Når venninnen gjøre bruddet værre?

[Gjest Blåbær]

Hva gjør man når bestevenninnen ikke forstår følelsene rundt et brudd?

Foreløpig sier hun bare at jeg skal drite i han fordi han driter i meg.

Hun forstår ikke at jeg ikke kan gå på utesteder han kan dukke opp på.

Og hun forstår ikke at jeg ikke bare kan glemmme dette menneske.

Jeg skulle jo ønske det var annerledes. Men jeg vil jo ikke ha han tilbake.

Jeg gjør alt jeg kan for å legge det bak meg.

Men glemme det er et for stort krav.

Hvordan får jeg henne med meg? Hun gjør seg selv til en ting til å takle.

[Gjest bambam]

Du må jo bare si det til henne. At du forstår at hun mener det godt når hun sier du bare må glemme han, men at det ikke er så lett akkurat nå. Spør om hun ikke heller kan være der for deg når du har behov for å snakke ut om bruddet.

Hvis dette er en god venninne, så mener hun det helt sikkert godt.

[Gjest]

Hun har faktisk rett, vet du.

Du må bare komme deg videre.

Spørsmålet er heller hva trenger du å gjøre for å jobbe deg gjennom alle disse følelsene dine på så kort tid som mulig?

Ikke la dette konsumere deg helt. Prøv å fokusere på andre ting enn det som minner deg om han.

Ikke synk ned i alle følelsene hele tiden. Det er greit innimellom, men det er et jævla uproduktivt sted å være.

Du må ta tak i deg selv og jobbe aktivt for å komme deg videre. Eneste måten å gjøre det mindre tøft på.

Hun høres forresten ut som en god venn, som gjør sitt beste for å støtte deg. Ikke skrem henne vekk.

[Gjest Blåbær]

Jeg bad henne pent om å være der nå denne helgen.

Det greide hun ikke i det hele tatt.

Hun dreit meg ut forann han.

Og da han sendte meg sms og jeg trengte å vise henne den fordi dt virket som han var på vei bort til meg, satt hun i sofaen med en annen fyr. Så jeg gikk derifra. Aleine.

Og Jeg har sovet på gulvet i helgen fordi hun hadde holdt av sengeplassen til en annen.

Og hun har sagt hun ikke vil høre om han igjen.

[Gjest Gjest]

Noen ganger så blir en bare nødt til å løfte blikket å gå videre med livet sitt.

Hvorfor la denne mannen gjøre deg ulykkelig?

Dette er et valg man bevisst tar.

Jeg regner nesten med at denne eks`n din nå lever videre, og gjør det som måtte sømme seg. Noe også du skal gjøre.

Klart det gjør vondt å se noen som en ikke har greid å kvitte sine følelser til, men enkelte ganger blir en nødt til å sparke seg selv bak å innse at man egentlig fortjener langt bedre.

Exèn din må da ha gjort deg noe vondt?

Hvorfor ikke spinne på dette!

For kanskje var det til ditt eget beste at han ikke ble en del av livet ditt.

Jeg har opplevd ca. det samme som deg for mange år siden, men det som reddet meg var alle de spennende og nye mulighetene jeg hadde foran meg.

Jeg bestemte meg for å leve livet, framfor å kaste bort tunge tankerog tårer på noen som virkelig ikke fortjente det.

[Gjest Blåbær]

Hvorfor tror så mange at det hjelper at en man elsker har gjort deg vondt?

Spesielt når de fortsetter å gjøre deg vondt?

Saken her er at jeg har gått videre. Det er to år siden jeg hadde noe med dette mennesket å gjøre. Bortsett fra at hans verden ikke helt fungerer på samme måte.

Så jeg må jo ta stilling til hans initiativer rett som det er.

Og det gjør fortsatt vondt ja. Helt forferdelig vondt.

Hva betyr det å drite i han? Jeg vet ikke om tankene er så tunge. Det jo noe godt i minnene også.

