Kjønnsnøytral oppdragelse

[Gjest J.K]

Jeg har lest litt om kjønnsnøytral oppdragelse, og lurer på hva andfre tenker om dette?

Selv er jeg positivt innstilt, men kjenner ingen som oppdrar barna sine på denne måten.

Innspill?

[Vera Vinge]

Men hva legger du i det? Jeg har en bevissthet rundt dette med kjønn, roller og forventninger, og sønnen min kan tilfeldigvis ha på seg rosa sokker en dag. Men han har ikke dukkeseng f.eks. Hvor nøytralt tenker du?

[Gjest J.K]

Hei, takk for svar:)

Jeg er ikke helt sikker, jeg er bare i vurderingsfasen (fortsatt gravid, he he).

Jo, bevissthet på kjønn er tilstede, men jeg tenker et kjønnsnøytralt navn, og prøve å unngå bruk av kjønnede pronomen..

Er dette ekstremt? VIl ikke at barnet mitt skal bli et "prosjekt", men er rimelig lei av alle prinsessene og prinsene, at barnehagene har egne lekerom for jenter osv..

Hva synes du?

J.K

[Gjest Gjest]

Det kommer ikke til å gå bra, for alle de andre foreldrene ødelegger for deg.

Jeg er helt for prosjektet om du får med resten av barnehagen på det. Om ikke ville jeg latt det være. Jeg har prøvd litt selv, uten å gå lenger enn "feil" farge og motiver på klær, og resultatet er ganske grov mobbing allerede fra 4-åringer. Ikke verdt det.

Barnet mitt har forøvrig ganske stereotypiske interesser, på tross av at jeg har forsøkt å gjøre det så nøytralt som mulig. Interessen for anleggsmaskiner, busser og store biler var der før han kunne snakke. Interessen for dukker glimrer med sitt fravær. Han har kosedyr, men viser dem lite/ingen omsorg.

[Uglen]

Hei, takk for svar:)

Jeg er ikke helt sikker, jeg er bare i vurderingsfasen (fortsatt gravid, he he).

Jo, bevissthet på kjønn er tilstede, men jeg tenker et kjønnsnøytralt navn, og prøve å unngå bruk av kjønnede pronomen..

Er dette ekstremt? VIl ikke at barnet mitt skal bli et "prosjekt", men er rimelig lei av alle prinsessene og prinsene, at barnehagene har egne lekerom for jenter osv..

Hva synes du?

J.K

Personlig mener jeg at det er riktig å ikke skape for mange kjønnsrolle-forventinger. Enig der. Men så vokste jo jeg opp før vi fikk jente-lego...Ah, gode gamle dager.

Det å unngå kjønnede pronomen synes jeg imidlertid er å ta det for langt. Barn legger uansett merke til at onkel Kåre har skjegg og tante Britt har bryster. Vi har forskjellig kjønn, og det er praktisk å ha ord og grammatikk for å utrykke dette. Å underkjenne denne forskjellen utjevner ingenting, og fordrer heller ikke likestilling. Det skaper heller forvirring hos et barn, etter min mening.

Prinsesse-tendensene har jeg også i halsen, bare så det er nevt. Det vil si; når det blir ensidig. Selv elsket jeg å leke prinsesse som barn, - men dagen etter var jeg plutselig cowboy eller pirat. Tror de fleste barn vil utforske roller på denne måten, om vi ikke legger for mange føringer for dem.

Lykke til - og gratulerer med det lille livet!

[Djungelvrål]

Du må gjerne gjøre det, men tror ikke jentene slutter å leke med dukker eller guttene slutter å leke med biler for det. Hvorfor skal man ikke ha en kjønnsidentitet? Man kan lære jentene å bli litt tøffere og guttene å bli/være litt mer myke selv om de leker med dukker eller biler.

[AnonymBruker]

Kjønn er en grunnleggende del av vår identitet, og jeg ser ikke helt poenget med å bevisst gå inn for å nøytralisere kjønn i alle sammenhenger. Og kjønnsnøytrale pronomen? Skal du kalle mennesker for "den" og "det" eller finne på pronomen selv ("hen")?

Jeg synes det er noe tull med blått til gutter og rosa til jenter og stereotypiske leketøy, men det går an å gjøre noe med dette fremfor å gjøre barnet ditt kjønnsforvirret. Det er nok tragiske historier om mennesker med et uavklart forhold til eget kjønn, det bør leses til skrekk og advarsel.

