Vurderer sidesprang

[AnonymBruker]

Når du sier dette, virker det nesten som om du har kommet til et punkt der du er litt likegyldig til mannen din. Kanskje dine følelser for han har kjølnet? Kanskje du selv søker ut og finner en god forklaring på dette i din manns manglende erotiske interesse. Ingen kvinne med følelser for sin mann er likegyldig til om han ligger med en annen kvinne. Beklager men den kjøper jeg bare ikke.

Grunnen til at jeg er så direkte, er at min eks-mann gjorde nettopp dette. Han gikk lei av meg, skyldte på lite følelser og lite sex og var utro, fordi han ikke kunne leve resten av livet med så lite sex... Og så "forelsket" han seg og vi skilte oss.

Du leker med ilden her og jeg tror du prøver å overbevise deg selv om at å ligge med en annen mann er løsningen på dine problemer i forholdet. Men ærlig talt tror jeg du/dere har dypere problemer menn at mannen er kjedelig i senga!

Anonym poster: 8ce6c1ddf3fb775f888ea626fabcd289

Mine følelser for ham er hva de altid har vært og jeg kan ikke forestille meg å ikke tilbringe resten av livet sammen med ham. Kanskje er det som du sier at vi har dypere problemer. Et potensielt problem jeg ser for meg er at jeg aldri hadde noen partnere før vi traff hverandre da jeg var omtrent 30. Jeg hadde altid før vi traff hverandre drømt om å oppleve et seksuelt forhold men kunne ikke av medisinske grunner. Kanksje vi ikke er seksuelt kompatibele i utgangspunktet men jeg var i mangel av erfaring ikke i stand til å innse det når vi giftet oss?

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

[Gjest Gjest]

Du står over psykologer i tankegang på problemstillinger. Og løsningen din er sidesprang. Så hva er det hun skjuler....

[AnonymBruker]

Du står over psykologer i tankegang på problemstillinger. Og løsningen din er sidesprang. Så hva er det hun skjuler....

Er det meg, TS, du sikter til når du skriver "Så hva er det hun skjuler...."?

Uansett, jeg vet ikke helt hva en psykolog skal gjøre med saken. Faktum er at jeg er gift med en mann som elsker meg høyt men sier det rett ut som det er at det ikke ligger i hans natur å gjøre mer ut av sexen enn et par jukk og en sprut. Jeg forsøkte en lang stund å gjøre noe mer ut av det men ingenting hjalp. Jeg spurte ham om han ikke kunne tenke seg å selv gjøre en innsats for å bedre ting men stilte seg uforstående til det i og med at han var godt fornøyd med ting som de var. Jeg forsøkte å forklare for ham at det skulle være for min skyld, ikke bare hans egen. Han uttrykte overraskelse over at jeg ønsket mer ut av sexlivet enn hva vi alt hadde og takket pent nei til forslaget i og med at det ville være enklere for ham å avstå fra sex og tilfredsstille seg selv i dusjen framfor å tvinge seg selv til å framføre et skuespill som ikke lå i hans natur. Han digger å ha sex med meg og vil gjerne gjøre det så ofte som mulig, men å gjøre det spennende eller nytelsesverdig for meg er ikke faktorer som inngår i hans egen seksualitet. Det han rett og slett sier er "Sorry, men sånn er ikke jeg skrudd sammen. Er det et problem så får vi heller være foruten."

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

[Gjest Gift kvinne]

Har det på samme måte som deg. Jeg er av den oppfattelsen at det tjener mitt ekteskap mere at vi begge er lykkelige enn at en av oss mangler noe. En gang i året reiser jeg og noen venninner på tur hvor vi oppfører oss som single. Døm oss de som vil, men uten dette avbrekket etter alle de årene som gifte kvinner ville vi vært en del av skilsmisse statistikken hele gjengen og det har jeg ikke dårlig samvittighet for. Mannen min vet ikke hva vi gjør på disse turene men han bemerker stadig at de gjør meg godt. Jeg er lykkelig gift

[AnonymBruker]

Jeg var i et stabilt forhold med en fantastisk mann på mange måter, men sexen var ikke noe å skryte av. Den var kjedelig. Fikk meg en elsker, og i flere år fikk jeg i både pose og sekk. Hadde det veldig fint lenge.

Fikk dessverre følelser for elskeren min og han for meg, så vi avsluttet. Er fremdeles sammen med mann nr 1, men jeg savner den tida da jeg hadde 2.

Har bare fortalt det til noen få, da jeg blir dømt nord og ned hver gang. Men jeg angrer ikke.