Det er mer at jeg ikke forstår hva som skjedde. Og hvordan det ble det det er i dag da.

Hvorfor han fortsatt tar kontakt i visse tilfeller. Og jeg måtte droppe alt av facebook, skype etc..

Men jeg kan ikke jobbe med meg selv når jeg må overbevise venninnen min om at jeg ikke vil ha han tilbake hele tida.

[Gjest navnelapp]

Og det er to år sidan det vart slutt? Då treng du ein alvorsprat med han, der du ber han ryke og reise, og så forstår eg venninna di godt, eg hadde heller ikkje orka å høyre med om dette. Men det virkar ikkje som om ho er noko god venninne uansett?

[Gjest bambam]

Hvis det er to år siden bruddet, så skjønner jeg jo godt at venninna de ikke orker å høre mer om det. Da er det jo virkelig på tide å få ut fingeren å komme seg videre altså...

Du fikk det til å høres ut som det ble slutt i går jo. Nei ærlig talt kvinne.

[Gjest Gjest]

Wow... hadde du vært min vennine hadde jeg kuttet deg ut for lenge siden. Slutt å velt deg i selvmedlidelse og slutt å gnag på det samme. To år?! Skjerp deg. Det er ikke veninna di det er noe galt med her.

[Gjest Blåbær]

Jeg ser ikke helt at dagen kommer der jeg driter i et menneske jeg har hatt et sånt forhold til så lenge.

Og hva er det som er vanskelig med å forstå at jeg har bedt han ryke å reise???

Han gir seg jo ikke.

That`s it. Og da hjelper det jo ikke å dra steder han er?

[Gjest Gjest]

Hvorfor tror så mange at det hjelper at en man elsker har gjort deg vondt?

Spesielt når de fortsetter å gjøre deg vondt?

Saken her er at jeg har gått videre. Det er to år siden jeg hadde noe med dette mennesket å gjøre. Bortsett fra at hans verden ikke helt fungerer på samme måte.

Så jeg må jo ta stilling til hans initiativer rett som det er.

Og det gjør fortsatt vondt ja. Helt forferdelig vondt.

Hva betyr det å drite i han? Jeg vet ikke om tankene er så tunge. Det jo noe godt i minnene også.

Det er mer at jeg ikke forstår hva som skjedde. Og hvordan det ble det det er i dag da.

Hvorfor han fortsatt tar kontakt i visse tilfeller. Og jeg måtte droppe alt av facebook, skype etc..

Men jeg kan ikke jobbe med meg selv når jeg må overbevise venninnen min om at jeg ikke vil ha han tilbake hele tida.

Ja ja, opp til deg

Han er tydeligvis verdt å bruke mange av sine beste år på ser jeg..

Hadde aldri orket dette tullet jeg ivertfall.

Jeg savner ingen av mine ekser, og godt er det!

[Gjest celine]

Det er to år siden bruddet, og du klandrer venninnen din for ikke å legge sitt liv på vent for din skyld? Du lar være å gå på samme utested, og du dropper skype og facebook fordi han er der..?

Dette høres ikke akkurat friskt ut....

[Gjest]

OK. Kanskje er hun ikke så god venninne om hun driter deg ut, som du sier.

Men også mulig at du må se i øynene at du er litt vel overfølsom.

Du må ganske enkelt komme deg videre. Om den planen du har fulgt til nå ikke virker, så er det på tide å prøve noe nytt. Ta grep.

[Gjest]

Jeg ser ikke helt at dagen kommer der jeg driter i et menneske jeg har hatt et sånt forhold til så lenge.

Og hva er det som er vanskelig med å forstå at jeg har bedt han ryke å reise???

Han gir seg jo ikke.

That`s it. Og da hjelper det jo ikke å dra steder han er?

Du blokkerer han på sosiale medier, sletter han og sperrer på telefon, og ber han dra til H****te om han kontakter deg på annet vis.