Anonym poster: 75d1c7229a4f023c4204e5aea8b93907

[Gjest TS]

Kjønn er en grunnleggende del av vår identitet, og jeg ser ikke helt poenget med å bevisst gå inn for å nøytralisere kjønn i alle sammenhenger. Og kjønnsnøytrale pronomen? Skal du kalle mennesker for "den" og "det" eller finne på pronomen selv ("hen")?

Jeg synes det er noe tull med blått til gutter og rosa til jenter og stereotypiske leketøy, men det går an å gjøre noe med dette fremfor å gjøre barnet ditt kjønnsforvirret. Det er nok tragiske historier om mennesker med et uavklart forhold til eget kjønn, det bør leses til skrekk og advarsel.

Anonym poster: 75d1c7229a4f023c4204e5aea8b93907

Hvilke historier sikter du til her?

mvh TS

[AnonymBruker]

Ja for det er så forferdelig å været et kjønn...Hvis ungen din vil være kjønnsløs så finner den ut av det på egenhånd. Mye viktigere at barnet lærer å være selvstendig og seg selv enn å være forsøksdukke for foreldrenes ønskeholdninger.

Anonym poster: 26e3b171e482dd5489bf30b26e2fe88e

[Gjest SpaceBaby]

Hvorfor skille mellom menneske og orangutang når en først er i gang?

[AnonymBruker]

Kjønnsnøytral oppdragelse er vel så unaturlig som skikkelig stereotypisk oppdragelse. Det er gjennomført tonnevis av forsøk på dette, og selv etter en uke er guttebabyer mer intressert enn jentebabyer når de ser bilder av biler og mekanikk, mens jentene er mer opptatt av ansikter enn gutter. Det er forskjeller på menn og kvinner, også på innsiden, fra naturens side.

Så er jeg helt enig i at du ikke skal tvinge gutten på fotballtrening eller jenta til hesteridning, da går det for langt andre veien. Ingen regel uten unntak. Men gutter flest vil faktisk foretrekke gutteaktiviteter og jenter flest foretrekke jenteaktiviteter. Det er et uomtvistelig faktum, etablert gjennom årevis med forskning. Og da mener jeg ikke Jørgen Lorentzen-forskning, altså, da mener jeg faktisk forskning.

Så tenker du kanskje at du jo bare kan oppdra dem nøytralt, men la dem gjøre det de ønsker, for da vil jo det de ønsker å gjøre være reelle ønsker?

Om du for alt i verden skal oppdra barnet "kjønnsnøytralt", blir det bare til at du forsøker å utligne enhver dragning barnet har i den retningen det er mest sannsynlig at de utvikler seg (gutten guttete, jenta jentete).

Du kommer til å strupe det som finnes av naturlig utvikling hos barnet. Hvis gutten liker gutteting må noen ha forurenset det kjønnsnøytrale, så du må kompensere for det. Hvis han derimot liker jenteting har du gjort en god jobb, for da har han fått gjøre som han ville. Og slik går det galt. Du mener kanskje du klarer å skille det, men da vil du være den første.

Anonym poster: e00e030e08ed5c63096b5a1750287692

[Gjest Gjest]

I mine øyne er kjønnsnøytralt navn og ikke-kjønnede pronomen et villspor, fordi jeg ikke kan se at det skal ha noen spesifikk effekt. Og uansett er det jo ikke noe galt å ha en oppfatning av at man tilhører et kjønn.

Jeg synes heller at man som foreldre skal være bevisste på hva man selv gjør, og hvordan man behandler barna. Jeg tenker at mye handler om å ”lead by example”. Mine foreldre har alltid delt 50/50 på husarbeid, og min far har laget alle middager. Av den grunn har jeg som mann aldri hatt noe problem med å gjøre husarbeid selv, og i mitt forhold er det jeg som handler, vasker opp og støvsuger, mens vi deler på matlagingen.

Jeg har selv en liten datter, og det jeg er bevisst på er å oppfordre henne til å ”ta plass”. Det vil si å skape rom for at hun skal kunne komme med sine egne meninger og la henne leke røft om hun ønsker det. I tillegg gir jeg henne forskjellige typer leker (både dukker og lego), og sørger for å både kommentere ”hvor fin hun er” og ”hvor flink hun er”.

Sånn bortsett fra dette må hun nesten finne sin egen vei. I denne prosessen er selvsagt foreldrene viktige, men på sikt vil jo også venninner, klassekamerater, andre voksenpersoner, samfunnet generelt, biologi og gener spille inn. Dersom alt dette til sammen gjør henne til en ”jente-jente” som voksen er jo det helt greit, min rolle er å legge til rette for at hun selv skal kunne bli den hun ønsker å være.

