Føler meg "fanget" i forholdet..

[Gjest Hege92:)]

Hei! Jeg trenger litt hjelp/råd fra andre som vet hva jeg kanskje kan gjøre i situasjonen min. Jeg og kjæresten min bor sammen og har en sønn på 2 år. Vi har vært kjærester i snart 4 år, og har egentlig alltid hatt det greit sammen. Jeg blir 21, og han er 23.

Men jeg går å er lei av forholdet vårt fordi vi bare krangler, setter ikke pris på hverandre, jeg er lei av at han hele tiden er frekk/kommer med sårende kommentarer og aldri får noe fint fra han lengre.. Har snakket om dette flere ganger og vær gang blir vi enige om å skjerpe oss.. Første uken etter å ha snakket om det så blir det så "uekte" siden vi gjør alt vi kan for å være snille... Så et par dager senere er det akuratt som før...

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre? Har tenkt på om vi trenger en pause... Men jeg er veldig redd for å være alene... Men kan ikke ha det sånn her heller...

Hilsen fortvilt jente...

[Puselusk]

jeg tror dere begge rett og slett havner tilbake i den gamle situasjonen fordi dere fortsatt bærer på all negativiteten fra tidligere problemer. Det har nok skapt mye usikkerhet som igjen fungerer som bensin på bålet. Jeg tror faktisk det hadde hjulpet dere å dra til en samlivsterapeut e.l. Det hadde sikkert hjulpet å få et bedre bilde på ting. Også av hensyn til barnet.

[Gjest Hege92:)]

Må også legge til det at han føler det ikke er noe galt med forholdet og at han ikke merker noe til det..

Men noe er det jo når vi ikke snakker til hverandre rundt middagsbordet, kan sitte en hel kveld i stua uten å si noe til hverandre ol..

[Inspirato]

Har det akkurat som deg, bortsett fra at vi ikke har barn sammen. Er helt forferdelig, og det er så utrolig vanskelig å gjøre noe med selv om "vi lover å skjerpe oss".

[Gjest hege92:)]

Ja er veldig vanskelig, og føler det blir enda vanskeligere siden vi har barn sammen.. Vet ikke hvordan jeg skal løse dette.. Og er så lei av at alltid jeg tar det opp..

[Gjest hege92:)]

Ja er veldig vanskelig, og føler det blir enda vanskeligere siden vi har barn sammen.. Vet ikke hvordan jeg skal løse dette.. Og er så lei av at alltid jeg tar det opp..

[AnonymBruker]

Jeg har det på akkurat samme måte som deg.. Jeg er gift med en fra Irak, og vi har en sønn på 2 år.. Vi kan krangle veldig.. Jeg har adhd, så blir veldig fort sint.. Ting jeg kan kaste ting i gulvet.. Føler ikke han respekterer meg i det heletatt.. Han sier stygge ting, er frekk.. ja you name it... Og om jeg sier at jeg ikke godtar at han snakker til meg på den måten sier han at han vill ikke bo her mer....

Vi diskuterer hver dag, og har kanskje en "stor" krangel en gang i uka eller noe.. Jeg studerer og han gjør ingenting.. Men likavell forventer han at jeg skal gjøre alt med sønnen vår... han vill bare sitte og spille på internett.. Når jeg sier i fra så blir han sur.. Jeg elsker han, jeg elsker familien hans.. Jeg hadde ikke kunnet leve uten han.. Men jeg er så sykt lei kranglinga..

Jeg begynner og lure på om jeg bare må gjøre alt.. Gjøre alt i huset, og alt ellers.. Selv om jeg vet det er feil at jeg skal gjøre alt i tillegg til at jeg studerer... Han har ikke fått jobb enda, men har søkt flere plasser... Så han er bare hjemme, og jeg studerer hjemme og.. Han sover langt utover dagen, nytter ikke og vekke han. Og når jeg sitter og gjør skolearbeid når han er stått opp, bryr han seg ikke om sønnen vår kommer inn på rommet der jeg studerer... Så jeg må ut og inn hele tiden.. Det er ikke nøkkel til romdøren.. Så får vell bare bruke det gamle blyant trikset ;P

Vi venter på b.hage plass til sønnen vår, så alle er hjemme hele tiden..

Flere ganger jeg har tenkt at det ville vært mye lettere om jeg og sønnen vår bodde aleine... Men jeg elsker han jo. Og han er flink med sønnen vår...

Veldig vanskelig i en slik situasjon....

Anonym poster: a2ac97479d73b6c3f62307c3a5d532b6