Så jeg har forståelse for situasjonen din TS. Men, for å gjøre det lettere for deg selv vil det nok være lurt å ta opp temaet med mannen din. Kanskje han vil reagere positivt, hvem vet?

Min mann nr 1 skjønte nok etterhvert hva som foregikk, men han valgte å ikke ta det opp. I ettertid har jeg hatt noe skyldfølelse for at jeg valgte å ha meg med en annen på den måten, men det var min måte å "overleve". Nå er jeg eldre og har ikke samme behovet lenger, selv om jeg som sagt til tider savner å ha det bra i senga.

Anonym poster: 969a2f3a3015fe308e4a28880a2c8cbd

[AnonymBruker]

TS: Jeg skal ikke moralisere over utroskap, men heller belyse noe annet:

Tror du virkelig at du klarer å la være å forelske deg i en elsker som gir deg fantastisk sex? En som begjærer deg, sider at du er deilig, får deg til å komme så hardt og så intenst som du aldri ante at du kunne?

Det tror ikke jeg... Når du er så uerfaren som deg, kommer du til å falle pladask! Og da har du det gående. Irrasjonell forelskelse som fyker rundt i kroppen din og får deg til å vurdere å forlate alt du har.

Jeg tror ikke det er noen god idè.

Anonym poster: 93ec13e4ce9e0158d9c767adddcbb0c1

[Gjest mann]

Jeg har aldri hatt noen annen partner enn mannen min Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

Og DER har vi problemet. Om damer ikke har hatt en pulerunde (les . vært litt vill en periode) så kommer disse tankene , og når de har fått feste som hos TS blir de ikke borte desverre. Dette er jeg er hovedgrunnen til at ungdomskjærester som egentlig er skapt for hverandre går fra hverandre. Nysgjerrigheten og usikkerheten blir for stor. Hva om, har jeg valgt riktig, kan jeg få det bedre?!!

Men de færreste vil si det til mannen direkte, bortsett fra eksen min. Hun sa det i fylla engang. Jeg traff deg for tidlig. Og det gikk som jeg skisserte. Hun tryglet om å få komme "hjem" igjen etter at tørsten var slukket og det visste seg at hun ville ha meg. NÅ var hun helt sikker for å sitere.

Uansett hva folk ville si/fraråde deg utroskap så kommer ikke denne "hva /hvis mangelen" til å bli borte. Og det kommer til gnage helt til sex med andre er gjennomført.

Slutt å plag deg selv. Ta ut separasjon og pul rundt. Da er du formelt trygg (du var singel). Du får vissheten. MEN vær ærlig med mannen din.

[Steinar40]

Jeg leser at enkelte tydeligvis innbiller seg at de lever i lykkelige ekteskap selv om de ligger rundt og er utro.

Skremmende. Ikke mye annet å si.

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er et aktuelt tema for veldig mange par. Noen par, som stoler på hverandre, oppsøker swingers-miljøer. Der får de utløp for sine fantasier. Mange mener dette er freaked og ekkelt. Jeg tror det vil bli mer og mer vanlig, etterhvert som seksualmoralen endrer seg.

Mennesker er dyr og er ikke skapt for monogame, livslange forhold!

Anonym poster: 2024f4a09729ffef58a0bb583b3ba9ad

[AnonymBruker]

Litt alvorlig, men: Ble oppringt en kveld av en person som sa at hun holder på å ta selvmord, hun hadde nesten gjort alt sammen klart. Gått frem og tilbake og utsatt det, tenkt etter, men det ble mer og mer klart som timene hadde gått. Nå hadde hun det så vondt at hun var redd for at nå kommer det faktisk til å skje. Hvis hun prøver dette selvmordet skjer det. Men hun sa at hun ikke ønsket at det egentlig skulle være den eneste utveien som fantes, innerst inne. Hun satt å tenkte før hun ringte: kanskje noen finner meg, og får meg til sykehuset, slik at jeg får riktig hjelp? Det var toppen, for da ville hun ikke dø, bare virkelig ha hjelp. Så hun skulle ikke ta selvmord, men hun trengte alvorlig hjelp nå til å faktisk skjønne at det faktisk var en annen utvei.

Altså, når noe er et problem, er aldri latter og lettelse langt unna. Så man kan ikke arrestere folk for hva de tenker, men være der når de leter etter løsninger. Jeg tenker mer at TS har selvdisiplin som faktisk prøver å finne en annen løsning enn utroskap her, selv om tankene henne går i de baner.

