Gjest Gjest Skrevet 28. januar 2013 #1 Skrevet 28. januar 2013 Vært med en mann i flere år, som alltid har vinglet ifht barn. Jeg har alltid villet ha. Han har vært litt av og på, men mest av. Hadde en samtale om det og det kommer frem at de gangene han har virket positiv til det er det pga " press fra meg". Han kan ikke tenke seg det, men er åpen for at han kan endre syn " når han er førti". Jeg elsker han, men nå er det vanskelig å se fremtid... Vi har planlagt hus og fremtid, men er tydeligvis ikke forenelige når det kommer til barn. Jeg har vært skikkelug nede noen dager nå, usikker på hva jeg skal gjøre, vil ikke gå fra han etc etc. Han på sin side trøster litt, men virker ikke som om han ser alvoret for meg/ oss. Han sier han elsker meg, ig det vet jeg- er jo derfor det er så fælt. Noen gode råd eller erfaringer? Gå fra han den man elsker for barn? Gi det litt tid? Er det egentlug mulig at han endrer syn? Det er så vanskelig:(
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2013 #2 Skrevet 28. januar 2013 Fortell han det du skriver her, at du synes at det virker som at han ikke tar dette på alvor. Dette er jo noe som er veldig viktig for deg, og har du spurt hvorfor han ikke vil ha barn? Anonym poster: dc08e6619380ac968909448616345772
Gjest Gjest Skrevet 28. januar 2013 #3 Skrevet 28. januar 2013 Takk for svar! Ja, og han kan ikke si noe mer konkret enn at han ikke har lyst på. Samtidig sier han, når han ser hvor knust jeg blir, at dette finner vi ut av sammen. Jeg føler han mener at jeg må oppgi ønsket om barn. Det er ikke så mye å finne ut av om han er så bestemt som han virker er jeg redd
I Grosny Skrevet 28. januar 2013 #4 Skrevet 28. januar 2013 (endret) Takk for svar! Ja, og han kan ikke si noe mer konkret enn at han ikke har lyst på. Samtidig sier han, når han ser hvor knust jeg blir, at dette finner vi ut av sammen. Jeg føler han mener at jeg må oppgi ønsket om barn. Det er ikke så mye å finne ut av om han er så bestemt som han virker er jeg redd Det er hakket før jeg foreslår at en av kameratene hans kan hjelpe til med befruktningen. Jeg tror egentlig du må kaste han ut straks. Det er mye som skal gjøres før du kan få barn. Først må du bli halvveis ferdig med kjærlighetssorgen, så må du finne en bra mann, og bli kjent med han, og deretter er det bare å kjøre på. Fra du kaster ut gubben din til du har fått deg familie og faktisk føder , så går det fort 3 år. Du blir eldre for hver dag, og fødsel blir bare farligere og vanskeligere, så jeg synes det er lurest å kaste gubben din med en gang. Endret 28. januar 2013 av I Grosny
Gjest Gjest Skrevet 28. januar 2013 #5 Skrevet 28. januar 2013 Huff, føler med deg :/ Du får sette deg ned med han en dag (når du føler deg klar for det) og stille han et ultimatum. Har han barn fra før?
Gjest Skrevet 28. januar 2013 #6 Skrevet 28. januar 2013 Ta tak i dette nå. Ikke aksepter lodne svar. Men du skal heller ikke presse han til å få barn med deg om han virkelig ikke vil. Om svaret er negativt, så går du videre uten han. Vinglebøtter er forresten slitsomme å være sammen med. Sikker på at han er rett for deg? 1
Jade Skrevet 28. januar 2013 #7 Skrevet 28. januar 2013 Hvor gammel er du? Er du over 30, så begynner det jo å haste. Du bør vurdere grundig hva du ønsker mest her i livet. Å være sammen med samboeren din resten av livet, eller få barn. Du bør ikke regne med at du kan få han til å skifte mening, selv om det er mulig. Du bør også tenke at hva om det blir slutt med dere når dere er 40, og så er det for sent for deg. 1
Gjest Gjest Skrevet 28. januar 2013 #8 Skrevet 28. januar 2013 Jeg er snart tretti, og han er eldre, så tid begynner å bli et tema. I tillegg til det at vi ønsker oss så ulike ting for fremtiden. Jeg bør kanskje gi det noe mer tid, men ikke mye. Dette har vært et tema lenge og jeg føler at jeg er i ferd med å gi mer og mer slipp på det livet jeg ønsker meg:( men det er nesten umulig også, når jeg virkelig elsker mannen.
Suss81 Skrevet 28. januar 2013 #9 Skrevet 28. januar 2013 En jeg jobbet med ble hos en mann som ikke ville ha barn selv om hun ønsket dette sterkt. Når hun ikke var fruktbar lenger gikk han fra henne og til en yngre dame som han fikk barn med. Jeg behøver vel ikke å si at hun angrer intens på sin avgjørelse den gangen. 2
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2013 #10 Skrevet 28. januar 2013 En jeg jobbet med ble hos en mann som ikke ville ha barn selv om hun ønsket dette sterkt. Når hun ikke var fruktbar lenger gikk han fra henne og til en yngre dame som han fikk barn med. Jeg behøver vel ikke å si at hun angrer intens på sin avgjørelse den gangen. Dette er faktisk ikke et uvanlig fenomen og noe ts absolutt bør tenke over. Et sted rundt 40 begynner menn ofte å stusle med meningen med livet, å etterlate seg noe etc. Plutselig "finner de ut" at å føre slekten videre er en fristende mulighet, og om kona er for gammel... Anonym poster: 80ba9916d05077413bc0b9a5c9364aee 1
Elizia Skrevet 28. januar 2013 #11 Skrevet 28. januar 2013 Du har noen år på å finne ut av om han ønsker barn eller ikke. Du kan evt si det til han at hvis han ikke endrer seg innen et par år, så må du forlate han. Gi han og deg en tidsfrist.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå