Hvordan vet man om man er "klar"?

[amliv88]

Ja, hvordan vet man egentlig det? Klar til å få en baby liksom?

Vi er et par på 25 og 27 år som har vært kjærester i 5 år og samboere i 3,5 år. Vi er begge ferdige med utdannelse og kjæresten min har fast jobb, jeg går i vikariat. Vi har flere ganger opp igjennom pratet om barn og at vi har lyst på det en dag. Jeg føler meg veldig sikker på at det er oss to, selv om man selvfølgelig aldri kan være helt sikker på akkurat det. Vi har rekkehus med plass til et eventuelt barn. Så egentlig er det ingenting som tilsier at vi ikke skal kunne være klare for barn nå. Vi begynte å snakke alvorlig om dette for en uke siden, og det var faktisk på kjæresten min sitt initiativ! Jeg ble veldig overrasket og veldig glad! Siden da har jeg gått rundt med konstant sommerfugler i magen og lest alt jeg kommer over på nettet som omhandler prøving og graviditet Det eneste jeg er redd for er at det er for tidlig.. At vi er for unge.. Men samtidig har vi begge rast fra oss og føler oss egentlig ganske voksne og ansvarlige. Jeg har to eldre søstre som har ventet en stund med å få barn, min eldste søster var 28 år når hun fikk sitt første barn og min andre søster var 31.

Jeg vet ikke helt hva poenget mitt er her, eller jo.. hvordan vet man liksom at akkurat nå er riktig tidspunkt?? det finnes vell egentlig ikke noe fasitsvar, men hva er deres erfaringer?

På en måte har jeg SÅÅ lyst å bare kaste minipillene i søpla, men på en annen måte skremmer det meg noe helt sykt også!

[Sura]

Forestill deg at det har skjedd et uhell og du står med en uventet positiv test i hånda. Hva føler du? Det at du har sommerfugler i magen sier jo litt da, og ekstra bra er det at han er den som har brakt temaet på bane. Husk at det kan ta litt tid før du blir gravid, vil du vente i tre år for så å finne ut at det ikke går?

[Strikkemamma]

Tror ikke man noen gang kan vite at man er klar. Det virker jo som dere er veldig godt etablerte og har et stabilt og seriøst forhold, så hvorfor ikke starte? Om dere har et inderlig ønske om å få barn såklart, og det høres det jo ut som lykke til!

[Snurrebart]

Venninne 1 trodde de var klare, fikk baby og ble skilt. De var ikke klare og hun kunne godt ventet noen år til.

Venninne 2 ble uventet gravid og bestemte seg for å beholde og er veldig fornøyd med valget. De var klare, selv om hun ikke trodde hun var det selv.

Personlig tror jeg aldri at jeg vil føle at jeg er klar. Jeg tror at det er noe som må "skje", ikke planlegges til pungt og prikke. Jeg føler meg som et barn, men jeg er voksen. Min partner er heldigvis mer moden enn meg, så han bærer sinnet mitt når jeg faller helt av med panikk

[amliv88]

Tror ikke man noen gang kan vite at man er klar. Det virker jo som dere er veldig godt etablerte og har et stabilt og seriøst forhold, så hvorfor ikke starte? Om dere har et inderlig ønske om å få barn såklart, og det høres det jo ut som lykke til!

Nei, jeg tror egentlig heller ikke at man noen gang føler seg helt 100% klar og at alt rundt deg ligger 100% tilrette for det.. Det er jo noe man må jobbe med når det skjer. Jeg føler vi er klar for det begge to, og det er jo fint å begynne nå hvis det skulle ta tid før man får det til.

Takk for svar

[Fim]

Hehe, halvparten av innlegget ditt kunne nesten vært meg - er i sånn ca samme situasjon ift. alder og "status" på forholdet, selv om vi ikke kan skryte av egen bolig helt ennå. Vi har også snakket en del om barn fra tid til annen, og var enige om at det kunne passe å slutte på p-pillene sånn rundt nå. Allikevel, når anledningen bød seg og jeg skulle ta opp temaet for alvor "hva sier du, kjære, skal jeg slutte på pillene når brettet er tomt?" - da ble jeg helt skjelven. Heldigvis har min kjære stor toleranse for mine sporadiske kommunikasjonsproblemer, så vi fikk da orden i det - og nå har jeg altså sluttet! *sommerfugler i magen* Det har da også blitt noen timer på gravidnettsider i det siste, selv om vi ikke helt har begynt å prøve på ordentlig. Men snart... Ihvertfall - helt klar blir man vel aldri? Tror ikke det er noe hinder at man har små anfall av tvil eller frykt, ihvertfall - det er jo en stor og omveltende beslutning, så det skulle da bare mangle at man var litt nervøs. Tror nok de fleste føler litt tvil i en sånn situasjon, men en selv er antagelig den eneste som kan avgjøre hvorvidt dette er naturlig og "sunn" nervøsitet, eller en deal-breaker. Lykke til

[amliv88]

Hehe, halvparten av innlegget ditt kunne nesten vært meg - er i sånn ca samme situasjon ift. alder og "status" på forholdet, selv om vi ikke kan skryte av egen bolig helt ennå. Vi har også snakket en del om barn fra tid til annen, og var enige om at det kunne passe å slutte på p-pillene sånn rundt nå. Allikevel, når anledningen bød seg og jeg skulle ta opp temaet for alvor "hva sier du, kjære, skal jeg slutte på pillene når brettet er tomt?" - da ble jeg helt skjelven. Heldigvis har min kjære stor toleranse for mine sporadiske kommunikasjonsproblemer, så vi fikk da orden i det - og nå har jeg altså sluttet! *sommerfugler i magen* Det har da også blitt noen timer på gravidnettsider i det siste, selv om vi ikke helt har begynt å prøve på ordentlig. Men snart... Ihvertfall - helt klar blir man vel aldri? Tror ikke det er noe hinder at man har små anfall av tvil eller frykt, ihvertfall - det er jo en stor og omveltende beslutning, så det skulle da bare mangle at man var litt nervøs. Tror nok de fleste føler litt tvil i en sånn situasjon, men en selv er antagelig den eneste som kan avgjøre hvorvidt dette er naturlig og "sunn" nervøsitet, eller en deal-breaker. Lykke til

Takk for svar!! Tror vell heller egentlig aldri at man føler seg helt rolig og klar for dette, er jo faktisk en av livets største beslutninger!

Lykke til du også