Anonym poster: 362f403fbc9e40a019ead68a604dbf73

[Steinar40]

Litt alvorlig, men: Ble oppringt en kveld av en person som sa at hun holder på å ta selvmord, hun hadde nesten gjort alt sammen klart. Gått frem og tilbake og utsatt det, tenkt etter, men det ble mer og mer klart som timene hadde gått. Nå hadde hun det så vondt at hun var redd for at nå kommer det faktisk til å skje. Hvis hun prøver dette selvmordet skjer det. Men hun sa at hun ikke ønsket at det egentlig skulle være den eneste utveien som fantes, innerst inne. Hun satt å tenkte før hun ringte: kanskje noen finner meg, og får meg til sykehuset, slik at jeg får riktig hjelp? Det var toppen, for da ville hun ikke dø, bare virkelig ha hjelp. Så hun skulle ikke ta selvmord, men hun trengte alvorlig hjelp nå til å faktisk skjønne at det faktisk var en annen utvei.

Altså, når noe er et problem, er aldri latter og lettelse langt unna. Så man kan ikke arrestere folk for hva de tenker, men være der når de leter etter løsninger. Jeg tenker mer at TS har selvdisiplin som faktisk prøver å finne en annen løsning enn utroskap her, selv om tankene henne går i de baner.

Anonym poster: 362f403fbc9e40a019ead68a604dbf73

Vi får håpe det fordi utroskap er aldri noen løsning. Det løser altså aldri noen virkelige problemer.

[Gjest abcdefgh]

Har det på samme måte som deg. Jeg er av den oppfattelsen at det tjener mitt ekteskap mere at vi begge er lykkelige enn at en av oss mangler noe. En gang i året reiser jeg og noen venninner på tur hvor vi oppfører oss som single. Døm oss de som vil, men uten dette avbrekket etter alle de årene som gifte kvinner ville vi vært en del av skilsmisse statistikken hele gjengen og det har jeg ikke dårlig samvittighet for. Mannen min vet ikke hva vi gjør på disse turene men han bemerker stadig at de gjør meg godt. Jeg er lykkelig gift

Lykkelig gift ? Virkelig ?

[Gjest Amazing Cunt Wig]

Mennesker er dyr og er ikke skapt for monogame, livslange forhold!

Anonym poster: 2024f4a09729ffef58a0bb583b3ba9ad

Nja, tja.............

Vi er i stor grad sosialt monogame, og prøver hardt å være det seksuellt også. Derfor har vi "utviklet" vår egen mellomløsning som vi kaller seriemonogami, seksuell eksklusivitet innenfor en gitt tidsramme.

Vi er visstnok ikke så dyktig på den varianten heller.

Når det er sagt så finnes det noen pattedyr som også er sosialt monogame, men jakten på det seksuellt monogame pattedyret pågår fortsatt. Jeg venter i spenning...

Endret 28. januar 2013 av Amazing Cunt Wig

[Gjest :)]

Det er bare at det ikke synes å være noen god løsning på problemet og tanken på å gå i grava uten å oppleve et skikkelig nummer gjør meg virkelig fortvilet Jeg kan selvfølgelig gjøre det som er ansett som "moralsk riktig" og bite det i meg, men hva faen vil jeg sitte igjen med for det? Skal jeg liksom sitte livet ut og fortelle meg selv at jeg vil bli gjenfødt og vil få en sjangse da?

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

Ville bare kommentere noe her. For jeg syntes tankegangen om å ikke ville dra i graven med ugjort er en veldig merkelig tankegang. Når du dør så er du død, du husker ikke alt du noen gang har gjort eller ikke gjort, du finnes rett og slett ikke lenger. Hele livet ditt vil altså være borte og glemt, og det er som om du aldri har levd. Skjønner din frustrasjon, men vil du ofre en lykkelig liv i ekteskapet du har nå for en midlertidlig glede? Som kanskje viser seg å ikke være så bra som du hadde trodd og håpet?

Det er noe jeg virkelig alltid har ønsket å oppleve, men jeg vet at ekteskapet og livet mitt slik jeg elsker det i dag ikke vil bestå om jeg gjennomfører dette. Det vil ikke si at av den grunn vil jeg gå angrende i graven! jeg vil kanskje tenke at jeg angrer på at jeg ikke gjorde dette når jeg ligger for døden, for det er faktisk ganske stort og viktig for meg, men når jeg faktisk er død er det glemt og jeg vil ikke "bry" meg lenger.

