Vurderer sidesprang

[AnonymBruker]

Sukk! Har slitt litt den siste tiden og lurer på om det kanskje er noen her med liknende erfaringer som kan gi meg noen råd.

Jeg er gift med en mann jeg er veldig veldig glad i og vi har det kjempe fint sammen, men aktiviteten på soverommet er ikke mye å skryte av. Det er faktisk så labert at jeg tidvis har lurt på om jeg er aseksuell. I det siste har det imidlertid begynt å gå opp for meg at problemet kanskje bare er at sexlivet vårt er et katastrofeområde.

Jeg hadde i grunnen slått meg til ro med at ting var som de var og at dette var hva livet hadde å by på for meg, men så for litt siden fant jeg tonen med en gammel venninne og vi har hengt en del sammen den siste tiden. For noen uker siden dro vi ut på byen sammen og hadde det moro med å flørte med ymse menn. Plutselig kjente jeg at jeg kanskje ikke var aseksuell like vel og fikk usedvanlig lyst til å sex med han ene fyren jeg traff O_o

Jeg har altid hatt en kraftig aversjon mot utroskap og slikt men har den siste tiden tenkt mer og mer på å ha et sidesprang. Jeg har aldri hatt noen annen partner enn mannen min og har egentlig ikke lyst til å gå i graven uten å opplevd den heftige sexen mange prater om. Mannen er dog blid og fornøyd med situasjonen som den er bare han med gjevne mellomrom får stappe dingsen inn i meg og jukke seg ferdig på 1-2-3. Jeg har prøvd å gjøre det mer spennende med sexy undertøy og slikt men han er totalt likegyldig til slikt og jeg føler meg bare dum når jeg forsøker å sprite ting opp. Jeg har sagt til ham at jeg ønsker mer og at jeg ønsker han skal gjøre litt mer innsats for at sexlivet skal bli litt mer spennende. Jeg ønsker litt romantikk og forplay men når jeg sier det til ham sier han bare at det høres ut som mye pes og at han heller tar seg en runk hvis det er sånn det skal være O_o

Jeg har ikke lyst til å ende ekteskapet vårt for vi har det så utrolig flott på alle andre måter, men tanken på å aldri få oppleve et skikkelig sexualliv har virkelig begynt å skremme meg, for plutselig er det for sent, og jeg begynner bestemt å føle at det kanskje til syvende og sist er en større feil å ofre de gledene livet har å by på kun for en idè om at man på død og liv skal være monogam og at ingenting annet er riktig.

Jeg har som sagt ikke lyst til å være utro og tenker kanskje at et åpent ekteskap kan være løsningen, men jeg er livredd for å ta det opp i frykt for at det hele skal eksplodere midt i fleisen.

Anyone?

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

[Steinar40]

Jeg foreslår at du tar det opp med mannen din og hører hva han syns om det.

[AnonymBruker]

HM! Er du sikker på at ekteskapet er så flott som du vil ha det til? Kan det være mulig at han får dekket sine behov hos andre?

Spør han hva han syns om at du finner deg en annen evt en elsker.

Anonym poster: 69402115841155653a1b3b4b1eb1a333

[Sura]

I second that.

[Cristella]

"Jeg har ikke lyst til å ende ekteskapet vårt for vi har det så utrolig flott på alle andre måter"

Trist å si det, men er du utro så vil nok det nettopp ødelegge forholdet. Da er det bedre å være ærlig, og er han ikke enig, ja da er det ikke sikkert dere passer sammen after all. Men for guds skyld, ikke vær utro før du har snakket med mannen. Det klarer jeg aldri tro vil føre noe godt med seg!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Ville i hvert fall først passet på at jeg hadde gjort alt jeg kunne for å bedre sexlivet i ekteskapet om du ønsker å beholde det.

Om det ikke går så får du forberede deg mentalt på at du kanskje må velge mellom kjæresten og sexen.

