Baby på snart 2 som skriker så huset nesten rister! Mødre/fedre, hjelp meg.

[AnonymBruker]

Har ei jente på snart to som bare blir verre og verre å legge.

Men igår er den verste dagen til nå. Hun har sovet hos sin farmor hele helgen, og når hun kom hjem på søndag og vi skulle legge henne for kvelden, var al greit. Men så våknet hun i halv 12 tiden og skulle ikke sove mer.

Hun var kanon trøtt, men sove, var det ikke snakk om.

Om vi satt inne hos henne, var alt ok. Men når vi går ut, blir hun illsint og hysterisk. Hun skriker så høyt at naboene må jo tro at vi mishandler denne lille jenta.

Dette holdt på til 4 inatt. Så sovnet hun, Altså, hun var ikke våken og skrek fra halv 12 til fire. Hun sovnet innimellom, for så å starte skrikingen igjen...

Alt var ok om vi var inne hos henne eller hun fikk komme opp.

Nå ser det ut som at det starter igjen,,, Akkurat nå er det klage hyling som pågår, men om dette fortsetter, er jeg redd at det kommer til å bli som igår. Altså, fra klage hyl til hysterisk skriking. Men vondt, det har hun ikke.

Når vi går inn til henne, begynner hun bare å tulle og smile.

Igår derimot når vi kom inn, ville hun bare komme opp å "klenge".

Hun er i fin form og sprudlende glad på dagen.

Dette er heller ikke første eller tiende gang hun våkner sent/midt på natten for å ville komme opp. Men igår var det hysterisk. Jeg er faktisk litt sjokkert over at ingen av naboene ringte til politiet.. Uff..

Jeg visste heller ikke at en toåring kunne skrike så høyt.

Noen som har erfaring med liknende hendelser? Hva tenker dere om dette? Hva skal jeg/vi gjøre om det blir det samme som igår kveld/natt?

Nå skal det sies at mannen har så og si alltid plukket henne opp om hun har villet komme opp, selv om jeg har sagt nei. Jeg tenker at kanskje det er en liten finger med i spillet at hun tok så av igår når hun ikke ble plukket opp?

Anonym poster: 69aaf55522550f5483937cc34aa03d66

[Nalaya]

Jeg har ikke barn selv så kan ikke så mye om akkuratt dette Men det høres ut som om hun har lært at å skrike gjør at hun får den oppmerksomheten hun vil ha. Sånn hvis hun begynner å tulle med en gang dere går inn til henne.

Så lenge det ikke er noe fysisk galt med henne så ville jeg bare latt henne gråte en natt for å se om hun ga seg når hun skjønte at det ikke ble mer oppmerksomhet ut av det. Men selfølgelig følge med på henne at hun har det "bra".

Læringsprinsipper er ganske like om man er menneske, hund eller apekatt Hunden min bjeffet mye, og lærte at han fikk min oppmerksomhet av det. Så det måtte en stund med ørepropper og konstant ignorering til før han ga seg med den uvanen.

Måtte bare legge til: Dere er sikre på at hun ikke har opplevd noe skummelt hos bestemor som gjør at hun blir redd om kvelden?

Endret 28. januar 2013 av Nalaya

[Gjest Gjest]

Ville ha tatt henne opp og lagt henne i min seng jeg. Da sover både mor og barn godt.

[AnonymBruker]

Ville ha tatt henne opp og lagt henne i min seng jeg. Da sover både mor og barn godt.

Selvsagt kan vi det. Problemet er bare at da får ingen sove. Hun snur og vender på seg. Leggeer seg på hode mitt, sparker pappaen i anikte. Kryper over en av oss og slik fortette det. Så det ender med at verken vi eller hun klager å sovne helt.

ts

Anonym poster: 69aaf55522550f5483937cc34aa03d66

[Binta Ba]

De få gangene dette har skjedd her, for det har skjedd 3 ganger og ca to-tre kvelder på rad hver gang, har jeg egentlig bare lagt meg inne hos henne i min seng til hun har sovnet. Kun en av gangene har hun da våknet opp igjen, og begynt å hyle.

