6 åring med i begravelse?

[AnonymBruker]

Mine barn har ikke erfart død i nær familie. Vi har hatt hamster begravelser, og eldste har vært i to begravelser men ikke av noen hun kjente.

Nå har en i familien mistet livet. 6 åringen husker ikke hvem dette var. Siden hun aldri har vært i begravelse så er jeg usikker på om jeg skal ta henne med? Har noen erfaringer med det?

Det som jeg tenker på er at bestemora til mine barn har fått kreft med ondartet svulst. Fremtidsprognosene vet jeg ikke. Barna er svært glade i bestemora. Er det da lurt for meg nå å ta barna med på begravelse nu, så de alle har vært med på det før det evt blir bestemora sin? Det kan jo være mange år til, får vi inderlig håpe!

Anonym poster: 4864e0efb14382b7d5c964718e70014b

[Pria]

Forbered barna på hva som skal skje og at det kan hende at noen gråter. Vil barna være med så ta dem med med du bør med all rett fortelle dem at alle forventer at de sitter stille og holder fred. Og de skal kle seg korrekt i mørke klær uten protester. Nekter de er de ikke modne nok og bør bli hjemme.

[Wolfmoon]

Jeg tror neppe man kan "forberedes" på å være med i en begravelse til noen som man er glad i.

Jeg tror ikke jeg ville hatt med en 6-åring i en begravelse til noe h*n ikke kjente.

[Serafina.]

Jeg ville ikke tatt barnet med i en begravelse til en barnet ikke kjente. Det vil uansett være noe helt annet å gå en begravelse til en besteforelder man er nært knyttet til.

[Roo]

Jeg ville ikke tatt h*n med.

Endret 27. januar 2013 av Roo

[Pottah]

Jeg tror nok ikke jeg ville gjort det. Ville nok blitt opplevd som veldig rart for barnet å være med, når hun ikke engang vet hvem denne personen er. Min bestemor døde i sommer, og da var min nesten 5 år gamle lillesøster med (stor aldersforskjell på oss grunnet forskjellig fedre), og det var ikke bare-bare. Jeg tror ikke hun kjente på sorg, og forsto ikke hva å være død er. Jeg var på denne tiden i Halden med kjæresten, og kjørte hjem for å si mitt siste hade til mormor (hun døde fredelig på eldresenter), og det første som møtte meg var lillesøster med et stort smil om munnen, og ordene "Hei, vet du hva? Mormor er død".

Hun burde være med om det er noen hun kjenner godt synes jeg, for eksempel bestemoren når hun dør, men tror det er like så greit for alle parter at hun ikke er med denne gangen. Min lillesøster fant det også ubehagelig at alle gråt, og skjønte ikke helt hvorfor det var sånn.

[Gjest Blondie65]

Jeg mener det samme som de andre: man blir aldri - uansett alder - forberedt på en begravelse til noen man er nært knyttet til. Så er heller ikke to begravelser like. Så begrunnelse som forberedelse til en fremtidig begravelse synes jeg ikke er noe poeng. Jeg ville spart barnet for å gå i en " kjedelig" begravelse der de ikke har noe forhold til den avdøde.

[AnonymBruker]

Jeg var ni og ble holdt hjemme hos tanten min da min bestefar ble begravet mens alle mine jevnaldrende søskenbarn fikk dra.

Jeg følt meg ubetydelig og utenfor og drar i voksen alder ytterst sjelden i begravelser.

Har ingen mening eller forhold til å stille opp. Hvorfor skulle jeg liksom når jeg ikke fikk dra den gangen.

En gang uten mening, alltid uten mening.

Det var tankene som kom til meg hvertfall, om det kan være til noen hjelp.

Det å være sammen betydde noe da og sluttet litt å bety noe når jeg ikke ble respektert. Snakk med barnet ditt. Det er det beste du kan gjøre. Hva vil det selv????

Nå drar jeg ikke fordi det er forventet at jeg stiller opp men bare i de få tilfellene jeg føler for det, og det er ikke mange.