Ellers er det jo mye forskning som går på kjønnet oppdragelse. Eksempelvis at jenter som slår seg blir tatt opp på fanget og trøstet, mens gutter som slår seg blir bedt om å slutte å gråte. Eller at gutter får komplimenter på hva de gjør, mens jenter får for utseende sitt eller klærne sine. Du kan jo forsøke å lete opp noen av disse studiene, for å se hvilke feller man kan gå i – men kanskje viktigst: hva som ikke er god oppdragelse, uavhengig av kjønnsdimensjonen. For eksempel synes jeg det hadde vært trist om jeg skulle slutte å trøste min datter når hun slår seg, fordi det på et samfunnsnivå er vanligere å gjøre det med jenter enn med gutter.

[Niennas]

Jeg ser det praktiske ved kjønnsnøytrale leker og klær, men synes man drar det alt for langt når man unngår bruk av kjønnede pronomen.

Jeg husker jeg så en episode av Hjernevask der det var snakk om en gutt som var født uten mannlig kjønnsorgan, og oppdratt som jente.

det var også snakk om et tvekjønnet tvillingpar (i et annet land, husker ikke detaljene superbra), der de gjorde et eksperiment - den ene ble operert til ei jente, og den andre til gutt. Foreldrene fikk også i oppdrag i å oppdra dem i typiske kjønnsroller. Som ungdom så prøvde en av tvillingene å ta livet sitt, fordi h*n (husker ikke hvem av dem) var så forvirret over kjønnet sitt.

Har prøvd å finne denne episoden på nettet, uten hell. Men dette er hva jeg finner om episoden

"

Tilfellet Victor

Mange norske samfunnsforskere mener det er noe lært, men hva da med Victor? Han ble født i 1986 med en underutviklet penis, operert til jente, gitt navnet Victoria og oppdratt som jente. Likevel følte Victoria at noe var veldig galt, og da hun i 1997 fikk vite sannheten, ble Victoria til Victor og lever i dag som mann."

Selv om dette ikke er helt likt, så er det fortsatt mange parareller.

Edit: Denne bloggteksten forklarer vel egentlig hele episoden.

Endret 28. januar 2013 av Niennas

[Marsipan]

Men hva legger du i det? Jeg har en bevissthet rundt dette med kjønn, roller og forventninger, og sønnen min kan tilfeldigvis ha på seg rosa sokker en dag. Men han har ikke dukkeseng f.eks. Hvor nøytralt tenker du?

Hva er poenget med rosa sokker, egentlig? Tror gutten har mer utbytte av dukkeseng.

Uansett, det ER forskjell på gutter og jenter! Vi var ei barselgruppe hvor samtlige foreldre var opptatt av å ikke tre kjønnsroller nedover hodene til barna våre. I lekekassene til begge kjønn fantes både biler og dukker. Men barna var jammen ikke store likevel før de begynte å foretrekke de kjønnstypiske lekene. Datteren min sov med en myk dukke i armkroken fra hun var rundt året, guttekompisen på samme alder tviholdt rundt en steinhard plastdinosaur hele natta...

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg syns det er noe forbannet tull. Kjønntilhørlighet er ren biologi. Jeg syns det er en selvfølge at enkelt individer skal få lov til å bryte med kjønnsrollemønster om de ønsker dette selv, men å late som de ikke eksisterer på gruppe-nivå er meningsløst.

Hvilke farger gutter og jenter liker er antagelig bare kultur. Men det er en klar tendens at man ønsker å ha noe forskjellig kles-stiler/fargevalg/lukter på gruppenivå så hva er hensikten med å prøve og forandre det? Igjennom et stort globalt kulturelt prosjekt kunne vi helt sikkert fått til at lilla var gutte-farge og svart jente-farge, men jeg tror ikke vi klarer å gjøre alle farger kjønnsnøytrale.

Mange tror også at dette med leker er fullstendig kulturelt, men det er tull som er vitenskapelig motbevist for lenge siden. Innenfor nevrologi så er det noe som heter at "alle menn er lettere autister", en illustrerende beskrivelse fordi testosteron henger sammen med en større interesse for "ting" ovenfor "mennesker". Menn har på gruppenivå lavere sosiale ferdigheter enn kvinner og er i større grad interessert i systemer, konstruksjon og TING. Kvinner søker sosiale interesser som gjør det naturlig å søke etter leker som oppmuntrer til rollespill. Det er med andre ord ren biologi at typiske gutteleker er lego og biler, mens typiske jenteleker er barbie og dukkehus.