Hun er bare rett over to år, men språket hennes er godt nok til at hun greide å si "mamma ikke gå, mamma ikke gå, mamma hjemme, mamma senga, mamma hjemme" mellom hikstene.

Det er for MIN del nok grunn til å ikke utføre noen skrikekur..

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv så kan ikke så mye om akkuratt dette Men det høres ut som om hun har lært at å skrike gjør at hun får den oppmerksomheten hun vil ha. Sånn hvis hun begynner å tulle med en gang dere går inn til henne.

Så lenge det ikke er noe fysisk galt med henne så ville jeg bare latt henne gråte en natt for å se om hun ga seg når hun skjønte at det ikke ble mer oppmerksomhet ut av det. Men selfølgelig følge med på henne at hun har det "bra".

Læringsprinsipper er ganske like om man er menneske, hund eller apekatt Hunden min bjeffet mye, og lærte at han fikk min oppmerksomhet av det. Så det måtte en stund med ørepropper og konstant ignorering til før han ga seg med den uvanen.

Måtte bare legge til: Dere er sikre på at hun ikke har opplevd noe skummelt hos bestemor som gjør at hun blir redd om kvelden?

Igår smilte og lo hun ikke når vi kom inn. Da ville hun komme opp. Det endte m,ed at en av oss satt oss ned på huk med sengen og klemte henne inntil oss. Hun holdt fast hun også. Og som jeg sa ista, alt er OK så lenge vi er der, men når vi gikk skrek hun så huset nesten ristet. Fikk skikkelig vondt av henne stakkars, men ville ikke ta henne opp heller siden jeg er litt redd for at dette er grunnen til at hun ikke vil ligge på rommet sitt(at pappaen har tatt henne opp hele tiden).

Men idag har det bare vært klagehyl, men når vi kommer inn, smiler og tuller hun. Helt frem til nå... Nå starter det. Pappaen er inne hos henne og jeg søker råd her. Jeg hører at hun begynner å gå fra klagehyl til leiseghyl. Hun har fått mat, så hun er god og mett. Ingenting annerledes med maten idag. Hun er frisk og fin i formen. Bæsjet har hun også gjort idag..

Når det kommer til bestemor.. Vel, tanken har slått meg, men vet ikke helt om jeg skal ta det "steget" hvor jeg spør. I tilfelle det ikke har noe med turen hennes dit å gjøre....

ts

Anonym poster: 69aaf55522550f5483937cc34aa03d66

[Nalaya]

Igår smilte og lo hun ikke når vi kom inn. Da ville hun komme opp. Det endte m,ed at en av oss satt oss ned på huk med sengen og klemte henne inntil oss. Hun holdt fast hun også. Og som jeg sa ista, alt er OK så lenge vi er der, men når vi gikk skrek hun så huset nesten ristet. Fikk skikkelig vondt av henne stakkars, men ville ikke ta henne opp heller siden jeg er litt redd for at dette er grunnen til at hun ikke vil ligge på rommet sitt(at pappaen har tatt henne opp hele tiden).

Men idag har det bare vært klagehyl, men når vi kommer inn, smiler og tuller hun. Helt frem til nå... Nå starter det. Pappaen er inne hos henne og jeg søker råd her. Jeg hører at hun begynner å gå fra klagehyl til leiseghyl. Hun har fått mat, så hun er god og mett. Ingenting annerledes med maten idag. Hun er frisk og fin i formen. Bæsjet har hun også gjort idag..

Når det kommer til bestemor.. Vel, tanken har slått meg, men vet ikke helt om jeg skal ta det "steget" hvor jeg spør. I tilfelle det ikke har noe med turen hennes dit å gjøre....

ts

Anonym poster: 69aaf55522550f5483937cc34aa03d66

Huff, vanskelig det der! Håper noen med barn kommer med gode tips <3

[Teriyaki]

Hehe, her ble jeg først relativt irritert, og skulle til å si at dette var helt håpløst å gjøre på en så liten jente, og at dere bare måtte la henne få nærheten hun trengte..Men så innså jeg at hun er snart to ÅR, ikke to måneder..

Men vet egentlig ikke om jeg har noen råd..Her går det ganske greit å legge han ned og gå rett ut. Begynner han å gråte går vi rett inn igjen, stryker han over håret til han roer seg, sier god natt og går ut igjen. Det tar aldri mer enn 30 min å legge for tiden, men stort sett tar det 10 min totalt (inkludert tiden han bruker på 200 ml junior-melk).

