Avstandsforhold, dra eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg har et dilemma som jeg vil gjerne ha ærlige tilbakemeldinger på når det gjelder avstandsforhold. Jeg og min kjære har vært sammen i 2,5 år og vi er begge 24 år. Han er fra europa, men vi traff hverandre når vi begge var på reise. Da vi kom hjem bodde jeg litt i hans hjemland, og han har bodd litt her i norge. Vi har for det meste vært og bodd sammen, men har også hatt perioder hvor vi har måtte leve fra hverandre (maksimum over en periode på 2 mnd.).

Han har jobbet i det siste året i Norge, og vi har bodd sammen, men rett før jul kapret han drømmejobben i hjemlandet sitt å flyttet deretter hjem. Jeg har begynt på mine studier her hjemme så jeg kunne ikke flytte med ham. Saken er den at jeg har lyst å studere i Australia. Jeg vil ta hele graden min der nede, som vil ta 4 år tilsammen. Jeg har alltid tenkt at jeg burde følge mine drømmer, men er også litt usikker på om jeg burde ta hensyn til kjæresten min å ikke dra så langt avgårde? Han sier det er ok om jeg reiser, men han er jo selfølgelig ikke glad for det. Han har sagt at han ikke vil slå opp med meg om jeg reiser, men han gir meg hele tiden litt dårlig samvittighet for at jeg "reiser fra han".. Han har prøvd å få meg til å studere i hans hjemby, men tror ikke det er noe for meg ettersom han er fra en liten bygd. Burde jeg gjøre et komprimiss å søke på skoler litt nærmere ham? Burde jeg ofre drømmen om studielivet i australia for å være nærmt kjæresten min?

Jeg ville ikke tenkt tanken på en annen mann i mitt liv, men jeg vet at han er livredd for at jeg skal treffe en annen. Men det kan vel like gjerne skje her hjemme? Er det noen som har noen personlige erfaringer med dette? Kan vi klare det? Er det egoistisk av meg å ville reise hele veien til australia for å leve det gode studentliv der, når jeg kan ta den samme utdanningen her og være med kjæresten min? Jeg tenker liksom at om vi er ment til å være sammen, så klarer vi litt avstand i perioder. Er det helt absurd av meg å i det hele tatt vurdere å reise?

Den tiden vi har vært fra hverandre tidligere har vært vanskelig, men det har gått fint. Jeg har en følelse at det har vært vanskeligere for han enn for meg, fordi han alltid sier at han hater virkelig å være borte fra meg. Jeg har prøvd å leve så normalt så mulig og nyter tiden jeg kan tilbringe med venner og familie, og kan virkelig prioritere studiene, mens alle hans venner er med kjærestene/konene og barna sine (det er mer normalt å ha familie å være gift på hans alder der han er fra). Så han føler seg mer ensom. Tiden vi har når vi er sammen er fantastisk, og jeg ville ikke vært foruten. Er jeg egositisk?

Dette ble et langt innlegg, men jeg er veldig takknemlig for alle tilbakemeldinger!

Anonym poster: 348f3288b0335992276451fff679ac82

Anonym poster: 348f3288b0335992276451fff679ac82

[AnonymBruker]

Kjærester kommer og går, men utdannelse og opplevelser består.

Dra til Australia. Om forholdet ditt tok slutt ville du vel angret på at du ikke dro?

Anonym poster: 2e5583e0432d399c3d28cb4f2d36cb97