Gå fra hverandre, hva nå?

[AnonymBruker]

Vi har ei tulle på 4 mnd, og nå ser det ut som om vi kommer til å gå fra hverandre. Hva gjør jeg nå? Hva har jeg krav på? Samboeren gnåler om at han skal ha ho 50-50, men med tanke på amming og hvor lite han faktisk gjør med ho så er det lite aktuelt for min del. Vi går forsåvidt greit overens, men dette er nok vondt for alle parter og for han så er angrep beste forsvar.

Kan jeg få overført fedrekvoten til meg? Jeg har ingen jobb å gå tilbake til når permisjonen er over, hva skjer videre da?

Herregud, jeg føler meg helt lost i nav-jungelen! Hjelp?

Anonym poster: 790e62834982a4db495c831e89279bb2

[AnonymBruker]

Dere må på Familievernkontoret (alle som har barn under 16 år må dette hvis de går fra hverandre) og der vil en av de ansatte forklare mannen din hvor uaktuelt det er med 50/50 til barnet er i hvertfall 2-3 år, de vil også forklare at samværet skjer på barnets premisser, så blir barnet ammet så kan det være at mot må være tilstedet (hvis ikke det går fint med flaske), han vil også bli forklart at de anbefaler hyppig dagsamvær sånn at barnet blir kjent med far, for små barn glemmer fort (sette ble min eksmann forklart da vi var der med vårt barn på 8 uker).

Hvis du kan legge fram bevis for at du er enslig forsørger, så får du fedrekvoten. Du får også skattelette, og ekstra barnebidrag. Er du uten jobb (men registrert jobbsøkere) så har du vel rett på div stønaden. Du må gå på NAV.no eller ringe de og spørre, på telefonen er de i hvertfall behjelpelige!

Lykke til, du kommer til å klare deg helt fint!

Anonym poster: dfd7f9b590d6c4080c7fc377e21fff0a

[Gjest Lotte]

Vi har ei tulle på 4 mnd, og nå ser det ut som om vi kommer til å gå fra hverandre. Hva gjør jeg nå? Hva har jeg krav på? Samboeren gnåler om at han skal ha ho 50-50, men med tanke på amming og hvor lite han faktisk gjør med ho så er det lite aktuelt for min del. Vi går forsåvidt greit overens, men dette er nok vondt for alle parter og for han så er angrep beste forsvar.

Kan jeg få overført fedrekvoten til meg? Jeg har ingen jobb å gå tilbake til når permisjonen er over, hva skjer videre da?

Herregud, jeg føler meg helt lost i nav-jungelen! Hjelp?

Anonym poster: 790e62834982a4db495c831e89279bb2

Du er altså voksen nok til å få barn, men ikke istand til å ta en telefon til NAV?

Du må søke deg jobb under permisjonen, selvsagt, slik at du har en jobb å gå til etter endt permisjon.

[Gjest RockOn]

Du er altså voksen nok til å få barn, men ikke istand til å ta en telefon til NAV?

Du må søke deg jobb under permisjonen, selvsagt, slik at du har en jobb å gå til etter endt permisjon.

Hun har et lite barn og nettopp funnet ut at hun skal bli alenemor. Dette handler om følelser, om å føle seg rådvill og det å være alene og ikke om at TS er udugelig som ikke klarer å plukke opp telefonen.

[AnonymBruker]

Du er altså voksen nok til å få barn, men ikke istand til å ta en telefon til NAV?

Du må søke deg jobb under permisjonen, selvsagt, slik at du har en jobb å gå til etter endt permisjon.

Jeg er også voksen nok til å vite at nav er stengt i helga!

Anonym poster: 790e62834982a4db495c831e89279bb2

[Løvetanten]

Hvorfor vil du ta fra han fedrekvoten?