Vi kan godt benekte det å prøve og tvinge de kjønns-steriotypiske barna til å få andre interesser, men er ikke det å tvinge noen til og ikke følge sine interesser basert på deres kjønn kjønnsdiskriminering?

[Ciara]

Anbefaler deg å lese litt om denne svenske barnehagen der barna omtales som "hen". Herregud, sier jeg bare.

Jeg synes dette er totalt misforstått. Det er ikke språket som skader, det er holdninger og forventninger. Jeg mener alle foreldre bør være bevisste på kjønnsroller og hvilke føringer de legger, men det er noe ganske annet enn å ønske å utradere kjønnsforskjeller totalt. Det siste er umulig og neppe ønskelig mtp problemene man kan komme til å skape.

Jeg er blant de som alltid har tillagt miljø større vekt enn biologi, men må si jeg har blitt temmelig overrasket over min eldste sønn. Her har jeg trodd at jeg kunne påvirke ham til å like det meste, men jeg har sjelden sett en unge med mer stereotypisk maskuline interesser. Det går i kjøretøy dagen lang!

[Gjest Gjest]

La oss ta utgangspunkt i et sett med egenskaper som gjerne tenkes inn i et kjønnsrollemønster, for eksempel at menn er opptatt av ting, mens kvinner er opptatt av sosiale forhold.

Vi setter dette opp på en linje, som går fra venstre til høyre, hvor venstre er "opptatt av ting", mens høyre er opptatt av "sosialt spill" (eksempelet til yellow taxi)

...................Kvinner ...................

Ting (------------|------------)

(------------|------------) Sosialt spill

...................Menn ...................

Denne figuren viser hvor menn og kvinner fordeler seg på denne skalaen. Minustegnet (-) er hvert individ, mens (|) er gjennomsnittet. Figuren kunne og burde vært mer kompleks, men det er vanskelig å få til i kommentarfeltet.

Her ser vi at menn i gjennomsnitt er mer opptatt av "ting" enn "sosialt spill", og vica versa for kvinner. Vi ser imidlertid at det på individnivå er kvinner som er mer opptatt av ting enn det enkelte menn er.

Det er gjerne slik samfunnet er strukturert, med variasjoner på individnivå som er langt større enn forskjellene på gruppenivå.

Av denne grunn er både helt kjønnsnøytral og fullstendig kjønnet oppdragelse feil, fordi man må ta hensyn til enkeltindividets plassering på disse tenkte skalaene. Det viktigste er altså ikke hvilket kjønn ditt barn har, men hva slags personlighet han eller hun har.

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg er blant de som alltid har tillagt miljø større vekt enn biologi, men må si jeg har blitt temmelig overrasket over min eldste sønn. Her har jeg trodd at jeg kunne påvirke ham til å like det meste, men jeg har sjelden sett en unge med mer stereotypisk maskuline interesser. Det går i kjøretøy dagen lang!

Ikke rettet mot deg personlig, men at folk fortsatt gjør det burde være selve symbolet på hvor dårlig forskning blir kommunisert igjennom moderne masse-media. Urespekterte utskudd får like mye oppmerksomhet som forskere med store meta-studier og hele fag-retninger i ryggen. Hjernevask gjorde en kjempe bra jobb for å prøve og belyse det, men det har ikke blitt bedre.

Det er gjentatte kjempe store studier med "gull-standard" som har vist at det er INGEN, INGEN signifikant sammenheng mellom Iq'en til adoptiv-foreldre og deres adopterte barn. Samtidig er det en klar sammenheng mellom Iq'en til adopterte barn og deres biologiske foreldre.

[Gjest Yellow Taxi]

...................Kvinner ...................

Ting (------------|------------)

(------------|------------) Sosialt spill

...................Menn ...................

Forkortet

Flott forklart!

[Gjest Gjest]

Jeg har lest litt om kjønnsnøytral oppdragelse, og lurer på hva andfre tenker om dette?

Selv er jeg positivt innstilt, men kjenner ingen som oppdrar barna sine på denne måten.

Innspill?

Jeg foreslår at du tar opp dette i et annet forum enn på Kvinneguiden. Jeg er pr. nå Ph.D. og kjønn er sentralt i mitt arbeid, og det er lite som fyrer opp selv de sindigste av oss som opplysninger om kjønn som ikke stemmer overens med "sunn fornuft". Kjønn er åpenbart svært skremmende for mange.