Hva er det som er viktig for deg? Å følge alt du har lyst til å prøve og lyst til å gjøre. Den ene tingen din, som jeg skjønner deg, sex, er viktig i et forhold, men er det viktigere enn det livet du har nå tatt i betrakning? Vil bare at du virkelig skal tenke gjennom dette først, som det virker som du gjør utifra hva du skriver, og at du faktisk skriver her. Og om du bestemmer deg for å ha et sidesprang, snakk med mannen om hvordan du føler det, ikke nødvendigvis hva planene dine er, men virkelig hvordan du føler det og har det. Om han fremdeles er likegyldig får du vurdere om du eventuelt vil fortsette slik, bryte ut av forholdet eller være utro.

[Gjest Gjest]

At du ikke har gjort det enda men at du har havnet her først, og søkt råd først, på en ærlig måte om dine tanker, og vært åpen om løsninger, viser at du kan stå for det du sa tidligere. Du kan klare å løse egne problemer og ta ansvar for dem! Jeg synes det er godt at noen faktisk prøver å søke råd om å ikke være utro. Det er sjeldent at jeg ser at noen gjør det, så man får fort en tanke om at folk bare er ute etter å være slem og trasig. For å si det sånn.

Men ja, godt tenkt ts. Håper det viser seg at det ender godt, for jeg fikk jo endelig håp om at noen der ute tenker før de er utro.

[AnonymBruker]

Tror du virkelig at du klarer å la være å forelske deg i en elsker som gir deg fantastisk sex? En som begjærer deg, sider at du er deilig, får deg til å komme så hardt og så intenst som du aldri ante at du kunne?

Det tror ikke jeg... Når du er så uerfaren som deg, kommer du til å falle pladask! Og da har du det gående. Irrasjonell forelskelse som fyker rundt i kroppen din og får deg til å vurdere å forlate alt du har.

Jeg tror ikke det er noen god idè.

Anonym poster: 93ec13e4ce9e0158d9c767adddcbb0c1

Hvorfor sier du dette som om det er noe negativt?

Slik jeg ser dette har Ts ingenting å tape. Enten puler du noen andre og finner ut at det ikke var noe særlig, og kan slå deg til ro med mannen din. Eller så puler du noen andre og finner ut hva du har gått glipp av, og får en motivasjon til å avslutte forholdet.

Anonym poster: 30b3fc5bce705d2c3fa9ff2034251f2c

[AnonymBruker]

Hvorfor sier du dette som om det er noe negativt?

Slik jeg ser dette har Ts ingenting å tape. Enten puler du noen andre og finner ut at det ikke var noe særlig, og kan slå deg til ro med mannen din. Eller så puler du noen andre og finner ut hva du har gått glipp av, og får en motivasjon til å avslutte forholdet.

Anonym poster: 30b3fc5bce705d2c3fa9ff2034251f2c

Tja hvorfor ikke. Vi har ikke noe å tape på å bare tenke på oss selv. Man er ikke glad i ektemannen eller kona si i det hele tatt som en person man skal ha respekt for (hva er respekt liksom?)

Tiden til ektemannen er jo bare tull og vås... ingen andre enn seg selv betyr noe liksom.

Anonym poster: 6595e40ed179ea09523c671aeb6b549f

[AnonymBruker]

[quote name=' timestamp='1359407580' post='12172208]

Ville bare kommentere noe her. For jeg syntes tankegangen om å ikke ville dra i graven med ugjort er en veldig merkelig tankegang. Når du dør så er du død, du husker ikke alt du noen gang har gjort eller ikke gjort, du finnes rett og slett ikke lenger. Hele livet ditt vil altså være borte og glemt, og det er som om du aldri har levd.

[AnonymBruker]

Ja, jeg er selvfølgelig enig med deg i det, men i denne sammenheng mener jeg ikke at jeg i bokstavlig forstand skal ligge i graven og angre på de tingene jeg ikke har gjort.

Jeg vet ikke. Kanskje er det verdt det, kanskje ikke. Men faktum er at jeg finner ingen glede i det sexlivet jeg har nå.

Du henger deg for mye opp i ordene jeg brukte for å uttrykke meg. Jeg ser ikke for meg at jeg skal bokstavelig angre etter døden. Hvis det var sånn kunne vi jo alle like gjerne gått og kollektivt skutt oss selv i hodet. Det er i livet, her og nå, angeren kommer og jeg begynner å kjenne den alt. Antageligvis var det en feil å gifte meg med den første jeg innledet et forhold til, men situasjonen min var unik da det av medisinske grunner ikke var mulig for meg å ha et sexliv før etter at jeg hadde fylt 30, og jeg var gift allerede før det i det heletatt var mulig å debutere. Fra ungdomstiden og fram til jeg ble voksen satt jeg på sidelinjen og fulgte med på venner, bekjente og ubekjente glede seg over forhold og sex. Gjennom media har jeg opplevd å få ørene tutet fulle av hvor heftig og flott sex er. Det er kjendis sexologer på TV og i ukeblader, debattpaneler, komedier og reality shows som hauser det opp. Jeg fikk selvfølgelig ikke ta del i noe av dette og det var vondt å tenke på. Så jeg blir da altså gift og det hele ender i en gedigen skuffelse fordi seksualiteten til mannen ikke innebefatter å tilfredsstille for partner. Jeg har overhodet ikke fått det jeg altid har drømt og lengtet etter å få oppleve.

Det som er viktig for meg nå er å slippe å vokse meg sint og bitter for den mangelen jeg føler. Jeg hadde håpet at det skulle være en del av fortiden min, ikke framtiden.

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

Bare for å få det sakt, mente ikke bokstavelig at du skulle ligge å angre i graven jeg heller, selv om det ikke kom så godt frem i innlegget. Det jeg prøvde å få frem var at; hva er det som egentlig betyr noe for akkurat deg, hva er det som er det viktigste for deg. Som sagt, når du er død er alt borte uansett, men hva gjør deg mest lykkelig mens du er her?

Anonym poster: aaf4cc4812e5e6ffc69f636031748336

[Gjest HeidiL]

Ja, jeg er selvfølgelig enig med deg i det, men i denne sammenheng mener jeg ikke at jeg i bokstavlig forstand skal ligge i graven og angre på de tingene jeg ikke har gjort.

Jeg vet ikke. Kanskje er det verdt det, kanskje ikke. Men faktum er at jeg finner ingen glede i det sexlivet jeg har nå.

Du henger deg for mye opp i ordene jeg brukte for å uttrykke meg. Jeg ser ikke for meg at jeg skal bokstavelig angre etter døden. Hvis det var sånn kunne vi jo alle like gjerne gått og kollektivt skutt oss selv i hodet. Det er i livet, her og nå, angeren kommer og jeg begynner å kjenne den alt. Antageligvis var det en feil å gifte meg med den første jeg innledet et forhold til, men situasjonen min var unik da det av medisinske grunner ikke var mulig for meg å ha et sexliv før etter at jeg hadde fylt 30, og jeg var gift allerede før det i det heletatt var mulig å debutere. Fra ungdomstiden og fram til jeg ble voksen satt jeg på sidelinjen og fulgte med på venner, bekjente og ubekjente glede seg over forhold og sex. Gjennom media har jeg opplevd å få ørene tutet fulle av hvor heftig og flott sex er. Det er kjendis sexologer på TV og i ukeblader, debattpaneler, komedier og reality shows som hauser det opp. Jeg fikk selvfølgelig ikke ta del i noe av dette og det var vondt å tenke på. Så jeg blir da altså gift og det hele ender i en gedigen skuffelse fordi seksualiteten til mannen ikke innebefatter å tilfredsstille for partner. Jeg har overhodet ikke fått det jeg altid har drømt og lengtet etter å få oppleve.

Det som er viktig for meg nå er å slippe å vokse meg sint og bitter for den mangelen jeg føler. Jeg hadde håpet at det skulle være en del av fortiden min, ikke framtiden.

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

Veldig mange lengter etter mer nærhet og bedre sex enn det de har i forholdet sitt. Dette kan man selvsagt oppnå i de korte spennende møtene med en elsker. Men lever man sammen med et annet menneske, og er misfornøyd hver dag, er man kanskje ikke i et lykkelig ekteskap og må heller begynne jobben der framfor å se utover mot andre alternativer.

Å være utro gir kortvarig lykke, men også mye løgner og hemmeligheter som det etterhvert kan være en belastning å holde på. Hvis da ikke utroskapsdrømmen (drømmen om et bedre sexliv) er 30 minutter samleie på et hotellrom i lunsjen en gang i måneden....

Er du glad i mannen din og familien din, bør du begynne med deg selv:

Hvordan kan du være på en sånn måte mot din mann at dere klarer å utvikle dere sammen?

Hvordan kan du overbevise deg selv om at du kan leve lykkelig i dette ekteskapet og ikke leve på en dagdrøm om hvordan livet kunne vært?

I'm starting with the man in the mirror

I'm asking him to change his ways

And no message could have been any clearer

If you want to make the world a better place

Take a look at yourself, and then make a change

(Michael Jackson)