Har dere opplevd å være sammen med noen som ikke er interessert i DEG?

[AnonymBruker]

Har dere noengang opplevd å være sammen med noen som overøser dere med kjærlighet, men ikke responderer på noenting dere gjør?

Som aldri ler av deg om du er morsom, som aldri kommenterer noe du gjør, som aldri er interessert i ditt yrke og dine særegenheter?

Det var en veldig merkelig opplevelse, for jeg følte meg elsket, samtidig som ikke ikke følte han så meg i det hele tatt. Slik at den han elsket var fremmed for meg. Han prioriserte ikke andre kvaltieter på meg, som om jeg var en annen, han bare så meg ikke, som om jeg ikke fantes... Han så ikke på meg, han la ikke merke til speseille ting med meg bare i min måte å være på her og nå. Det var ingenting jeg kunne gjøre for å sjarmere han, eller få han til å le. Han bare elsket meg, uten å bli påvirket av noe som helst jeg gjorde, i det hele tatt. (utenom direkte seksuelt)

Jeg pleier å være en levende person, leken og lideskapelig. Men med han ble jeg bare mer og mer apatisk, fordi ingenting jeg gjorde eller var gav noe som helst respons. Den ene dagen malte jeg hele ansiktet med ansiktsmaling, og satte meg i sofaen for å se tv. Bare for å se om han ville i det hele tatt kommentere det. Han sa ikke et ord.

Jeg ser tilbake på det nå, det ble nylig slutt, og ser hvor utrolig forvirret det gjorde meg. Og at det har svekket meg, gjort meg usikker på meg selv og om jeg i det hele tatt finnes....

Anonym poster: 8b4ac5fa49f9bffe01ccc36cb05019a2

[Gjest Gjest]

Har opplevd det samme.. man begynner også etterhvert å lure på om han virkelig elsker deg eller bare blir på grunn av at det skal se bra ut utenifra, på grunn av forventningene til et flott forhold, men det han ikke tenker på er lidenskapen.

[Gjest Bud]

Jepp, den hurpa sugde alt som fantes av livslyst i meg.

Byttet ut henne i en vakker liten skapning som jeg vil vie resten av livet mitt til og angrer ikke på det

[AnonymBruker]

Men hvordan elsket han deg?

Anonym poster: 48e428ce8778238ec29850d613e4e733

[AnonymBruker]

ts: fortell gjerne mer detaljer!

Anonym poster: 8b4ac5fa49f9bffe01ccc36cb05019a2

[AnonymBruker]

ts: Han sa ihvertfall at han elsket meg, og utrykte mye kjærlighet til meg ved klemmer, kyss, holdt rundt meg, koste masse med meg, gjorde masse for meg..etc.. Kanskje ikke det er virkelig kjærlighet...

Anonym poster: 8b4ac5fa49f9bffe01ccc36cb05019a2

[Annie142]

For meg så hørtes det ut som han likte selve tanken på å elske noen og å være i forhold uten at han egentlig hadde følelser for deg.

Tror jeg har opplevd noe lignende; eksen min virket forelset i meg, sa han elsket meg osv. men var aldri interessert i bli noe særlig dypere kjent med meg. Han hadde vært i hundre forhold før meg, og gikk rett inn i et nytt etter meg. Jeg tror slike mennesker bare er oppslukt av selve tanken på å ha noen å elske og bli elsket, at de enten glemmer eller ikke interesser seg for selve forholdet.

Ellers så tror jeg han rett og slett blandet begjær med kjærlighet. Han var bare tent på deg, og trodde at det var det samme som å være forelsket...

[AnonymBruker]

For meg så hørtes det ut som han likte selve tanken på å elske noen og å være i forhold uten at han egentlig hadde følelser for deg.

Tror jeg har opplevd noe lignende; eksen min virket forelset i meg, sa han elsket meg osv. men var aldri interessert i bli noe særlig dypere kjent med meg. Han hadde vært i hundre forhold før meg, og gikk rett inn i et nytt etter meg. Jeg tror slike mennesker bare er oppslukt av selve tanken på å ha noen å elske og bli elsket, at de enten glemmer eller ikke interesser seg for selve forholdet.

Ellers så tror jeg han rett og slett blandet begjær med kjærlighet. Han var bare tent på deg, og trodde at det var det samme som å være forelsket...

ts: jeg føler dette kan stemme ja..

Når jeg en sjelden gang spurte han hva han så i meg, hvorfor han ville være med, og elsket akkurat MEG, så sa han at det var fordi jeg hadde så dype og ekte kvaliteter. At jeg hadde kommet så langt i min egen utvikling. Men det opplevde jeg også som ganske upersonlig.. Det var på et så analytisk mentalt nivå, det kom aldri fram noe som hadde direkte med den jeg er å gjøre, bare hvilke verdier jeg har om dere skjønner.. Er det personlig eller upersonlig?