Sier ikke at du bør beholde kjæresten, bare at jeg tror du har rett i at ekteskapet vil endres veldig etter at du tar det opp.

Anonym poster: 87ba42890c3883efcf98340cd5ca582e

[AnonymBruker]

Utroskap bare ødelegger! Ha mer respekt for deg selv og mannen din til å gå inn i noe sånt. Kjedelig sex-liv er sikkert grunnen til de aller fleste utroskap, man savner spenning og lystfølelsen som blir borte hos mange i løpet av et langt samliv.

Det er et valg du må være villig til å ta: Gå fra mannen din for å søke seksuell spenning og tilfredsstillelse eller gå i kommunikasjon med han om dine tanker. Det første valget kan føre til skilsmisse og mye sorg. Det andre valget kan føre til at dere kan leve lykkelig sammen videre i livet.

Jeg vet hva jeg ville valgt...

Anonym poster: 8ce6c1ddf3fb775f888ea626fabcd289

[AnonymBruker]

HM! Er du sikker på at ekteskapet er så flott som du vil ha det til? Kan det være mulig at han får dekket sine behov hos andre?

Anonym poster: 69402115841155653a1b3b4b1eb1a333

Ja, det er i grunnen veldig flott. Vi har sammenfallende interesser, samme humor og stortrives sammen. Det er bare på soverommet det er fullstendig katastrofe.

Jeg vet at han ikke får seg noe andre steder. 100% guaranteed.

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

[Gjest LineaAlba]

Hmm. Jeg syns at det å pule rundt er veldig oppskrytt. Før du evt spør om å ha et åpent ekteskap burde du få igang en god dialog om sex med mannen din. Kanskje dere burde oppsøke en sexolog?

[Gjest -Ninni-]

Her må jeg bare lime inn et innlegg jeg skrev i en tdiligere tråd. Prøv å tenk litt gjennom hva som virkelig er viktig for deg her i livet.

Uansett hvilke problemer man mener man har og som man benytter for å rasjonalisere at man er utro - hvorfor er utroskap løsningen? Hvorfor velge den løsningen som representerer den ultimate mangel på respekt for partner?

Jeg synes utroskap er en utrolig feig handling, det vitner om fullstendig karakterbrist og mangel på ryggrad. En person som løser sine problemer mellom beina på en annen er for meg komplett verdiløs som partner. Det finnes ingen unnskyldning for å ty til utroskap. Og det gjelder både kvinner og menn.

[AnonymBruker]

Ville i hvert fall først passet på at jeg hadde gjort alt jeg kunne for å bedre sexlivet i ekteskapet om du ønsker å beholde det.

Om det ikke går så får du forberede deg mentalt på at du kanskje må velge mellom kjæresten og sexen.

Sier ikke at du bør beholde kjæresten, bare at jeg tror du har rett i at ekteskapet vil endres veldig etter at du tar det opp.

Anonym poster: 87ba42890c3883efcf98340cd5ca582e

Jeg har forsøkt å gjøre sexlivet bedre men han har selv ingen interesse av å gjøre en innsats for å bedre ting. For ham er sex en 60 sekunders afære på morgenkvisten, og som han har sagt til meg flere ganger, hvis han må legge mer arbeid i det en det så foretrekker han heller en runk i dusjen. Jeg tviler på at det noen gang kommer til å bli noen skikk på ting og jeg undres på om ting har gått alt for langt til at det kan fikses

Grunnen til at jeg vurdere et sidesprang er at hvis ingen får vite om det så kan jeg fint leve med at ting forblir som de er. Hadde jeg kunnet ha en elsker på si hadde ting vært perfekt, men er redd for å ødelegge med å ta det opp. Ville heller ikke brydd meg nevneverdig om han selv hadde noen på si, bare det er meg han kommer hjem til etterpå.

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

[AnonymBruker]

Her må jeg bare lime inn et innlegg jeg skrev i en tdiligere tråd. Prøv å tenk litt gjennom hva som virkelig er viktig for deg her i livet.

