Baby og to hunder.

[AnonymBruker]

Heisann.

Er gravid for første gang, og vi har to hunder fra før av. En whippet og papillon.

Er ute etter hva folk mener om situasjonen vi er i, med det at vi er uenige om å beholde begge eller ha en hund mindre.

Jeg vil ha en hund mindre, da tenker jeg på papillonen som har lett for å knurre hvis man forstyrrer henne på feil tid, som når hun sover eller spiser.

Jeg vil også gjerne finne ett nytt hjem til henne da hun er en stresset hund, og påvirker Whippeten til å bli urolig.

Har hatt whippeten alene noen ganger, og merker hun blir roligere bare da.

Jeg kommer ikke til å slappe av med ett barn som kryper rundt og en hund som kan vise aggresjon, dermed vil jo jeg være i en stresset modus... som heller ikke er bra.

Saken med han er jo at han har hørt at hunder kan endre seg når en baby kommer i hus. Men jeg mener at sjangsene for det med to hunder ikke er realistiske.

Og tenker spesielt på aggresjon til papillon, hun har vært sånn fra valp, og uansett hva vi gjorde for å plukke det vekk så gikk det ikke. Tror ikke det bare forsvinner, i verste fall kan det jo kanskje bli verre?

Jeg vil da heller finne ett nytt hjem til henne, som da også gir oss en sjangse å jobbe med whippeten for å få henne roligere og plukke vekk litt uvaner FØR babyen kommer... så man ikke ender opp med å måtte sende vekk begge.

Noen som har erfaringer med baby og to hunder (eller flere for den saks skyld)?

Jeg vil nu tro at det beste er å IKKE ta sjangse med en hund som er av den litt aggresive typen... hun har aldri bitet noen.... men jeg har ikke planer om å se om hun gjør det med ungen plutselig... Og jeg vil gjerne at den andre hunden får muligheten til å roe litt ned, hun er en gla og munter hund, men kan utrykke det litt brått og klumsete.

Anonym poster: 0f99f3345c358db08280ebb2627f47e6

[AnonymBruker]

For en dårlig planlegging. Dette burde dere tatt med i beregningen når dere skaffet dere to hunder.

Anonym poster: f2d9d34a7b940dc61de8d582b0f1d549

[AnonymBruker]

For en dårlig planlegging. Dette burde dere tatt med i beregningen når dere skaffet dere to hunder.

Anonym poster: f2d9d34a7b940dc61de8d582b0f1d549

Vet du, det er ikke det jeg spurte om info angående i det hele tatt. Du vet faktisk ikke noe om oss eller livet våres, så ikke sitt å tro noe annet.

Jeg spør om råd og evnentuelt andres sin erfaring med dette, for å gjøre det beste med situasjonen man er i NÅ... for ting blir ikke alltid som planlagt. Så du kan holde dine meninger for deg selv, for de betyr svært lite når du faktisk ikke vet noe mer enn det jeg har skrevet så langt.

Anonym poster: 0f99f3345c358db08280ebb2627f47e6

[Alice123]

Prøv så godt det lar seg gjøre å omplassere papillonen ASAP. Husk å ha med i annonsen at de som overtar ikke bør ha andre hunder eller små barn.

finn.no

omplassering.no

http://www.fod.no/

Endret 28. januar 2013 av Alice123

[AnonymBruker]

Prøv så godt det lar seg gjøre å omplassere papillonen ASAP. Husk å ha med i annonsen at de som overtar ikke bør ha andre hunder eller små barn.

finn.no

omplassering.no

http://www.fod.no/

Ja er jo det jeg også mener, og så klart blir det til ett sted uten andre hunder eller barn:) Og det er nok det det blir til... tar ingen sjangser når det kommer til slikt. Vil bare få andre sine meninger som ikke sitter med følelsene til hunden som kan forstyrre^^

Anonym poster: 0f99f3345c358db08280ebb2627f47e6

[Alice123]

Så lenge hunden kommer til et godt hjem, så er det til det beste. Det er sikkert ikke så stas for pappilonen din heller, å ha en stressa Whippet, en klåfingret baby og en stressa matmor

Ønsker deg og hundene dine lykke til

[Gjest Gjest]

Vet du, det er ikke det jeg spurte om info angående i det hele tatt. Du vet faktisk ikke noe om oss eller livet våres, så ikke sitt å tro noe annet.

Jeg spør om råd og evnentuelt andres sin erfaring med dette, for å gjøre det beste med situasjonen man er i NÅ... for ting blir ikke alltid som planlagt. Så du kan holde dine meninger for deg selv, for de betyr svært lite når du faktisk ikke vet noe mer enn det jeg har skrevet så langt.

Anonym poster: 0f99f3345c358db08280ebb2627f47e6

Om du ikke takler andres meninger er det neppe en god idé å legge ut en problemstilling på et diskusjonsforum. Vi har bikkjer. Da det kom en unge måtte vi leve med bikkjer og unge, fordi når man tar til seg en hund har man påtatt seg et ansvar. Det finnes mange som tilbyr hjelp til problemhunder, bare å google. De kan komme hjem til deg eller møte deg andre steder. Ikke bare gi problemet dere har skapt videre.

[Gjest Violetta]

.

Endret 28. januar 2013 av Violetta

[Gjest Violetta]

.

[AnonymBruker]

Om du ikke takler andres meninger er det neppe en god idé å legge ut en problemstilling på et diskusjonsforum. Vi har bikkjer. Da det kom en unge måtte vi leve med bikkjer og unge, fordi når man tar til seg en hund har man påtatt seg et ansvar. Det finnes mange som tilbyr hjelp til problemhunder, bare å google. De kan komme hjem til deg eller møte deg andre steder. Ikke bare gi problemet dere har skapt videre.

Det er ikke snakk om å gi ett problem videre, jeg har full tro at sammen med en voksen, hundevant eier så kan hun få det veldig fint, men jeg er usikker på henne sammen med småbarn. Ja man har ansvar for hunder man skaffer, men man har også, og i mitt syn, ett større ansvar for babyen som kommer. Og å ta en sjangse som kan ende med at babyen blir bitt, nei det er ikke verdt det.

Jeg takler fint meninger folk kommer med, når det gjelder det jeg faktisk spør om, i dette tilfellet over så antok personen noe som hun faktisk ikke kan vite noe sikkert om, så hvorfor kommentere det da, så da sier jeg jo bare ifra (som jeg også har lov til på ett forum) at den delen har jeg ikke forklart, og det er ikke det saken gjelder:) Når det gjelder det siste du nevner, så tror jeg ikke det er noe større utvalg av det her vi bor. Og om det så var så koster det sikkert, og spesielt med tanke på at det kommer ett nytt familiemedlem som trenger diverse som også koster, så er ikke sikkert man har mulighet til å kjøpe den hjelpen.

Men jeg skjønner den at har man skaffer hund så følger det ansvar, og hadde det ikke vært for aggresjonen hunden viser så hadde jeg gjort mitt beste med begge hundene.... men det er akkurat det, at hunden har da dette problemet. Men har man to hunder som ikke viser noe tegn til aggresjon og greier, så klart da er jo saken noe annet, da kan det hele gå helt fint.

Anonym poster: 0f99f3345c358db08280ebb2627f47e6

[Gjest Gjest]

Hva med å heller bare passe på at ungen ikke får anledning til å plage hunden? La hunden få et litt stort bur ("hule") den kan søke tilflukt i, evt tvinges til å søke tilflukt i, bak lukket dør når det trengs. Du kan også bruke lekegrind til barnet og montere trappegrinder i døråpninger, slik at du kan dele huset mellom barn og hunder, uten å stenge dem helt ute, når du ikke har anledning til å holde øye med dem. Du skal uansett hvor trygg du føler deg på hunden ALDRI la barn være med en hund uten tilsyn. D.v.s. at du ikke engang skal snu ryggen til. Barn kan være usannsynlig slemme med dyr, og selv den snilleste og mest balanserte hund kan glefse til når mors lille prins eller prinsesse invaderer hundens personlige sone og utsetter den for smerte eller ubehageligheter. Det er den virkeligheten vi andre (ansvarlige voksne) med hund og barn forholder oss til når vi organiserer hverdagen vår.

Det er helt normalt for en hund å knurre, og det er nødvendig at den får gi det signalet. Du skal faktisk være glad du har en hund som kommuniserer så tydelig. Min ene kan ikke lage knurrelyd, flekker ikke tenner, og er helt avhengig av at folk og andre hunder klarer å lese resten av det (for et utrent øye) relativt utydlige kroppsspråket hans. Han har bitt innpåslitne, fremmede "klappere" på gaten ved flere anledninger. Hunden er ellers snill som et lam med kvinner og barn, og menn den kjenner. Den logrer vilt og legger seg på rygg inntil gjerdet for å bli klappet av barna i barnehagen. Barnet mitt får klatre på den og ta fra den både tyggeleker og ball uten at den blir irritert. Den snur seg og ser på meg når det iblant blir for mye stress med barnet, og da er det ytterst viktig at jeg er der, ser det og fanger det opp, fordi hunden stoler på at jeg ordner op når den ber om det. Om jeg ikke er tilgjengelig for hunden i den situasjonen kan det jo en dag hende at den finner ut at den må ordne opp selv..

Min andre, som knurrer med en gang hun føler seg truet, har aldri måttet gå til det skritt å bite noen for å holde dem unna. Men selv om hun gir fra seg lyd kan jeg jo ikke stole på at barnet respekter grensene hennes, så de to får heller aldri være sammen uten direkte tilsyn.

(Og før dette blir en avsporingsdiskusjon om "farlige" hunder: Hunden er ikke redd kvinner og barn, bare menn. Menn og gutter i puberteten eller eldre ("lukter" androgene hormoner, som trigger hunden min) skal vite bedre enn å rase innpå en fremmed hund i bånd, i full fart, med blottede tenner, og bøye seg over den mens de stirrer den i øynene og beveger hånden hurtig mot hodet dens. De har bare seg selv å takke når de blir bitt i en sånn situasjon.)

[Gjest Gjest]

Det jeg prøver å si er at du ikke kan ta større sjanser med babyen og whippeten enn med babyen og papillonen. Mitt råd er derfor å beholde begge eller ingen av hundene, og om du velger å beholde dem, passe like godt på som du vet du ville gjort med en schäfer og en rottweiler i hus.

[AnonymBruker]

Hva med å heller bare passe på at ungen ikke får anledning til å plage hunden? La hunden få et litt stort bur ("hule") den kan søke tilflukt i, evt tvinges til å søke tilflukt i, bak lukket dør når det trengs. Du kan også bruke lekegrind til barnet og montere trappegrinder i døråpninger, slik at du kan dele huset mellom barn og hunder, uten å stenge dem helt ute, når du ikke har anledning til å holde øye med dem. Du skal uansett hvor trygg du føler deg på hunden ALDRI la barn være med en hund uten tilsyn. D.v.s. at du ikke engang skal snu ryggen til. Barn kan være usannsynlig slemme med dyr, og selv den snilleste og mest balanserte hund kan glefse til når mors lille prins eller prinsesse invaderer hundens personlige sone og utsetter den for smerte eller ubehageligheter. Det er den virkeligheten vi andre (ansvarlige voksne) med hund og barn forholder oss til når vi organiserer hverdagen vår.

Det er helt normalt for en hund å knurre, og det er nødvendig at den får gi det signalet. Du skal faktisk være glad du har en hund som kommuniserer så tydelig. Min ene kan ikke lage knurrelyd, flekker ikke tenner, og er helt avhengig av at folk og andre hunder klarer å lese resten av det (for et utrent øye) relativt utydlige kroppsspråket hans. Han har bitt innpåslitne, fremmede "klappere" på gaten ved flere anledninger. Hunden er ellers snill som et lam med kvinner og barn, og menn den kjenner. Den logrer vilt og legger seg på rygg inntil gjerdet for å bli klappet av barna i barnehagen. Barnet mitt får klatre på den og ta fra den både tyggeleker og ball uten at den blir irritert. Den snur seg og ser på meg når det iblant blir for mye stress med barnet, og da er det ytterst viktig at jeg er der, ser det og fanger det opp, fordi hunden stoler på at jeg ordner op når den ber om det. Om jeg ikke er tilgjengelig for hunden i den situasjonen kan det jo en dag hende at den finner ut at den må ordne opp selv..

Min andre, som knurrer med en gang hun føler seg truet, har aldri måttet gå til det skritt å bite noen for å holde dem unna. Men selv om hun gir fra seg lyd kan jeg jo ikke stole på at barnet respekter grensene hennes, så de to får heller aldri være sammen uten direkte tilsyn.

(Og før dette blir en avsporingsdiskusjon om "farlige" hunder: Hunden er ikke redd kvinner og barn, bare menn. Menn og gutter i puberteten eller eldre ("lukter" androgene hormoner, som trigger hunden min) skal vite bedre enn å rase innpå en fremmed hund i bånd, i full fart, med blottede tenner, og bøye seg over den mens de stirrer den i øynene og beveger hånden hurtig mot hodet dens. De har bare seg selv å takke når de blir bitt i en sånn situasjon.)

Er nok mulig de tingene du nevner. Og er enig i at man aldri skal la barnet være alene med noen hunder uansett hvor snille de kan virke, som feks våres andre hund. Men jeg er jo naturlig nok litt ekstra skeptisk til papillonen da... siden hun kan være veldig furten for å si det sånn... og vi voksne lar henne jo være når hun legger seg og greier, men ett barn vil jo ikke kunne vite dette med det første. Og ja jeg kan jo følge med og alltid passe på... men som sagt, dette er nytt territorium for meg, tenker at det kanksje vil være med på å skape stress når jeg føler jeg hele tiden må være på vakt og er nervøs, men kan jo ikke vite hvordan det blir før man er der sånn sett.... Kommer til å følge med whippeten også så klart, men er da altså ekstra redd angående papillonen. Synes det hele er vanskelig, er jo glad i begge hundene og vil det beste for dem, samtidig som at jeg må tenke på babyen som kommer, som i seg selv er nytt, spennende og skummelt^^ Men takk for ett godt svar, fint å få høre om andre sin erfaring og muligheter på hvordan man kan få ting til å funke.

Anonym poster: 0f99f3345c358db08280ebb2627f47e6

[AnonymBruker]

Det jeg prøver å si er at du ikke kan ta større sjanser med babyen og whippeten enn med babyen og papillonen. Mitt råd er derfor å beholde begge eller ingen av hundene, og om du velger å beholde dem, passe like godt på som du vet du ville gjort med en schäfer og en rottweiler i hus.

Joda jeg tok den, og ser litt nyere på det hele sånn.

Anonym poster: 0f99f3345c358db08280ebb2627f47e6

[Gjest Gjest]

Med lekegrind, dørgrinder og bur trenger du ikke være stresset. Så lenge hunden ikke blir helt tilsidesatt, men får kos, turer og tid i fanget på sofaen som før, vil den ikke lide noen nød av å måtte oppholde seg i et annet rom eller i bur deler av dagen.

Det tar også laaaang tid før du trenger å bekymre deg for at barnet kan komme til å få anledning til å plage hunden, så du får god tid til å gradvis venne deg til den nye hverdagen med barn og hund. De første 8 mnd kan de fleste barn ikke engang sette seg opp, og er derfor veldig enkle å ha med å gjøre. Evt. stress kommer i 1-3 års alderen, og da har du hatt god tid til å venne hunden til bur og romdelere, så du slipper å se hunden som en ekstra stressfaktor. Barn i den alderen kan være så stressende i seg selv at du sannsynligvis finner mer trøst enn stress i hunden

[AnonymBruker]

Med lekegrind, dørgrinder og bur trenger du ikke være stresset. Så lenge hunden ikke blir helt tilsidesatt, men får kos, turer og tid i fanget på sofaen som før, vil den ikke lide noen nød av å måtte oppholde seg i et annet rom eller i bur deler av dagen.

Det tar også laaaang tid før du trenger å bekymre deg for at barnet kan komme til å få anledning til å plage hunden, så du får god tid til å gradvis venne deg til den nye hverdagen med barn og hund. De første 8 mnd kan de fleste barn ikke engang sette seg opp, og er derfor veldig enkle å ha med å gjøre. Evt. stress kommer i 1-3 års alderen, og da har du hatt god tid til å venne hunden til bur og romdelere, så du slipper å se hunden som en ekstra stressfaktor. Barn i den alderen kan være så stressende i seg selv at du sannsynligvis finner mer trøst enn stress i hunden

Jo du sier noe der:) Hvis jeg kan få ordnet det slik så hadde det jo vært mulig å prøve det ut i det minste og så sett hvordan det går... og tatt det derifra:) Du har absolutt gitt meg noe å tenke på, som var grunnen til at jeg skrev her.... Når man sitter midt i det selv er det ikke alltid man klarer å samle tankene og se alle mulige løsninge.

Anonym poster: 0f99f3345c358db08280ebb2627f47e6

[AnonymBruker]

Jeg har to hunder. De likte ikke barn, de var livredde (etter dårlige erfaringer). Da det kom barn i hus gikk det veldig fint fordi vi var innstilte på at det skulle gå. Det er ikke noe annerledes enn hos andre, for man skal aldri la barn være alene med hund uten konstant tilsyn. Barnet måtte også lære seg å vise respekt for hundene. Feks når hundene sover så skal de være i fred.

Anonym poster: a456c217bcc5ce26bc7396e7182b4d3a

[AnonymBruker]

Foreldrene mine skaffet seg en golden retriver når jeg var fire måneder. Aldri hørt at det var noe problematisk. Man klarer jo å oppdra hunder, og klarer man det ikke i forhold til at det er barn der i tillegg bør man selvfølgelig se etter et annet hjem til hunden...

