Jeg trenger seriøs hjelp, nå

[AnonymBruker]

Dette blir langt...

Jeg er en 23 år gammel jente, som har flyttet hjemmefra, men bor allikevel i samme nabolag som mamma. Mamma er i sekstiåra, og har noe skrantende helse pga dårlig livsstil.

Jeg er gift og har to barn, mannen studerer og trenger kveldene til skolestudier. Jeg går enda hjemme med minstemann men begynner i jobben i mars. Hverdagen er hektisk!

Men der andre heldige jenter på min alder, i min situasjon har moren sin som en velkommen avlastning, er min mer en belastning.

Nå skal det sies at min mor kun har ni års skolegang. Hun er ikke opprinnelig norsk og selv om hun har bodd her i femti år leser og skriver hun dårlig norsk... hun klarer feks ikke å lese en matoppskrift og lage maten som står i den, eller kjøpe et produkt og forstå brukermanualen. For ALT ringer hun etter meg eller min mann for å komme å hjelpe henne med selv de simpleste ting. Feks her om dagen ringte hun meg og bad meg komme med én gang... det var for å lese en reklameannonsen i avisen for henne.

Hun lever på uføretrygd pga den dårlige helsen, og selv om hun har greit med penger har hun overhodet ingen overflod. Allikevel bestiller hun ting fra Tvins, telefonselgere, osv. og kan omtrent begrave seg i inkassovarsel. Jeg vet, siden jeg henter posten hennes i postkassestativet nedi veien da hun ikke orker å hente den selv.

Hvis jeg nevner dette for henne tar hun helt av i hvor sint hun blir. Hun blir faktisk utrolig sint for det meste, og truer gjerne (mer en regel enn et unntak) med at hun skal drepe meg, at hun skal sparke meg i hjel og hun ender ofte med å si: "hvis ikke du gjør som jeg sier skal du se hva jeg gjør med deg! / jeg har fått nok av den dritten din!" Hun var voldelig mot meg, da jeg var barn. Jeg husker at jeg var redd henne. Allikevel når jeg tar opp dette med henne, begynner hun å snakke om hvordan pappa mishandlet meg. Noe som overhodet ikke er sant!

Hun lyver om absolutt alt. De minste små ting. Feks påstår hun at hun bodde i et herskapshus da hun var liten og hadde tjenestefolk osv. Bare sprøyt naturligvis. Hun sier også at hun har reist rundt hele verden. Sier jeg feks at vi har bestilt ferie til Roma legger hun ut om de gangene hun har vært der. Og den mest fantastiske ting skjedde! Ingenting er dette er sant. Når vi er i selskap med andre mennesker er det spesielt pinlig at hun lyver slik, fordi andre voksne mennesker skjønner jo at historiene hun serverer aldri henger på greip.

I det siste har hun begynt å drikke veldig mye. Til det stadiet hvor hun tisser på seg, knuser møblement når hun prøver å navigere rundt i leiligheten sin i fylla.

Mannen min krever at situasjonen forandrer seg. Han sier at han ikke orker å fly dit for simple ting som å feks rette på en skjev spiker på veggen, eller ha storrengjøring etter henne fordi hun lever i sin egen drit. Hun finnes ikke ryddig eller renslig, og hun er så lite selvhjulpen. Hun har ingen venner, og ingen annen familie.

På toppen av det av det hele kritiserer hun meg dag ut og dag inn for å være en dårlig datter. Dette er en svært lite takknemlig jobb! Min 20 år eldre søsken kritiserer meg også, til den lengde at de ringer meg for å skjelle meg ut. Dette gjerne ofte etter at mamma har ringt dem for å klage på hvor lite jeg gjør for henne. De mener at JEG må trå til siden jeg bor nærmest. Når det er sagt har ingen av dem besøkt henne på flere år, selv om de begge bor mindre enn én time unna med bil. Jeg er ganske sikker på at mamma forsømte dem og var voldelige med dem under oppveksten også, og de tror at jeg har slippet billigere unna, og derfor har de noe imot meg.

Men jeg jeg syntes denne situasjonen er uutholdelig, og ønsker hjelp. Kan jeg søke om hjelp for mamma, få henne inn på et hjem eller lignende?

Anonym poster: 08f7a85b6bc1afaec5e4feb97bc94e99

Anonym poster: 08f7a85b6bc1afaec5e4feb97bc94e99

[AnonymBruker]

Dette hørtes ikke helt normalt ut.

Kanskje hun burde vært utredet hos psykolog?

Mulig hun har en diagnose.

Anonym poster: 6f3117ea371119636fe77911b4407e3e

[Pysa]

Kanskje du kan spørre legen din, leger bør vite litt om hvordan man kan gå frem i slike saker.

[AnonymBruker]

Flytt lenger unna...

Anonym poster: b2147281b04ce4ccf2c671e2b01a531b

[Snulla]

Du kan snakke med legen din. Evt også ta kontakt med fastlegen til moren din, arrangere et hjemmebesøk eller lignende, bestille en time for henne og bli med henne om dette er mulig å få til. Høres ut som en uutholdelig situasjon!

[AnonymBruker]

Har selv en slik mor som kommer med trusler hvis hun ikke får viljen sin. Jeg flyttet langt bort så fort jeg hadde muligheten. Anbefales på det sterkeste:)

Hører fra henne hvert 5.år og det holder for min del.

Anonym poster: 0c60477dffa1fa24f8fc95012d8b7b1b

[ArchAngel]

...

Endret 27. januar 2013 av ArchAngel

[AnonymBruker]

Jeg vil jo helst ikke flytte, da jeg elsker huset mitt, nabolaget, jobben osv.

Jeg har tatt opp dette med egen fastlege, som mente at moren min hadde mindreverdighetskomplekser. Helt sikkert (mtp lyvingen osv) men er mer som ligger bak. Det er jeg sikker på...

Mamma har fått seg ny fastlege nå, som jeg ved flere anledninger har lurt på om jeg bør kontakte. Men hvordan går jeg frem? Skriver jeg et brev, eller tar en telefon...?

Jeg lurer også på hva jeg kan bevise? Hun er jo ikke full hver dag, og det kan være vanskelig for en utenforstående og forstå hvor mye hun egentlig lyver. Det jeg vet er at hun trenger hjelp. Hun trenger noen som lager en nedbetalingsplan for henne og tvinger henne til å følge den, hun tar jo ikke imot hjelp fra meg... sier jeg at hun må slutte å kjøpe ting hun ikke trenger/har råd til får jeg bare kjeft og usaklige anklager. Ja, hun kan til og med finne på å si at hun er skuffet over meg som ikke betaler regningene for henne... Hun trenger rett og slett noen som kan lære henne å ta vare på seg selv. Eller så må hun et sted hvor noen kan ta vare på henne.

Jeg orker ikke mer...!

Anonym poster: 08f7a85b6bc1afaec5e4feb97bc94e99

[Gjest Gjest]

Snakk med fastlegen for å utrede henne for Alzheimer. Det kan begynne med beskyldninger og sinne til sine nærmeste. Har man også hatt psykiske lidelser gjennom livet sitt, så kan dette forsterke seg i denne diagnosen.

[Snulla]

Ta en telefon til din eller din mors lege og bestill en time, tror dette er lettere å forklare ansikt til ansikt enn på brev/telefon.

[Gjest Pearl]

Det er et godt tips flere kommer med å ta kontakt med fastlegen hennes, han har jo taushetsplikt og kan sånnsett ikke informere deg om noe, men han kan ta i mot den informasjonen du kommer med og bruke det som et utgangspunkt for en samtale med din mor.. MEN, det er nå en gang sånn at det skal MYE til for å tvinge noen til å ta i mot hjelp, så din mor må VILLE ha hjelp selv.. Takker hun nei og regnes som klar og orientert kan ingen tvinge henne til noe som helst.. Legen må vurdere om hun ER å regne som klar og orientert og i stand til å ta seg av seg selv, er hun ikke det kan hun umyndiggjøres og det kan utnevnes verge som kan ta seg av f.eks økonomi. Hun kan da også innlegges på sykehjem med tvang om nødvendig.. Men er hun å regne som klar og orientert har du bare et valg - trekk deg unna. Slutt å hjelpe til og gjøre alt for henne, forklar dine søsken at du nekter å ta ansvaret lengre - du har din egen familie å ta deg av og har ingen interesse av å la deg utnytte og trakassere av din mor...

[AnonymBruker]

Ville også kontaktet fastlegen hennes. Vedkommende er riktignok ikke pliktet til å ta imot deg (dvs. informasjonen om din mor), men jeg tror nok de fleste fastleger ikke motsetter seg slikt.

Anonym poster: bae2b5e006bcb620215ad90477dbc848

[Gjest]

Ikke la henne terrorisere deg og mannen din.

Hun har ødelagt livet ditt som barn, sett en stopper for det.

Om du ikke vil flytte, så vær veldig tydelig på at det er nok nå.

Slutt å ta telefonen når hun ringer. Ignorer henne. Da må hun finne andre løsninger.

Du må bare skjære ned på kontakten, og om hun utagerer mot deg, så går du. Ingen skal kunne snakke sånn til andre.

Du sier hun ikke er fra norge opprinnelig. Finnes det noe nettverk fra hjemlandet hennes som hun kan ha nytte av? Der kan hun neppe lyve og styre på samme måte?

Du er ikke forpliktet til å ta deg av henne, vet du. Vi har sosialtjeneste her til lands som får henne i fanget når det blir ille nok. Om hun vil gå rett vest med inkasso, rot og dritt, så er det hennes besluttning.

Med mindre hun er syk nok, så kan ingen gjøre noe.

Stor klem til deg, uansett. Og jeg ville vurdert å flytte. Hva teller mest, ekteskap og familien din eller nabolaget og huset?

Endret 28. januar 2013 av Themis

[Gjest Purple Haze]

Hun høres ut som hun er syk og trenger hjelp. Jeg skjønner godt at du ikke orker mer. Snakk med fastlegen hennes om bekymringene dine. Hun kan jo ikke bo alene når hun ikke klarer å ta vare på seg selv. Og om dere ønsker å søke sykehjemsplass, bør du gjøre det kjapt. Det kan være lange ventelister.

[AnonymBruker]

Kontakt psykisk helseteam i kommunen, evt ambulerende team.

Anonym poster: 5f96fcf278a655ccae2612b491dbbc21

[AnonymBruker]

Det kan jo se ut som hun har psykisk lidelse, uten at jeg skal spekulere i hvilken. Tror hun bør komme seg til en psykolog og få en utredning, for både din og hennes skyld.

Anonym poster: 9fb0d00044e9164b09886ad25f314557