[Gjest Gjest]

du må til mekling hos familievern kontoret som nevt i ett innlegg over. jeg anbefaler ikke 50 deling. det er ett stort press på barnet å flytte anenhver uke. ustabilt og voksen egoisme. noen vil ikke vere enig i det men det er ingen voksne som ville flyttet til ett nytt hjem 2.hver uke! det er ingen grunn til at det er du som skal ha omsorgen,han kan vere en like god omsorgsperson som deg!!

du må skaffe deg en jobb.når din permisjon er over.

så kommer allle problemene med mye partnere,nye barn og nye familier som barnet skal forholde seg til..lykke til..

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ta fra han fedrekvoten?

Jeg vil ikke ta fra han den! Men jeg vet ikke hvordan en sånn løsning skal foregå? Skal han da være hos meg, eller jentungen være hos han mens jeg jobber? Han er og har vært veldig innstilt på permisjon så hvis det går selvom vi flytter fra hverandre så er ingenting bedre enn det

Anonym poster: 790e62834982a4db495c831e89279bb2

[Gjest Naria]

Dersom det ikke er vold eller noe annet svært alvorlig i bildet, synes jeg det virker svært lite smart å gå i fra hverandre fire måneder etter man har blitt foreldre. Småbarnsperioden er på mange måter unntakstilstand og jeg synes at man skylder hverandre og ikke minst barnet å gi forholdet en skikkelig sjanse.

[Nusseli]

Dersom det ikke er vold eller noe annet svært alvorlig i bildet, synes jeg det virker svært lite smart å gå i fra hverandre fire måneder etter man har blitt foreldre. Småbarnsperioden er på mange måter unntakstilstand og jeg synes at man skylder hverandre og ikke minst barnet å gi forholdet en skikkelig sjanse.

Den "perioden" varar ju i alla fall tills de blir 3! I alla fall här hemma så har min blivit mer och mer aktiv och är helt fantastisk men det var faktiskt enklare när han baby än när han är 2,5. Då var jag hemma hela dagarna och det tok 5 månader innan han började krypa och ta tag i saker...

[Gjest Naria]

Den "perioden" varar ju i alla fall tills de blir 3! I alla fall här hemma så har min blivit mer och mer aktiv och är helt fantastisk men det var faktiskt enklare när han baby än när han är 2,5. Då var jag hemma hela dagarna och det tok 5 månader innan han började krypa och ta tag i saker...

Og poenget ditt er? Å gå i fra hverandre så kort tid etter fødsel er helt vilt. På hvilken måte kan en slik avgjørelse være gjennomtenkt og ikke påvirket av hormoner og søvnmangel? Jeg nekter å tro at et forhold som var bra nok til å velge å sette barn til verden for litt over et år siden, nå har blitt så uutholdelig at det ikke er annen utvei enn brudd. Sett bort i fra vold og andre alvorlige hendelser selvsagt. Men siden TS skriver at de er venner, tviler jeg på at det er tilfellet her.

Endret 27. januar 2013 av Naria

[Nusseli]

Og poenget ditt er? Å gå i fra hverandre så kort tid etter fødsel er helt vilt. På hvilken måte kan en slik avgjørelse være gjennomtenkt og ikke påvirket av hormoner og søvnmangel? Jeg nekter å tro at et forhold som var bra nok til å velge å sette barn til verden for litt over et år siden, nå har blitt så uutholdelig at det ikke er annen utvei enn brudd. Sett bort i fra vold og andre alvorlige hendelser selvsagt. Men siden TS skriver at de er venner, tviler jeg på at det er tilfellet her.

Du har ingen aning om varför och du har rätt till din åsikt runt detta men att säga att det är svårare i en småbarns period blir fel. Så min poäng är; Om de inte kan samarbeta nu och om de inte känner att de passar bra ihop nu så gör de nog inte det sedan heller. Dessutom så vet du inte om de har sövnmangel, mye hormoner som spelar ett spratt etc. Vår småbarns period var en dröm, så att använda dina egna erfaringar och skapa ett "universal svar" blir fel. Jag ger TS bara den andra sidan av myntet, den du inte tänkte på.

Naturligtvis är det alltid trist när folk går ifrån varandra men även om du "tvivler" på det, så behöver inte detta barnet ha varit planerat överhuvudtaget.

[AnonymBruker]

TS!

Jeg skjønner at småbarnstiden er litt unntakstilstand, men våre problemer ligger dypere enn at vi klarer å rette opp i det. Ting som ikke var fremme i lyset når jeg ble/var gravid er nå kommet frem, og vi klarer nok ikke å løse det. Det viktigste er at vi klarer å samarbeide om jenta vår, og at istedet for at vi bor sammen og har det fælt (noe som også jentungen merker) så bor vi hver for oss.

Anonym poster: 790e62834982a4db495c831e89279bb2

[AnonymBruker]

Og dette er gjennomtenkt! Vi har gått i samtaleterapi på familievernkontoret, vi har prøvd å reise bort sammen, vi har prøvd det meste. Jeg prøver ikke å svartmale han på noen måte, men når jeg så hvor lite hensyn han tok i graviditeten og hvor lite interessert han er i jentungen, så er det tydelig at vi (jeg) har det best alene! Han er ikke lengre den mannen jeg trodde han var, om det er sånn at vi vokste fra hverandre, eller om han/jeg har forandret seg vet jeg ikke. Men uansett hva vi prøver så ender vi tilbake der vi var og det har ingen av oss godt av.

Anonym poster: 790e62834982a4db495c831e89279bb2

[Gjest Gjest]

Men, for å gjøre det beste ut av situasjonen, om dere er venner: kan ikke dere bare bo på hvert deres rom i et halvt års tid. Så kan du amme ferdig og far ha sin pappaperm, og etter det flytter du og dere fortsetter m 50-50( barnet vil jo etter pappapermen kjenne faren godt)

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ta fra han fedrekvoten?

Ehm.. Helt i orden å være en "pappa bekjemper" altså, men i noen situasjoner og spesielt der foreldre går fra hverandre, så er det ikke alltid hensiktsmessig at far får fedrekvoten. Det er ikke sikkert far har nok samvær til at barnet kjenner han godt nok til å være alene med han 8 timer hver dag helt uten videre. (Dette var det Familievernkontoret ga meg beskjed om, dette var ved samvær alene med far, og det er ikke hensiktsmessig hvis far ikke ser barnet nok, og det er mange fedre som "sluntrer" unna samværet og enda mener de skal ha fedrekvoten og det blir ikke anbefalt.)

Og dette vet ikke du eller jeg noe om, så ikke angrip TS med at hun "tar fra pappa'n fedrekvoten" uten å vite noe om det.

Anonym poster: dfd7f9b590d6c4080c7fc377e21fff0a

[AnonymBruker]

Vi har ei tulle på 4 mnd, og nå ser det ut som om vi kommer til å gå fra hverandre. Hva gjør jeg nå? Hva har jeg krav på? Samboeren gnåler om at han skal ha ho 50-50, men med tanke på amming og hvor lite han faktisk gjør med ho så er det lite aktuelt for min del. Vi går forsåvidt greit overens, men dette er nok vondt for alle parter og for han så er angrep beste forsvar.

Kan jeg få overført fedrekvoten til meg? Jeg har ingen jobb å gå tilbake til når permisjonen er over, hva skjer videre da?

Herregud, jeg føler meg helt lost i nav-jungelen! Hjelp?

Anonym poster: 790e62834982a4db495c831e89279bb2

Føler med deg, dette er ikke lett. Selvfølgelig skal tulla ammes. Dere finner ut av dette!! Stå på!! Mann her som er 42, skilt, og har en tulle på 6 mnd, som ammes :-)

Anonym poster: d0637018d615193718ea41c5f9eff6e5

[Løvetanten]

Og dette vet ikke du eller jeg noe om, så ikke angrip TS med at hun "tar fra pappa'n fedrekvoten" uten å vite noe om det.

Anonym poster: dfd7f9b590d6c4080c7fc377e21fff0a

Jeg angriper ikke, jeg spør (som du ser). Er helt klar over at spørsmålet kan ha mange svar.