Anonym poster: 5f88381c3f724f95aa2d85a31cf5cdab

[It and rebellion]

Foreldrene mine skaffet seg en golden retriver når jeg var fire måneder. Aldri hørt at det var noe problematisk. Man klarer jo å oppdra hunder, og klarer man det ikke i forhold til at det er barn der i tillegg bør man selvfølgelig se etter et annet hjem til hunden...

Anonym poster: 5f88381c3f724f95aa2d85a31cf5cdab

Har du hund og barn selv? ..eller uttaler du deg uten erfaring, bare for å si noe?

Det konkrete forslaget jeg har til trådstarter er å bruke klikkermetode for å få hunden til å etablere hvilevaner på et sted barnet ikke vil ha adgang. Lokk først med deg hunden og gi godbiter på stedet. Dersom dere ikke har andre adferdproblemer som må jobbes med, gi kun godbiter kun på dette stedet i en lengre periode. Vær på'n og belønn med en gang hunden har gått dit på eget initiativ. Når hunden har skjønt tegninga, krev at den ligger og venter for å få godbit. Dere kan begynne å legge vekk klikkeren etterhvert. La hunden vente lenger og lenger, og gi en gradvis bedre belønning ettersom dere strekker tiden den må vente. Viktig å ikke legge lista for høyt, men ta det gradvis og over lang tid. Denne metoden er garantert å virke, om dere er konsekvente.

Bruk også klikkermetode (med et ord og et smilende fjes isteden for klikk, og fruktbiter isteden for en kjøttbit) for å lære barnet å ignorere hundene, og omvendt.

Edit: for å bruke klikkermetode på barnet må du lære inn et bestemt ord, som du ikke kan finne på å bruke til hundene eller i dagligtale, f.eks. "Yes!", "Knall!", "Dyktig!" eller "Flott!" dersom bra og flink er ord du har lett for å bruke uten å tenke over det. Si ordet idet du gir barnet et behagelig kjærtegn og en skje med fruktmos (alle barn elsker vel det?), og bruk så mange repetisjoner at det ikke er noen tvil i barnet om hva det ordet betyr. Når barnet senere har oppmerksomhet på hundene, bruk ordet med en gang det ser vekk fra dem. Bruk gradvis tilnærming mot målet, som er at barnet ikke bare skal ignorere hundene, men også være bevisst på å holde seg på en meters avstand. Det er viktig å gi belønning hver gang ordet blir brukt, ellers mister det sin kraft. Poenget med ordet er at det kommer akkurat der det passer, slik at barnet forstår hva det gjorde riktig. Å gi skjeen med fruktmos er umulig å time riktig, men ved å bruke det magiske ordet så vet barnet at den deilige fruktmosen kommer.

Endret 29. januar 2013 av It and rebellion

[AnonymBruker]

Har du hund og barn selv? ..eller uttaler du deg uten erfaring, bare for å si noe?

Det konkrete forslaget jeg har til trådstarter er å bruke klikkermetode for å få hunden til å etablere hvilevaner på et sted barnet ikke vil ha adgang. Lokk først med deg hunden og gi godbiter på stedet. Dersom dere ikke har andre adferdproblemer som må jobbes med, gi kun godbiter kun på dette stedet i en lengre periode. Vær på'n og belønn med en gang hunden har gått dit på eget initiativ. Når hunden har skjønt tegninga, krev at den ligger og venter for å få godbit. Dere kan begynne å legge vekk klikkeren etterhvert. La hunden vente lenger og lenger, og gi en gradvis bedre belønning ettersom dere strekker tiden den må vente. Viktig å ikke legge lista for høyt, men ta det gradvis og over lang tid. Denne metoden er garantert å virke, om dere er konsekvente.

Bruk også klikkermetode (med et ord og et smilende fjes isteden for klikk, og fruktbiter isteden for en kjøttbit) for å lære barnet å ignorere hundene, og omvendt.

Takk for rådet:) Vi har ordnet nytt sted for hundene, og det går bedre enn jeg hadde forventet. Samtidig så trenes de vekk fra sofaen da de har fått lov å være i den før. Det går også veldig bra, selv om den ene er litt å skal snike seg opp. Hun prøver ofte når det er samboeren som sitter i sofaen, han er nok ikke like bestemt i det hele som jeg er. Han får henne jo ned, men så prøver hun straks igjen. Men jeg igjen har brukt å stoppe henne FØR hun rekker å hoppe opp... noe som kanskje har noe å si. Uansett så holder hun seg mer unna når det er jeg som er i rommet. Ser nu at ting går bedre og bedre så lenge man holder på, så sånn sett er jeg optimistisk:)

Anonym poster: 0f99f3345c358db08280ebb2627f47e6