Grunnen til at han tror der er OK med kontakt, er at han driter i det du sier og respekterer deg null.

Du må komme deg videre. Bytt omgivelser, om det hjelper.

[Gjest Blåbær]

Virker som dette kom feil ut.

Jeg jobber med meg selv.

-Ikke han! -Det er helt over!!

Selv om han ikke gir seg. -som han sikkert holder på med flere.

Jeg jobber med meg selv- Og det vakumet jeg var i blir mindre og mindre.

Og jeg har ikke venninnen min med meg.

Så jeg lurer på hvordan jeg kan løse det.

Jeg trenger jo en venninne som er med meg gjennom det.

[Gjest SpaceBaby]

Og det er to år sidan det vart slutt? Då treng du ein alvorsprat med han, der du ber han ryke og reise, og så forstår eg venninna di godt, eg hadde heller ikkje orka å høyre med om dette. Men det virkar ikkje som om ho er noko god venninne uansett?

Det er vel litt mye forlangt om venninna ikke skal bli lei gnålet etter to år, spesielt ettersom hun jo har helt rett.

EDIT: Og der kom det visst ørten andre innlegg som sa akkurat det samme.

Endret 28. januar 2013 av SpaceBaby

[Gjest SpaceBaby]

Jeg trenger jo en venninne som er med meg gjennom det.

"Du må klara det sjøl", som Bjørn Eidsvåg ville ha sagt.

[Gjest]

Virker som dette kom feil ut.

Jeg jobber med meg selv.

-Ikke han! -Det er helt over!!

Selv om han ikke gir seg. -som han sikkert holder på med flere.

Jeg jobber med meg selv- Og det vakumet jeg var i blir mindre og mindre.

Og jeg har ikke venninnen min med meg.

Så jeg lurer på hvordan jeg kan løse det.

Jeg trenger jo en venninne som er med meg gjennom det.

Du trenger å kunne hente styrke i deg selv.

Ikke len deg på andre, man vet aldri når de forsvinner.

De som ikke er positive for deg, må du la være å fokusere på.

Hørte Lynn Anderson synge på "Tore på sporet" i går, en sang jeg ikke har hørt før. Refrenget gikk på at "all i count on now is my fingers..." Om du liker country burde du lete den opp.

[Guybrush]

Enkelte mennesker klarer bare ikke å sette seg inn i andres problemer. Det er viktig å innse enkeltes begrensninger på området så man ikke blir skuffet. Eksempelvis har jeg noen venner jeg snakker med om vanskelige ting - mens andre venner er kjempeflott og alltid stiller opp på andre ting men mister tråden helt når man forsøker å ta en litt mer dypere prat.

Noen synes det er ubehagelig og vanskelig å prate om, vet ikke hvordan de skal håndtere det og blir da gjerne litt flåsete som det du beskriver her.

Mitt råd er vel da kanskje å finne noen andre som du kan bearbeide dette med, og heller tilbringe tid med denne venninnen når du har lyst til å gjøre noe sosialt og gøy? For akkurat nå tviler jeg på at du klarer å omvende henne til å bli slik du ønsker - og istedet for å bli frustrert og sette deg i en possisjon hvor du bare blir skuffet bør du bare innse at slik er hun. Kanskje hun endrer seg til en senere gang i livet når du trenger støtte istedet for bare selskap?

[Gjest Gjest]

Virker som dette kom feil ut.

Jeg jobber med meg selv.

-Ikke han! -Det er helt over!!

Selv om han ikke gir seg. -som han sikkert holder på med flere.

Jeg jobber med meg selv- Og det vakumet jeg var i blir mindre og mindre.

Og jeg har ikke venninnen min med meg.

Så jeg lurer på hvordan jeg kan løse det.

Jeg trenger jo en venninne som er med meg gjennom det.

Hva tror du venninna di trenger etter to år med jamring fra deg, da?

Det er ditt liv, slutt å legg dette på venninna di.