Jeg kan godt finne på å gå på tvers av den sosiale konteksten å ikke stille opp,

Følelser blir alltid vanskelig å håndtere for barnet som ikke blir lyttet til eller kommunisert med.

Anonym poster: d7354cb4a0fe5a012f325263b22d3860

[Ulrikke]

Jeg ville ikke tatt med barnet i en begravelse til noen hun ikke kjente!

7-åringen min har begravet fire oldeforeldre siden hun var 2,5 - den siste nå i november.... Men jeg ville aldri tatt henne med dersom hun ikke hadde noe forhold til den som var død.

Begravelser er triste, men jeg ville ikke ha "øvd" på å gå i begravelse slik du skisserer. Bedre å forberede skikkelig når det blir aktuelt med noen barnet har et forhold til!

[Phaedra]

Jeg har alltid blitt spurt og fått lov til å velge selv når jeg var liten. Men hvis barnet ikke vet/husker hvem denne personen egentlig er så ville jeg ikke tatt henne/ham med.

[Gjest Blondie65]

Men Anonym poster: d7354cb4a0fe5a012f325263b22d3860: jeg ville da aldri holdt barnet borte fra begravelsen til en besteforelder som barnet stod nær? Det er da stor forskjell på å la barnet delta i en begravelse til en de ikke kjenner og hindre dem i å gå i begravelsen til besteforeldrene sine.

Ellers er jeg enig i at barnet godt kan bli hørt når det gjelder begravelsen til en som står dem nær.

[Gjest BettyBoop]

Mine barn har ikke erfart død i nær familie. Vi har hatt hamster begravelser, og eldste har vært i to begravelser men ikke av noen hun kjente.

Nå har en i familien mistet livet. 6 åringen husker ikke hvem dette var. Siden hun aldri har vært i begravelse så er jeg usikker på om jeg skal ta henne med? Har noen erfaringer med det?

Det som jeg tenker på er at bestemora til mine barn har fått kreft med ondartet svulst. Fremtidsprognosene vet jeg ikke. Barna er svært glade i bestemora. Er det da lurt for meg nå å ta barna med på begravelse nu, så de alle har vært med på det før det evt blir bestemora sin? Det kan jo være mange år til, får vi inderlig håpe!

Anonym poster: 4864e0efb14382b7d5c964718e70014b

ja. Det er bra at ungene lærer at døden er en naturlig ting i livet og at det ikke er noe ekkelt eller skummelt, og at det er greit å gråte og være lei seg. Syns ikke det er rett å skjerme ungene fra en begravelse. Det er jo en ganske naturlig ting

[AnonymBruker]

Men Anonym poster: d7354cb4a0fe5a012f325263b22d3860: jeg ville da aldri holdt barnet borte fra begravelsen til en besteforelder som barnet stod nær? Det er da stor forskjell på å la barnet delta i en begravelse til en de ikke kjenner og hindre dem i å gå i begravelsen til besteforeldrene sine.

Ellers er jeg enig i at barnet godt kan bli hørt når det gjelder begravelsen til en som står dem nær.

Enig i det å ikke ta barnet med når de ikke kjenner personen. Men å skyve barnet , synlig ut av et fellesskap, der alle går er vondt.

Så god kommunikasjon med barnet er i alle tilfeller uvurderlig.

Ja jeg følte meg igrunn bare til bry og tomheten jeg kjente innvendig "satte seg" den gang.

Anonym poster: d7354cb4a0fe5a012f325263b22d3860

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for gode svar. Det er ikke bestandig lett å vite hva man skal gjøre, derfor greit å høre med andre som har vært borti det.

Jeg blir nok å snakke med min mann først, han er veldig lei seg og ikke til å snakke med enda. Eldste barna, hvorav en av dem er gudbarn til avdøde skal være med. Da kommer vi til det med felleskap og utelukkelse..

