AnonymBruker Skrevet 27. januar 2013 #1 Skrevet 27. januar 2013 Han gikk jo aldri i veien vanligvis. Men akkurat nå i kveld. Jeg klarte ikke å gå dit og å hente ham, og måtte få hjelp av naboen. Han sa at alt håp var ute, og at det ikke nyttet med veterinær. Veien er visstnok full av blod. Jeg klarte det ikke. Og nå føler jeg meg også fæl, siden katten kanskje ville vært med mammaen sin de siste minuttene av livet sitt. Jeg kunne kost med ham og trøstet ham. Men jeg klarte det bare ikke. Anonym poster: 62846dcb8c6d6e09916eadcf5361319a 1
Gjest Spiderpig Skrevet 27. januar 2013 #2 Skrevet 27. januar 2013 Hei du. Kondolerer så mye. Mistet selv pusen min i en påkjørsel, og jeg vet hvor vondt det er. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke orket. Det er helt forståelig, og mest sannsynligvis så ville nok ikke pus vist om du var der eller ikke. Dyr er gjerne ikke til stede med store skader.. En stor klem til deg. Vil også bare si at det blir bedre etterhvert, det lover jeg deg, selv om det er veldig veldig tungt nå..
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2013 #5 Skrevet 27. januar 2013 Takk Og jeg håper at Spiderpig har rett. Men jeg har likevel litt dårlig samvittighet for at jeg ikke holdt pus da han døde. Vi var så knyttet til hverandre, men jeg må ta vare på det siste minnet. Han vekket meg i morges med å slikke hånden min, og jeg fikk mange nese-mot-nese kos. En fin start på dagen Klarer visst ikke stoppe å gråte nå. Men jeg prøver å trøste meg med at han hadde et fantastisk godt katteliv i de 2,5 årene han levde. Håper han ikke led for lenge etter at bilen traff ham. Det orker jeg ikke tenke på. Det kan jeg ikke få gjort noe med nå uansett. Anonym poster: 62846dcb8c6d6e09916eadcf5361319a
Gjest Spiderpig Skrevet 27. januar 2013 #6 Skrevet 27. januar 2013 Takk Og jeg håper at Spiderpig har rett. Men jeg har likevel litt dårlig samvittighet for at jeg ikke holdt pus da han døde. Vi var så knyttet til hverandre, men jeg må ta vare på det siste minnet. Han vekket meg i morges med å slikke hånden min, og jeg fikk mange nese-mot-nese kos. En fin start på dagen Klarer visst ikke stoppe å gråte nå. Men jeg prøver å trøste meg med at han hadde et fantastisk godt katteliv i de 2,5 årene han levde. Håper han ikke led for lenge etter at bilen traff ham. Det orker jeg ikke tenke på. Det kan jeg ikke få gjort noe med nå uansett. Anonym poster: 62846dcb8c6d6e09916eadcf5361319a Ta vare på de gode minnene du har og vær glad du husker han som han var. Det er vondt å miste de man er glad i. Er halvannet år siden min døde, men fortsatt kan jeg gråte over tapet av han. Det blir bedre, heldigvis, selv om det ikke føles slik akkurat nå. Finn trøst i noe som gleder deg, jeg var heldig og hadde en pus til og det hjalp å ha en annen å gi oppmerksomhet til. Som fikk meg til å tenke på andre ting. Det er dessverre slikt som kan skje. Og det er grusomt, og du har min dypeste medfølelse! 1
Gjest Lille-pus Skrevet 27. januar 2013 #8 Skrevet 27. januar 2013 Spiderpig har sagt alle de kloke fornuftige ordene. Jeg kan bare stille meg bak det hun har sagt, og gi deg en varm klem som egentlig ikke hjelper noe, men som ofte er litt god å få når det er som aller mørkest 1
hjertesukka Skrevet 27. januar 2013 #11 Skrevet 27. januar 2013 Å, så trist! Jeg opplevde det samme for noen år siden. Tenker på det enda. De skjønne pusene våre.....
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2013 #12 Skrevet 27. januar 2013 Takk til dere! Jeg regner med at morgendagen blir tøff. Fjerne matskåler, do, leker... Akkurat nå orker jeg ikke så mye, prøver å se noen serier på TV for å tenke på noe annet. Fine pusen min :-( Anonym poster: 62846dcb8c6d6e09916eadcf5361319a
Santflows Skrevet 27. januar 2013 #13 Skrevet 27. januar 2013 (endret) Kondolerer så mye. Trist å høre.:-( Endret 27. januar 2013 av Santflows
J.J.R Skrevet 27. januar 2013 #14 Skrevet 27. januar 2013 Kondolerer så mye. Vår pus ble også påkjørt noen år tilbake. Han hadde vært vekke i over et døgn, og da jeg gikk langs veien la jeg merke til noe med pels liggende i veikanten. Alt stoppet opp, magen sank og hjertet banka - det er en av de verste følelsene jeg noensinne har gjennomgått. Føler virkelig med deg.
Chloe- Skrevet 28. januar 2013 #18 Skrevet 28. januar 2013 Kjørte bilen bare videre etter påkjørselen?
memiss Skrevet 28. januar 2013 #19 Skrevet 28. januar 2013 Det er forferdelig vont å miste et familiemedlem. Mistet selv en katt for 7 år siden, og sist i forje uke tok jeg meg i å felle noen tårer over minne av henne, hun var min hjertevenn, vi var så knytta at jeg følte at vi kunne føle hverandres tanker og følelser.. Føler virkelig med deg, tiden legger ikke alltid alle sår, men man får det på avstand.
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 28. januar 2013 #20 Skrevet 28. januar 2013 Jeg mistet også pus i påkjørsel i sommer. Det hjalp for meg å tenke at det mest samnsynlig gikk fort (pus ble truffet i hodet) og det hjalp å tenke at man ikke kan kontrollere døden uansett. Katten kunne dødd av mange andre årsaker, og spesielt siden du valgte å ha han som utekatt i et tettbygd strøk kunne mye annet skjedd også. Nå er uansett katten død og du får ikke gjort noe annet enn å sørge ferdig. La tårene strømme og tilatt deg å føle sorg, men ikke skyld:) Sorgen går aldri helt bort, jeg våknet i går og savnet pusen min kjempemasse. Men det blir bedre:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå