AnonymBruker Skrevet 28. januar 2013 #1 Skrevet 28. januar 2013 Ville du for eksempel gitt omsorgen til andre om det var bedre for barnet? Anonym poster: bec225f42aa1aa7f0c63f4b537889efa
attegløyma Skrevet 28. januar 2013 #2 Skrevet 28. januar 2013 (endret) Ja, om eg meinte det var best så. Trur eg ville gjort alt for han, men mulig det er fordi han er så liten og heilt hjelpelaus uten vaksne som passe på han. Endret 28. januar 2013 av attegløyma
Gjest Purple Haze Skrevet 28. januar 2013 #3 Skrevet 28. januar 2013 Tror ikke det er en ting jeg ikke ville gjort for ungene mine, om det sto i min makt. Selv om mine er voksne nå, strekker jeg meg det jeg kan for å bidra og hjelpe der jeg kan. 1
Brunhilde Skrevet 28. januar 2013 #4 Skrevet 28. januar 2013 Tror ikke det er en ting jeg ikke ville gjort for ungene mine, om det sto i min makt. Selv om mine er voksne nå, strekker jeg meg det jeg kan for å bidra og hjelpe der jeg kan. Omtrent der er jeg også!
gemini Skrevet 28. januar 2013 #5 Skrevet 28. januar 2013 (endret) Ja, det ville jeg. Men jeg kan ikke helt se situasjonen for meg. Barna er jo knyttet til oss og vil være hos oss. Hvis jeg plutselig ble sprø og ikke kunne ivareta barna.. Da ville jeg vel vært så sprø at jeg ikke ville overlate ansvaret heller. Hm. Ville kuttet av en arm for dem om det måtte være nødvendig. Endret 28. januar 2013 av gemini
Gjest Gjest Skrevet 29. januar 2013 #6 Skrevet 29. januar 2013 Jeg kunne død for mine barn og gjort alt i min makt for at di skulle hatt det best mulig. Min eldste flyttet til sin far for 5 år siden for jeg ble hjemløs og var i en dårlig fatning i hodet mitt den gangen,å da tok jeg et valg om at faren var mere skikket til å ha han en meg. ( han Eide egen bolig,god kontakt med foreldra sine,fast jobb og bedre psyke) tøft valg men det var for hans beste. (Selv om jeg blir dømt dag inn og dag ut enda av "venner" for det jeg gjorde. Var vondt å måtte gi opp på en måte,men er glad for det den dag i dag,han har vært en flott pappa og barnet hadde aldri hatt det bra med meg den perioden. Senere år har det blitt 50/50 deling når jeg fikk orden på livet og er nå en flott mamma
Petalouda Skrevet 29. januar 2013 #7 Skrevet 29. januar 2013 Tror ikke det er en ting jeg ikke ville gjort for ungene mine, om det sto i min makt. Selv om mine er voksne nå, strekker jeg meg det jeg kan for å bidra og hjelpe der jeg kan. Omtrent der er jeg også! Me too. Det er ikke grenser, selvom de er voksne. Menneh ... "hjelp" er relativt da. Jeg syr ikke puter under armene på dem lissom.
Brunhilde Skrevet 29. januar 2013 #8 Skrevet 29. januar 2013 (endret) Me too. Det er ikke grenser, selvom de er voksne. Menneh ... "hjelp" er relativt da. Jeg syr ikke puter under armene på dem lissom. Enig med deg, det er forskjell på å støtte og å sy puter under armene på. Jeg gjør det første, men ikke det andre. De må få leve sitt liv og gjøre sine erfaringer, men jeg støtter gjerne hvis et valg var feil og litt omsorg kan hjelpe. Endret 29. januar 2013 av Brunhilde
Petalouda Skrevet 29. januar 2013 #9 Skrevet 29. januar 2013 Enig med deg, det er forskjell på å støtte og å sy puter under armene på. Jeg gjør det første, men ikke det andre. De må få leve sitt liv og gjøre sine erfaringer, men jeg støtter gjerne hvis et valg var feil og litt omsorg kan hjelpe. Nemlig. Er bare det at vi som har eldre unger gjerne oppleves som grusomt slemme av de som ikke har kommet lengre enn småbarnsforeldrestadiet he he 1
Brunhilde Skrevet 29. januar 2013 #10 Skrevet 29. januar 2013 Nemlig. Er bare det at vi som har eldre unger gjerne oppleves som grusomt slemme av de som ikke har kommet lengre enn småbarnsforeldrestadiet he he :D Du har helt rett! :heks
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå