 av Maisie

[AnonymBruker]

Matmons + asparges = gå ut i stua og si at han kommer til å bli spist opp av deg hvis han ikke glemmer situasjonen

Anonym poster: 42b76e81c1771fa5b4f02603831625ac

[Gjest]

Dette høres ikke ut som en god kombinasjon.

Du er hårsår, har trolig spiseforstyrrelser og tvangstanker rundt egen vekt.

Han har en diagnose som gjør at han buser ut med alt uten filter, eller bruker diagnosen for å slippe å tenke seg om og bruke filter.

Om dere skal satse på hverandre, så bør dere jobbe hardt med kommunikasjon. Kanskje ta et kurs sammen. Det er heller ikke sikkert at du takler å bo med en mann som mangler filter. Det kan være jævlig slitsomt på det beste.

Uansett, du må bli mer bestemt på hva DU vil. Ikke foreslå og føye deg. Sett krav. Vær direkte. Husk at mannfolk som regel ikke tar et hint, muligens enda værre om man roter inn en diagnose også.

Neste gang sier du: "Koker du ris mens du står der?" Sier han "Nei" så sier du "da får du gjøre plass til meg så jeg kan ordne det".

Vær bevisst på hva du ønsker. Vær tydelig med å formidle det.

Om han sier noe du tar deg nær av, så gi beskjed tilbake med en gang.

"Matmons? Jeg er 10 kg undervektig. Klapp igjen smella og tenk på din egen vekt.".

Du må rett og slett få deg litt mer bein i nesa, jente. Ikke la deg herje med. Ikke la følelsene ta fullstendig overhånd. Og gjør noe i forhold til spisingen din om det er som flere av oss misstenker.