Det beste jeg kan komme på er å gjøre slik vi gjør det med vår. Gi henne flaske hvis hun får det, syng nattasang, legg henne ned og si natta. Gå ut av rommet. Så fort hun begynner å gråte, gå inn, ro henne og gå ut igjen. Aldri la henne skrike alene, hun må lære det at dere kommer så fort hun gråter slik at hun blir trygg selv om hun er alene. Hun virker sterk i viljen, og er kanskje engstelig, så det vil nok ta en stund, men jeg tror at dersom dere er konsekvente både på å ikke sitte inne hos henne så hun får tulle og showe foran dere, og at dere alltid går inn så fort hun begynner å gråte, så vil det bli gradvis bedre.

Edit: Blir det for ille gråt tenker jeg at dere bare må la henne sovne inntil dere før dere legger henne ned. Er hun ikke trygg enda til å sovne alene så er hun ikke trygg. Da er det mye bedre at dere gir henne god nærhet. Her tok vi ikke "kampen" før jeg visste han var trygg, og det var aldri slik hysterisk gråt slik du skisserer.

Endret 28. januar 2013 av Teriyaki

[Binta Ba]

Enig med Teriyaki. Man kjenner egne barn best, og hører gjerne om det er "vanskelig-gråt" eller virkelig engstelig hyling. Og den sistnevnte er ikke gøy..

Barn er små individer. Noen ganger liker vi voksne å ligge alene, andre ganger ikke. Noen ganger vil vi gjerne gå til sengs til vanlig tid, andre ganger er vi stressa og slitne, og bare..ja.

[AnonymBruker]

Igår smilte og lo hun ikke når vi kom inn. Da ville hun komme opp. Det endte m,ed at en av oss satt oss ned på huk med sengen og klemte henne inntil oss. Hun holdt fast hun også. Og som jeg sa ista, alt er OK så lenge vi er der, men når vi gikk skrek hun så huset nesten ristet. Fikk skikkelig vondt av henne stakkars, men ville ikke ta henne opp heller siden jeg er litt redd for at dette er grunnen til at hun ikke vil ligge på rommet sitt(at pappaen har tatt henne opp hele tiden).

Men idag har det bare vært klagehyl, men når vi kommer inn, smiler og tuller hun. Helt frem til nå... Nå starter det. Pappaen er inne hos henne og jeg søker råd her. Jeg hører at hun begynner å gå fra klagehyl til leiseghyl. Hun har fått mat, så hun er god og mett. Ingenting annerledes med maten idag. Hun er frisk og fin i formen. Bæsjet har hun også gjort idag..

Når det kommer til bestemor.. Vel, tanken har slått meg, men vet ikke helt om jeg skal ta det "steget" hvor jeg spør. I tilfelle det ikke har noe med turen hennes dit å gjøre....

ts

Anonym poster: 69aaf55522550f5483937cc34aa03d66

Jeg har ikke et barn som er i den alderen, men får helt vondt av å høre dette, og jeg håper de deres del stedet ikke er noe bestemoren har gjort!

Men hvis hun virker oppriktig lei seg og ønsker nærhet, hva med å prøve å gi henne dette da hun ber om det en stund og se om hun blir tryggere?

Mitt tantebarn var ofte klengete og hylgråt for "ingenting" da hun hadde vært hos sin far (min søster og barnefaren er skilt, de ble skilt før barnet ble født). Jeg tror ikke hn gjorde henne noe vondt, men jeg tror ikke han ga henne noe særlig oppmerksomhet, og jeg tror hun ble utrygg, særlig fordi pappa'n fant ei dame med tre større gutter og disse plagede henne en del, kom hjem med blåmerker og var ofte sår og hadde merker som tydet på at bleier ikke var skiftet så ofte og tydelig ikke vasket den tiden hun var der. Huff, nå vil ikke jeg sammenligne situasjonene, det er bare det eneste situasjonen jeg vet om der 2-3 åringer har reagert sånn.