Anonym poster: 4864e0efb14382b7d5c964718e70014b

[Gjest Oblivion]

Går ut i fra at dette er en kirkelig begravelse og kommer med et tredje forslag jeg:

-hva om du istedet foreslår for resten av familien at dere tar dere en tur i kirken en annen gang, når det ikke er noen der? Eller kanskje overvære litt av en vanlig gudstjeneste?

Ring presten på forhånd og spør om dere får lov til å se dere litt rundt, og si at dere ønsker å forklare datteren deres om hva som foregår i en begravelse. Hva som skjer, hvor kista skal stå, salmene, alteret, kirkegården -det er mange ritualer og symboler i alle gudshus.

Om dere ikke er kristne så si gjerne fra om dette også, og spør om presten (hvis han ønsker å stille opp, tro de fleste gjør det) om han kan forklare historiene om jesus og gud som det han tror på, og ikke som fakta. Vet av flere prester som har god forståelse og respekt for andre livssyn, og som tar i mot familier og andre for denne typen samtaler. Dette kan man også gjøre i moskeer, synagoger og hos Human-Etisk Forbund f.eks.

En sånn tur til kirka kan ikke forberede henne på å se familie og slektninger i sorg, når den tid kommer. Likevel så har hun da vært der før, og vet litt hva som skal skje rundt henne når det hele står på. Og om dere prater litt om dette hjemme også, så vil sannsynligvis jenta di få et mer naturlig forhold til døden etterhvert. Hvem vet, kanskje hun vil få et nærmere forhold til sin bestemor den siste tiden de har sammen også, fordi hun forstår at hun snart skal forsvinne?

Tenker også at de to søsknene får noe å forenes over, de to kommer sikkert til å bli mye hengende sammen når bestemor går bort. For da skal alt ordnes og fikses, og dere skal hilse og prate med slektninger. Dere kommer jo også til å være i sorg selv, så at de to kan få sjansen til å komme litt nærmere på forhånd rundt dette, er ikke dumt. Det eldste barnet ditt har jo også vært i begravelse tidligere og kan kanskje hjelpe til med å forklare litt, både før og underveis.

Jeg synes ikke det er for tidlig å introdusere livets naturlige gang til en så ung jente. Skjønner hva dere mener noen av dere andre her, men vi vet aldri hva som skjer i morgen. "For tidlig" kan plutselig bli forsent.

Så for min del så ville jeg ikke hatt noen problemer med å så smått begynne å introdusere en seksåring til et mer nyansert bilde av verden.

Temaet død er så tabu i dag, men like naturlig som en fødsel -å snakke om begravelser, og om sorg burde være like naturlig som å snakke om dåp, navnefester og lykke. Hvorfor er døden så skummel? Er den skummel? Hva skjer når vi dør? Hva er egentlig døden? Mange spørsmål, ikke minst for en seksåring. Og hvem vet svaret på disse spørsmålene? Det finnes mange oppfatninger -mange svar, så da synes jeg det er fint når man kan la barn forme sin egen, men ut i fra kunnskap og ikke mangelen på den.

Men nå liker jeg å diskutere med barn, det skal sies -jeg kan godt snakke med barn om tunge temaer selv om jeg er voksen. Det går an å ha slike samtaler med en femåring, men da må man vel som voksen tørre å være ærlig med både seg selv, og med det som blir sagt. Det handler bare om å forme det man sier litt annerledes uten å lyve, bruke enkle ord, men gjerne sterke følelser.

Blir overrasket nesten hver gang, over hvor reflekterte barn kan være når de får ta del i det som skjer. Og spesielt de barna som har åpne foreldre, uansett livssyn. De som kan diskutere ting hjemme, de som har foreldre som følger nyhetene, leser bøker -og snakker om det. Og ikke minst, de som opplever god omsorg, at det blir snakket om følelser, og at de blir tatt på alvor. Disse tingene er de jeg tenker på når det er snakk om å være en god forelder også -jeg tror det er dette som utvikler gjensidig respekt, tillit og kjærlighet.

Forresten, er du i Oslo en gang så står fortsatt utstillingen "Våre hellige rom"på Interkulturelt museum (IKM) på Grønland -den er verdt å få med seg!