Uansett hvilke problemer man mener man har og som man benytter for å rasjonalisere at man er utro - hvorfor er utroskap løsningen? Hvorfor velge den løsningen som representerer den ultimate mangel på respekt for partner?

Jeg synes utroskap er en utrolig feig handling, det vitner om fullstendig karakterbrist og mangel på ryggrad. En person som løser sine problemer mellom beina på en annen er for meg komplett verdiløs som partner. Det finnes ingen unnskyldning for å ty til utroskap. Og det gjelder både kvinner og menn.

Jeg har altid hatt akkurat samme syn på saken som det du skriver over men har i det siste begynt å miste litt troen på at det nødvendigvis er naturlovstridig å mene noe annet.

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

[AnonymBruker]

Hmm. Jeg syns at det å pule rundt er veldig oppskrytt. Før du evt spør om å ha et åpent ekteskap burde du få igang en god dialog om sex med mannen din. Kanskje dere burde oppsøke en sexolog?

Kanskje er det det [oppskrytt å pule rundt] men jeg har aldri prøvd det så jeg vet ikke. Det jeg vet er at jeg ønsker meg et sexliv som jeg kan nye og få noe ut av. Jeg ønsker en partner som ikke er fullstendig likegyldig til mine forsøk på å få til litt romantisk stemming. En som ikke er fullstendig upåvirket av mine forsøk på å framstå som attraktiv og sexy (jeg føler meg virkelig som en idiot når jeg forsøker da det er absolutt null respons å få). Jeg ønsker å oppleve sex med noen som ser på sex som noe mer enn å tippe et lass grus av et lasteplan og kjøre videre. Som sagt, jeg har nå i mange år gått runt og trodd at sex i seg selv er oppskrytt og verdiløst og at jeg ikke har noe libido, men det viser seg altså nå at det muligens bare er jeg som har hatt et utrolig dårlig sexliv.

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

[AnonymBruker]

Vis han denne tråden, kanskje han skjønner hvordan det ligger an da.

Anonym poster: d08c33a816bca06a2adfe8a657da1899

[lillsunshine]

Du er muligens i ferd med å kaste livet ditt litt på spill fordi du mangler en ting - en drøm (ja det er en drøm!) om å leve en del av livet der du får oppleve det du kanskje tror blir en kort lykkelig seksuell affære i sengen med en annen. Du setter altså livet ditt med mannen du ellers har det veldig bra med, på spill for noe du egentlig ikke vet om vil oppfylle dine fantasier.

Samtidig er du klar og sier nå at du kan akseptere dette, og samtidig akseptere om han har hatt sidesprang. Men du VET ikke om han vil gjøre det, og dermed må du være klar over at en slik konfrontasjon kan ødelegge ditt forhold, med at han ii det du hele tatt setter spørsmål ved noe han kanskje ser på som tro kjærlighet, ikke vil leve med det og bryter. Kanskje fordi han da føler du er en annen kvinne enn den han ble sammen med. Samtidig klarer jeg ikke bestemme meg for om det har noen hensikt å la være å konfrontere, i og med at du allerede er såpass på tanken.

Men hvor viktig er denne drømmen om en elsker? Hvordan er sexlivet ditt med deg selv, vil jeg heller spørre. Jeg synes i første omgang at du bør vurdere vibrator og utforske og bli kjent med deg selv, om du ikke allerede ikke har gjort det. Ellers vil du kanskje oppleve at en elsker vil bli en stor skuffelse.

[Steinar40]

Man må jo bare lure på hva det er som er så attraktivt i det å la seg utnytte av andre.

Fordi det er bare å utnyttelse en såkalt "elsker" er interessert i.

