Sliten..

[Gjest gjest]

Jeg har prøvd å komme over eksen min i nærmere ett år måneder, men ingenting ser ut til å fungere. Har også gått til psykolog.

Jeg er så sliten, og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg orker ikke lenger ha det slik. Idag er jeg hjemme fra jobb igjen pga. at jeg er så lei meg.

Dette kan umulig være normalt?? Noen som har vært i lignende situasjon med gode tips for å komme ut av detid? Det er snart ingenting igjen av meg..Det kjennes som at livet mitt ikke er verd noe uten ham..

Jeg orker ikke dette lenger..

[AP-velger]

Jeg har prøvd å komme over eksen min i nærmere ett år måneder, men ingenting ser ut til å fungere. Har også gått til psykolog.

Jeg er så sliten, og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg orker ikke lenger ha det slik. Idag er jeg hjemme fra jobb igjen pga. at jeg er så lei meg.

Dette kan umulig være normalt?? Noen som har vært i lignende situasjon med gode tips for å komme ut av detid? Det er snart ingenting igjen av meg..Det kjennes som at livet mitt ikke er verd noe uten ham..

Jeg orker ikke dette lenger..

Det er muligens den største klisjeen som finnes, men det er alltid flere fisk i sjøen. Og en dag så ser du garantert tilbake på det og tenker at det bare gjorde deg sterkere, for det gjør det jo! Det er helt greit å føle seg deppa en stund, men det går over garantert!

[Gjest Sobril]

Har opplevd kjærlighetssorg selv, men ikke med samme intensitet og varighet som du heldigvis.

Noen skilsmisser og brudd sies å kunne ramme like hardt som et dødsfall. Kanskje det finnes støttegrupper eller egne forum på nett hvor du kan snakke med likesinnede?

[Gjest ts]

Takk for svar:)

Jeg vet at det finnes flere fisk i havet, men nå er det desverre denne fisken jeg falt for..Jeg er ikke redd for å aldri bli forelsket igjen, det blir jeg jo helt sikkert, men jeg er redd at jeg aldri helt ville komme over denne fisken her, fordi det vi hadde var noe helt spesielt. Det kunne hvertfall vært. Samtidig så prøver jeg å tenke at han ikke er spesielt bra når han lar meg gå. Han har såret meg mye, og jeg har likevel gjort alt for ham. Har nok vært ganske dumsnill hva gjelder han..og da ble jeg vel også uinteressant. Man lever og lærer, heldigvis..

Har lest litt rundt og sett at det gjerne hjelper med en slags "fornyelse" av seg selv. At det kan gjøre underverker for selvtilliten. Så nå har jeg satt meg ned for å skrive en treningplan for meg selv . Det dumme er at jeg ikke kommer unna tanken at det kanskje får ham til å angre..Jeg fikser opp meg selv, fikser opp hus og styrer..men alt er for at han kanskje kommer tilbake og vil ha meg igjen..Og jeg forstår selv hvor sykt dette er. Jeg bare klarer ikke kvitte meg med denne tanken?? Jeg kommer aldri over så lenge jeg håper, så jeg må få kvalt dette håpet på en eller annen måte..

Jeg har også brutt all kontakt nå. Han ville gjerne være venner, men da fungerer det ikke for meg å komme videre..

Håper jeg kan se tilbake på dette med den viten at det gjorde meg sterkere en gang, ja..Nå må jeg bare finne energi og styrke til å komme igang med trening osv. Etter brudd som har vart nesten ett år og jeg hele tiden har plassert meg selv i bakgrunn og gjort alt for han, så er jeg fullstendig tappet for energi..

[AnonymBruker]

Er det ett år siden dere gikk fra hverandre eller har bruddet vart i ett år (altså litt fram og tilbake)?

Hvis det er ett år siden dere brøt, forstår jeg at du er sliten. Det er veldig lenge å gå i en slags unntakstilstand. Det har slitt deg ut fullstendig, og du klarer ikke å se framover fordi du henger igjen i tanker og følelser med din eks og har ikke overskudd til noe annet.

Det er viktig for deg og din helse at du nå begynner å gjøre noen endringer i livet ditt slik at du kan gå videre. Ikke først og fremst for å møte en ny mann, men for å ha det godt med deg selv.

Begynn å trene, det er en god start.

Finn noe du liker å gjøre og gjør dette ofte, og det er veldig fint hvis det er sammen med noen.

Ta opp kontakten med noen du ikke har sett en stund, kanskje beriker det livet ditt.

Puss opp hjemme, rydd i gamle papirer, kjeller, loft etc.

Desto mer du har å gjøre, desto mindre får du sjansen til å lengte og være lei deg. Tiden hjelper, men i ditt tilfelle har du blitt sittende fast og kommer ikke videre. Da trengs det mer aktive handlinger.

Ønsker deg lykke til! Ta godt vare på deg selv!

Anonym poster: 146e30fb7cdd4e81c04ffa17ebf4b4b0

[Gjest]

Å bryte kontakten er bra for deg. Spiller ingen rolle hva han synes om det, han som slo opp.

Du må utfordre deg selv litt. Begynn med noe du har hatt lyst til tidligere. (Fjellklatring eller bandy eller hva som helst) Få et nytt miljø. Tren. Føl deg attraktiv for din egen del. Søk miljøforandring.

Om du sitter hjemme og sturer og synes synd på deg selv (kanskje med god grunn) vil du holde "vondtet" i live mye lenger.

Stå på, ikke gi deg, og lykke til.

[escelante]

. Dette du sliter med er veldig tungt og ekstremt slitsomt. Men det er også ikke så uvanlig. Det finnes ikke noe snarvei her, men prøv å få noen minutter med pause fra disse tankene av og til.

Mat MÅ du spise, det er det viktigste du kan gjøre selv om det ikke smaker.

Fokuser alt du kan på mat, tålmodighet og balanse. NÅ

Lag deg mat. Hva som helst, men variert

drikk 100% apelsinjuce

Spis tre gulerøtter om dagen

Ta tran

Ikke ligg i senga å tenk når du våkner, stå opp med en gang.

Balanse på alt. Vennetid, alenetid. pc-bruk TV-bruk Varier på musikk. 7-8 timers søvn, stå opp til samme tid uansett hvor trøtt du er og uansett når du sovnet.

Les bøker.

Ikke gi deg selv dårlig samvittighet.

DU er pen når du smiler, uimotståelig når du har kontroll og er balansert.

[Gjest ts]

Hjertelig takk for gode svar her.

Det har vært mye frem og tilbake helt siden bruddet, så jeg har vel også meg selv å skylde for måten jeg har det på..Jeg burde nok bare godtatt det når han dro, men jeg hadde så troen på oss.

Etter å ha lest litt rundt på nett så ser jeg at dette ikke er så unormalt som jeg trodde, og at mange sitter i samme situasjon som meg.

Har tatt meg dagen hjemme fra jobb idag også, med tanken om at nå skal jeg ta et skikkelig tak. Dette er siste dagen jeg lar meg selv deppe over en som ikke klarer å se at jeg kun vil ham det beste. Og er det beste for ham at jeg gir slipp, så er det jo til det beste for meg selv også til slutt..

Jeg har fortsatt en gnagende følelse av at han en dag vil angre fordi han er så ivrig på dette med og ha kontakt og treffes, og dette får meg til å leve i et lite håp selvsagt. Det er trist å kutte all kontakt, men det er nok den eneste måten for at vi begge kan gå videre med livet. Han vil ikke ha meg, men klarer tydeligvis ikke å gi helt slipp. Så får heller jeg bli den som tar tak som alltid..

Jeg tror at vi har muligheten til å ta opp kontakt på et senere tidspunkt i livet hvor det kanskje klaffer bedre, om en av oss skulle ønske det, hvis det ender her.Og kanskje kan det bli oss igjen en gang, kanskje ikke. Men om vi drar dette destruktive enda lenger enn det vi allerede har gjort, så er nok løpet kjørt for oss uansett om vi ville være kjærester eller venner.

Dette blir dagen jeg har bestemt meg for at jeg skal ta kontroll, bli balansert igjen, finne tilbake til meg selv og selvklart bli uimotståelig:) Så får heller tiden vise om han klarer å se meg for den jeg er og hva jeg har prøvd på. Sjansen er vel større for dette dersom jeg trekker meg tilbake og oppfører meg sivilisert istedenfor desperat. Han har jo aldri fått kjenne på å miste meg mener jeg. Imens er det MITT liv, og han skal ikke få muligheten til å ødelegge flere av mine dager eller kaste bort min dyrebare tid.

Takk. Dere er fine.

[Gjest]

Lykke til.

Du fikser dette.

Ikke la han stjele mer av tiden din på surret sitt.

Kom deg videre, verden venter der ute (Nå ble det litt klisje...)