Endret 27. januar 2013 av Oblivion

[Gjest Purple Haze]

Jeg ville ikke tatt med en 6-åring i begravelse til noen det ikke kjente. Går man i begravelse til noen man ikke kjenner? Jeg ville heller ikke spurt barnet hva det selv mener om saken. Hvordan skal en 6-åring kunne ta stilling til det?

Mine barn var med i begravelsen etter min mor da de var 3 og 7 år gamle. Når det er noen de har et nært forhold til, mener jeg det er en selvfølge at de skal være med.

[Tolly]

Jeg ville gjort det. Døden er en del av livet og en dag skal de være med i bagravelse til noen de faktisk kjenner. Da kan det være greit for den lille og allerede vite hvordan en begravelse er. De slipper den ussikerheten som kan oppstå ved at mamma eller pappa også skal være forelder når en av deres foreldre begraves.

En begravelse er helt naturlig og barn forholder seg ofte mer naturlig til død enn hva voksne gjør.

Jeg har vært i masse begravelser fra jeg var helt lita. Jeg tror jeg var fire eller fem, da var jeg med på syning til min bestemor. Det husker jeg som helt ok. Jeg var ikke redd eller noe. Foreldrene mine opptrådte også på en slik måte at jeg selv følte meg trygg.

[AnonymBruker]

Oblivion, dette var et veldig godt forslag, og jeg håper alle tenker på dette før de sitter i den situasjonen som jeg..

JA, man går i begravelse til folk man ikke kjenner fordi de er i familien. Små barn kjenner ikke folk de ser et par gang i året, men de er i familie for det om! Vi voksne går i begravelse til slekt vi ikke "kjenner".. Og med kjenner mener jeg er nær venn med og tilbringer tid sammen med. Jeg har 3 kusiner, men kan ikke si at jeg kjenner to av dem, aner ikke hva de driver med på fritiden, hvem de henger sammen med, og sånt! Så da synes jeg ikke at jeg kjenner dem.

6 åringen min husker ikke hvem denne avdøde er og hadde absolutt ingen spørsmål eller tanker når jeg fortalte hva som haddr skjedd, da ble hun mere opptatt av å huske den gang vi begravde den siste hamsteren og at den plutselig var død.

Eldste barnet reagerte kjapt på at jeg sa: hun VAR syk, og spurte kjapt om hvorfor jeg sa VAR.. Men heller ikke hun "brydde" seg så mye.. Men denne personen var som sagt ikke en vi har nær og kjær.

Anonym poster: 4864e0efb14382b7d5c964718e70014b

[Teriyaki]

Min lillesøster fikk sterke reaksjoner av å være i begravelsen til sin oldemor. Så sterke at da farmoren vår døde året etter så ble hun hjemme da vi andre reiste. For å skåne henne.

Ville nok vurdert det veldig i alle fall.

[Gjest Wilhelmine]

Var i begravelsen til min bestefar når jeg var seks år, det var en selvfølge at jeg skulle være med, fordi jeg kjente han jo godt og var glad i ham. Fikk til og med se ham død, og det husker jeg i dag veldig godt, men slett ikke på en vond og vanskelig måte, men som fint. Jeg tror jeg forstod det mye bedre da, og skjønte at han var død og litt mer hva det faktisk betyr. Så for min del var det positivt, selvsagt ved siden av at foreldrene mine forklarte og vi snakket om det.

Jeg tror det er viktig at barn får være med på begravelser og får død inn som noe naturlig allerede fra de er ganske små, slik at man ikke fremmedgjør det det mer enn nødvendig. Trist og vondt blir det alltid, men man skal ikke unngå alt som er vondt.

Når det er sagt, synes jeg ikke det er naturlig å ta med barn i en begravelse til noen de ikke kjente, som en slags generalprøve til den dagen "det gjelder". Det blir jo ikke det samme uansett, tenker jeg. Men å ta en liten "utdanningstur" til kirken og bli litt kjent med rommet og gudstjenensten og presten høres ut som en god ide