[AnonymBruker]

Jeg har forsøkt å gjøre sexlivet bedre men han har selv ingen interesse av å gjøre en innsats for å bedre ting. For ham er sex en 60 sekunders afære på morgenkvisten, og som han har sagt til meg flere ganger, hvis han må legge mer arbeid i det en det så foretrekker han heller en runk i dusjen. Jeg tviler på at det noen gang kommer til å bli noen skikk på ting og jeg undres på om ting har gått alt for langt til at det kan fikses

Grunnen til at jeg vurdere et sidesprang er at hvis ingen får vite om det så kan jeg fint leve med at ting forblir som de er. Hadde jeg kunnet ha en elsker på si hadde ting vært perfekt, men er redd for å ødelegge med å ta det opp. Ville heller ikke brydd meg nevneverdig om han selv hadde noen på si, bare det er meg han kommer hjem til etterpå.

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

En rask en på morgenkvisten er det mange menn liker... Tror du har en urealistisk drøm om et utforskende sexliv. De fleste - i forhold eller ikke- har helt vanlig sex og det blir litt kjedelig i lengden.

Men orker du virkelig alle løgnene og bortorklaringene hver gang du skal møte din elsker? Det er nok forlokkende med god sex, men baksiden av medaljen er større enn forsiden her.

Vær tøff, flytt fra mannen din og lev ut dine fantasier et halvt års tid. Da kommer du til å savne han og kanskje får dere et mye bedre sexliv etterpå...

Anonym poster: 8ce6c1ddf3fb775f888ea626fabcd289

[AnonymBruker]

Du er muligens i ferd med å kaste livet ditt litt på spill fordi du mangler en ting - en drøm (ja det er en drøm!) om å leve en del av livet der du får oppleve det du kanskje tror blir en kort lykkelig seksuell affære i sengen med en annen. Du setter altså livet ditt med mannen du ellers har det veldig bra med, på spill for noe du egentlig ikke vet om vil oppfylle dine fantasier.

Samtidig er du klar og sier nå at du kan akseptere dette, og samtidig akseptere om han har hatt sidesprang. Men du VET ikke om han vil gjøre det, og dermed må du være klar over at en slik konfrontasjon kan ødelegge ditt forhold, med at han ii det du hele tatt setter spørsmål ved noe han kanskje ser på som tro kjærlighet, ikke vil leve med det og bryter. Kanskje fordi han da føler du er en annen kvinne enn den han ble sammen med. Samtidig klarer jeg ikke bestemme meg for om det har noen hensikt å la være å konfrontere, i og med at du allerede er såpass på tanken.

Men hvor viktig er denne drømmen om en elsker? Hvordan er sexlivet ditt med deg selv, vil jeg heller spørre. Jeg synes i første omgang at du bør vurdere vibrator og utforske og bli kjent med deg selv, om du ikke allerede ikke har gjort det. Ellers vil du kanskje oppleve at en elsker vil bli en stor skuffelse.

Jeg er fullstendig klar over at det å dra på byen med den hensikt å bli med en random full tosk hjem er en 100% garantert oppskrift på skuffelse og potensiell katastrofe så jeg akter ikke å gå inn for å gjøre noe slikt. Jeg har aldri fått oppleve noe av alt det fantastiske alle snakker om når det gjelder sex. Jeg ønsker å oppleve å bli begjært og jeg ønsker å oppleve en partner som ikke foretrekker en runk framfor en innsats for å gi meg det jeg trenger. Jeg elsker som sagt mannen min og elsker ekteskapet vårt på alle andre punkter enn det seksuelle, for der er det fullstendig hjerneskadd. Det er bare at det ikke synes å være noen god løsning på problemet og tanken på å gå i grava uten å oppleve et skikkelig nummer gjør meg virkelig fortvilet Jeg kan selvfølgelig gjøre det som er ansett som "moralsk riktig" og bite det i meg, men hva faen vil jeg sitte igjen med for det? Skal jeg liksom sitte livet ut og fortelle meg selv at jeg vil bli gjenfødt og vil få en sjangse da?

