Personlig frihet i et forhold.

[AnonymBruker]

Bare lurer på hva folk tenker om dette. Mange ganger hører jeg og leser om folk som omtrent ikke kan gjøre noe alene.Det blir omtrent bare vi hele tiden og jeg eksisterer ikke lenger.

Skal man ikke gjøre ting alene lenger bare fordi man er i et forhold? Skal man for eksempel gi opp alle drømmene man hadde bare fordi partneren din ikke har samme drøm?

For min del er personlig frihet ganske viktig, og det går begge veier. Selvsagt skal man ikke være helt egoistisk, men jeg hadde ikke orket at man omtrent blir en og samme person som må gjøre alt sammen og aldri kunne vært fra hverandre.

Anonym poster: f935b3d95ff51e7903c7fe3a7a2c8010

[charactouy]

Jeg gjør det jeg har lyst til/behov for, han gjør det han har lyst til/behov for - og som regel er det å være sammen

[Pene sko...]

Det er et liv for meg, et liv for deg og et liv for oss i et forhold, imo.

[Gjest Sunheart]

Jeg gjør ting alene med venner uten han. Men han vil alltid være med meg om han skal gjøre noe. Jeg trives også med å være sammen med han , så vi gjør det meste sammen. Om ikke jeg finner på ting med mine venninner da

Frihet til å gjøre det man ønsker er viktig i et forhold, men ønsker begge å tilbringe den sammen, så må de få lov til det. Men man bør ikke droppe venner pga kjæresten. Da kan man ende opp med å sitte der alene om det blir slutt

[Anglofil]

Jeg sier ja, takk, begge deler. Jeg mener at det bør være mulig å få til begge deler, det vil si: at man prioriterer både forholdet og seg selv. F.eks elsker jeg å reise, og reiser da alene uten mannen hvis han ikke vil være med, jeg lar jo ikke det stoppe meg. Samtidig er det viktig å ta hensyn, å lytte til sin partner og kanskje prioritere annerledes enn hvis man var singel. Men nei, det er uaktuelt å gi opp drømmene mine, men jeg må kanskje tenke litt annerledes for å oppnå dem.

Mvh Yvonne

[aquiz]

Siste forhold jeg var i hadde vi det slik at vi gjorde alt alene omtrent. Kan blir for mye selvstendighet også

Det er alltid greit å ha et liv ved siden av det å ha en partner, men jeg jeg synes fortsatt det var sårt å tenke på at jeg måtte dra alene på ferie til syden med vårt barn fordi han ikke "kunne". Endte med at han tok seg fri likevel og dro på overnatting hos en kompis i en uke! 6 år og aldri vært på ferie med eksen..

Eller når han forteller at han skal dra på fest 5 min innen han dro, og ALDRI spurte om jeg ville være med.

Han kunne dra som han vil, men skjønte jo etterhvert at han skammet seg over meg fordi jeg hadde gått opp noen kg, og så etter et SVANGERSKAP med HANS unge.

FLOTT!!

[AnonymBruker]

TS her. Jeg tilbringer mye tid sammen med min samboer,og det ønsker jeg jo. Det jeg reagerer litt på er når par blir kun et vi der de gir opp drømmene sine og slutter med ting de gjorde før.

Det kan vel skje når den ene parten blir litt for dominerende.

Må si at det hadde vært uakseptabelt om en partner begynte å bestemme hva jeg skulle gjøre og ikke gjøre.

Anonym poster: 8ea4c803f70020ee75c1a32beb95cc0c

[Gjest fjellhamster]

Jeg vil helst inkludere samboeren min, men det er vel neppe mulig i ett og alt. Blant annet har jeg en hobby som han er litt med på, men jeg forventer ikke at han går "all in", så der får jeg også litt alenetid