Anonym poster: 45d51fc8b9eeb1baf87021c9fcde9a93

[AnonymBruker]

Jeg har ikke et barn som er i den alderen, men får helt vondt av å høre dette, og jeg håper de deres del stedet ikke er noe bestemoren har gjort!

Men hvis hun virker oppriktig lei seg og ønsker nærhet, hva med å prøve å gi henne dette da hun ber om det en stund og se om hun blir tryggere?

Mitt tantebarn var ofte klengete og hylgråt for "ingenting" da hun hadde vært hos sin far (min søster og barnefaren er skilt, de ble skilt før barnet ble født). Jeg tror ikke hn gjorde henne noe vondt, men jeg tror ikke han ga henne noe særlig oppmerksomhet, og jeg tror hun ble utrygg, særlig fordi pappa'n fant ei dame med tre større gutter og disse plagede henne en del, kom hjem med blåmerker og var ofte sår og hadde merker som tydet på at bleier ikke var skiftet så ofte og tydelig ikke vasket den tiden hun var der. Huff, nå vil ikke jeg sammenligne situasjonene, det er bare det eneste situasjonen jeg vet om der 2-3 åringer har reagert sånn.

Anonym poster: 45d51fc8b9eeb1baf87021c9fcde9a93

Himmel og hav! Hva sa moren (din søster) til dette? Hvor store var disse guttene iforhold til henne?

ts

Anonym poster: 69aaf55522550f5483937cc34aa03d66

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med legevakt. Men der var det ingen svar å få. Eneste hun sa var at det tydet jo på at det var noe.

Vel, pappaen var inne med henne på rommet og satte på et nattlys. Og nå sover hun.

Er dette et tegn på at hun har fått natteskrekk? Søkte litt rundt på nette hvor jeg fant andre som skrev at de hadde barn som var rundt to, som plutselig hadde fått natteskrekk.

I såfall, syns jeg at det er litt spesielt at dette kan komme så "ut av det blå". Men nå er ikke jeg noen barnelege, så...

Hva sier dere? Terkey (eller hva du heter ) Du er vel jordmor? Hva sier du?

Anonym poster: 69aaf55522550f5483937cc34aa03d66

[lille-lure]

Her er vi avhengig av søvn til tusen alle 3 for å fungere. Om det skjer her kommer jenta vår opp til oss til hun er rolig, eller så legger vi oss sammen med henne. Da roer hun seg og sovner. For oss virker det som om det er trygghet hun trenger og da gir vi henne mye av det i det det holder på som værst.

[AnonymBruker]

Hva sier dere? Terkey (eller hva du heter ) Du er vel jordmor? Hva sier du?

Anonym poster: 69aaf55522550f5483937cc34aa03d66

Mener du Teriyaki? Hun er sykepleierstudent.

Anonym poster: 2fb56fa2ef3fa67eb1980d9d44529f4d

[AnonymBruker]

BABY faktisk...

Kan dere ikke bare sitte inne hos henne til hun sovner da? Høres jo ut som hun har mareritt og trenger litt trøst og trygghet!

Anonym poster: 7a00adcbeddc4373533d7a1838584195

[Jubatus]

Det høres ut som om hun ønsker å føle tryggheten ved å ha dere der. For meg ville det mest logiske da være å gi henne det hun trenger nå, og så vil det sannsynligvis gå over etter en stund. Siden barnet er urolig når hun ligger i deres seng, så er det kanskje et alternativ å ha en madrass på gulvet inne hos dere en periode? Så kan hun ligger der?

[pusla]

Vi har ikke hatt så ekstreme tilfeller her,men det har vært netter hvor tulla gråter veldig sårt og vil ha mamma der. Hvis jeg blir usikker på om hun trenger tryggheten så har jeg vært inne hos henne til hun sovner. Et par netter har jeg liggi på gulvet der inne på feltmadrass. Har ikke blitt noen vane av det, er som regel et par netter innimellom. Tror de trenger litt trygghet disse toåringene, det skjer jo enormt mye i denne alderen og det kan jo være drømmer også.

[Marsipan]

Er det første gangen hun har vært borte fra dere en hel helg? Kanskje trenger hun bare bekreftelse på at dere er der, og er tilgjengelige for henne.