Sexlivet med meg selv er ikke noe problem. Har vibrator og alt det der men får sjeldent mer enn et par minutter for meg selv da gubben er en stuegris som sjeldent går ut døra om jeg ikke er med.

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

[Steinar40]

Jeg er fullstendig klar over at det å dra på byen med den hensikt å bli med en random full tosk hjem er en 100% garantert oppskrift på skuffelse og potensiell katastrofe så jeg akter ikke å gå inn for å gjøre noe slikt. Jeg har aldri fått oppleve noe av alt det fantastiske alle snakker om når det gjelder sex. Jeg ønsker å oppleve å bli begjært og jeg ønsker å oppleve en partner som ikke foretrekker en runk framfor en innsats for å gi meg det jeg trenger. Jeg elsker som sagt mannen min og elsker ekteskapet vårt på alle andre punkter enn det seksuelle, for der er det fullstendig hjerneskadd. Det er bare at det ikke synes å være noen god løsning på problemet og tanken på å gå i grava uten å oppleve et skikkelig nummer gjør meg virkelig fortvilet Jeg kan selvfølgelig gjøre det som er ansett som "moralsk riktig" og bite det i meg, men hva faen vil jeg sitte igjen med for det? Skal jeg liksom sitte livet ut og fortelle meg selv at jeg vil bli gjenfødt og vil få en sjangse da?

Sexlivet med meg selv er ikke noe problem. Har vibrator og alt det der men får sjeldent mer enn et par minutter for meg selv da gubben er en stuegris som sjeldent går ut døra om jeg ikke er med.

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

Det kan jo ihvertfall hende at du sitter igjen med et fortsatt ekteskap.

[lillsunshine]

Jeg er fullstendig klar over at det å dra på byen med den hensikt å bli med en random full tosk hjem er en 100% garantert oppskrift på skuffelse og potensiell katastrofe så jeg akter ikke å gå inn for å gjøre noe slikt. Jeg har aldri fått oppleve noe av alt det fantastiske alle snakker om når det gjelder sex. Jeg ønsker å oppleve å bli begjært og jeg ønsker å oppleve en partner som ikke foretrekker en runk framfor en innsats for å gi meg det jeg trenger. Jeg elsker som sagt mannen min og elsker ekteskapet vårt på alle andre punkter enn det seksuelle, for der er det fullstendig hjerneskadd. Det er bare at det ikke synes å være noen god løsning på problemet og tanken på å gå i grava uten å oppleve et skikkelig nummer gjør meg virkelig fortvilet Jeg kan selvfølgelig gjøre det som er ansett som "moralsk riktig" og bite det i meg, men hva faen vil jeg sitte igjen med for det? Skal jeg liksom sitte livet ut og fortelle meg selv at jeg vil bli gjenfødt og vil få en sjangse da?

Sexlivet med meg selv er ikke noe problem. Har vibrator og alt det der men får sjeldent mer enn et par minutter for meg selv da gubben er en stuegris som sjeldent går ut døra om jeg ikke er med.

Anonym poster: 8ed367424d7b753f8d559a941c91f3d8

Om du er så sikker på at du heller vil kunne leve med at du kanskje er "umoralsk" mot din mann, mot et slik bytte. Ver så god, men det er mye som står på spill her som du jo er klar over.

Jeg stusser litt på at du og mannen kan ha det så bra ellers i ekteskapet, men totalt mislykkes på soverommet. Hans surmuling og fornektelse når du tar opp dette, er i seg selv ingen god kvalitet hos en partner. Vil han virkelig ikke tilfredsstille deg og at du også skal ha glede av det som skjer i sengen? Synes det er så rart.. Nei, skjønner at du er fortvilt når du ikke oppnår noe med kommunikasjonen der. Jeg tror ikke det er bedre om du går bak hans rygg, for det vil nok gnage deg. Du får rett og slett ta det opp og lufte ideen om en elsker. Kanskje går han med på det og der finner en lykkelig slutt.