Snakk med farmor, og hør om det har skjedd noe i helgen. Pass bare på å spørre uten bebreidelser, det trenger jo ikke være farmors skyld dette her! Kanskje har hun hatt mareritt som henger i, kanskje har hun blitt skremt av noe, eller rett og slett lengtet veldig hjem. Det er ofte ting som for oss virker bittesmå som utløser sånne store reaksjoner.

Toårsalderen er spesielt sårbar, og personlig ville jeg strukket meg langt for å gi henne tryggheten hun trenger akkurat nå.

Hvis dere er redde for hva naboene tror, snakk med dem og forklar situasjonen, så er ihvertfall den bekymringen ute av verden

Lykke til!

[calleyla]

jeg mener at du skal ikke gå inn på rommet , hver gang når barne skriker.

Vi hører godt forskjell på syteskriking å på når de faktisk har vondt.

vist du synes selv at nattlyset fungerte er dette bra, kan bare være at hun er mørkredd.Jeg har allikevel ville gått inn til henne når hun er rolig også, bare se til henne, å gå ut igjen, vist hun ikke gråter kan du vente, si 10 minutter før du går inn igjen, vær stille , bare se inn til henne, sånn at hun vet at du er der-å ikke drar fra henne.

vist hun skriker kan du gjøre det samme bare med mindre tid, si 2 minutter og se til henne, vist hun står i sengen kan du legge henne ned.ikke snakk å så gå ut igjen, vente noen minutter for så å gjenta det hele.slik gjorde jeg selv det

vist hun er vant til å bli tatt opp vet hun jo dette, å da gråter hun til hun får viljen sin å pappaen (?) kommer.( dette var vaaanlig hjemme hos oss)

jeg har og hørt om de som har stilt en stol på rommet til barnet, så de sitter der å venter til de sover.da også å legge barnet ned vist det reiser seg opp.

skriking og hysterisk gråt er forskjellig, jeg mener ikke at barne skal ligge å hyle til det blir blå, da må du selvfølgelig roe ned barnet før du går ut og inn av rommet.

En ting til er faste legge rutiner.med f.eks kveldsmat, barne-tv, bading, lesing i bok, pusse tenner, kose tid ?etc. ha faste rutiner slik at barne vet at det skal legge seg føøøør det skal det

Når min sønn var to, slet vi med at han sto opp HELE tiden, å gråt når vi kom å la han i sengen igjen, han ville ikke legge seg, det var et ork for oss etter noen turer opp til 2 etasjen, når vi var i kjelleren ( vi bodde i et åpent hus (halvetasjer) så det var ikke 3 separate etasjer. men allikevel å høre han utenfor rommet sitt, for så å gå opp å legge han, opp å ned og opp å ned.vi var begge i jobb så dette ble slitsomt. men en kveld bestemte vi oss for å gå opp anen hver gang , å vi holdt på hver kveld til han sovnet, i 3 dager.men så gav det seg, heldigvis.

å gi noen oppskrift på hvordan man skal håndtere de forskjellige situasjonene er vanskelig, det er mye forskjellig å ta hensyn til.du kjenner ditt barn best. håper virkelig du finner en løsning som passer for deg å ditt barn

Endret 28. januar 2013 av calleyla

[charactouy]

Her tar vi alltid opp barnet (20mnd) når det gråter og det tydelig er noe - selv når vi ikke helt ser hva det er. Lørdag var barnet i seng ca 1915 (vanlig tid), styret mye i senga og begynte etter hvert å gråte. Vi tok barnet ned i stua, lekte litt, hørte litt musikk, koste litt med ei flaske, skiftet bleie og la barnet igjen etter en stund - og barnet sovnet tvert. Sannsynligvis var det bare ikke helt trøtt nok til å sovne, og trengte litt mer våkentid (hadde sovet litt i bilen på tur hjem like før kveldsmaten). I går og i kveld, la barnet seg helt uten protester og uro, til tross for at det fikk stå opp på lørdag.

Jeg tror at barn som blir tatt opp når det er noe "galt" (sykdom, ikke trøtt nok til å sove, tannsmerter, utrygghet), lærer at det får komme opp ved behov - og ikke at det kan trasse seg til å stå opp når det vil.