Anonym poster: 8b4ac5fa49f9bffe01ccc36cb05019a2

[AnonymBruker]

Å jada. Viste seg fort at han jeg var sammen med kun så seg selv.

Aldri møtt mer kynisk eller ufølsom mann noengang, enda han virket oppriktig.

Ville virke moden, men sannheten var at han var usikker, umoden og ikke trygg på seg selv i det hele tatt. Prøvde for hardt å være en annen, som ikke imponerte. I starten var han fin, og seg selv... Etterhvert kom han inn på høgskole hvor han begynte å endre seg. Til en ordentlig latterlig fyr. (De fleste klassen hans tåler den versjonen like lite som jeg gjorde) Synd at han forandret seg, og at jeg ble så knyttet til han og familien hans. Jaja.

Mine hensikter var ihvertfall gode, så da er det ikke jeg som har tapt noe.;-)

Anonym poster: 2e3663646e1e8d1b6c3b4eec47b53775

[AnonymBruker]

ts: jeg føler dette kan stemme ja..

Når jeg en sjelden gang spurte han hva han så i meg, hvorfor han ville være med, og elsket akkurat MEG, så sa han at det var fordi jeg hadde så dype og ekte kvaliteter. At jeg hadde kommet så langt i min egen utvikling. Men det opplevde jeg også som ganske upersonlig.. Det var på et så analytisk mentalt nivå, det kom aldri fram noe som hadde direkte med den jeg er å gjøre, bare hvilke verdier jeg har om dere skjønner.. Er det personlig eller upersonlig?

Anonym poster: 8b4ac5fa49f9bffe01ccc36cb05019a2

Samme som han jeg var sammen med... han var så glad jeg var jenta hans fordi INGEN ANDRE VILLE HOLDT UT Å VENTE PÅ HAM MENS HAN STUDERTE. (Vil bli politi) Fyttisøren.

Sjarmis sa du?;-)

Anonym poster: 2e3663646e1e8d1b6c3b4eec47b53775

[AnonymBruker]

ts: en gang spurte jeg ham om han ikke syns jeg har et vakkert smil eller noe. Da svarte han, at det var absurd av meg å spørre om, for selvfølgelig syns han det, for alle er jo vakre når de smiler....

Anonym poster: 8b4ac5fa49f9bffe01ccc36cb05019a2

[AnonymBruker]

ts: en gang spurte jeg ham om han ikke syns jeg har et vakkert smil eller noe. Da svarte han, at det var absurd av meg å spørre om, for selvfølgelig syns han det, for alle er jo vakre når de smiler....

Anonym poster: 8b4ac5fa49f9bffe01ccc36cb05019a2

Jeg lo:-)

Men ikke så gøy om han var sånn gjennom hele forholdet.

Anonym poster: 48e428ce8778238ec29850d613e4e733

[AnonymBruker]

Vi har virkelig truffet på noen ordentlig elendige menn.;-) hehe.

Nå leter jeg heller i andre vann etter de virkelig bra fiskene, som jeg vet finnes der ute! ;-)

Anonym poster: 2e3663646e1e8d1b6c3b4eec47b53775

[AnonymBruker]

Jeg lo:-)

Men ikke så gøy om han var sånn gjennom hele forholdet.

Anonym poster: 48e428ce8778238ec29850d613e4e733

ts: ja stort sett... jeg spurte han en annen gang om han i det hele tatt hadde lagt merke til en særegenhet med meg som ikke har med verdier å gjøre. Det kunne han ikke svare på....

Anonym poster: 8b4ac5fa49f9bffe01ccc36cb05019a2

[AnonymBruker]

Flere innspill?

Anonym poster: 8b4ac5fa49f9bffe01ccc36cb05019a2

[Obiola]

Jeg var i et forhold hvor man kan si det var ganske stor skjevhet i hva man ga og hva man fikk tilbake.

Når det kommer til det å si fine ting og gi komplimenter så er vel ikke jeg blant de flinkeste, men eksen fikk høre mye pent fra meg likevel, var ofte sånn "du er søt/flink/best/finest/" eller "jeg er heldig som har deg". Det man fikk tilbake var ofte "du og" eller bare "ditto". Var sjelden jeg fikk høre noe først.

Eksen var flink til å kose og klemme på meg omtrent hele tiden, men når det kom til kyssing så var det sjelden initiativ fra henne, var alltid meg. Vanskelig å få den blikkontaken man ofte har og hun snudde seg ofte bort fra meg. Dårlig tegn?

Var også ofte meg som laget og inviterte på middag og ba henne til meg. Jeg ville gjort alt for henne, og det visste hun. Samtidig klarte hun ikke helt å gi meg de bekreftelsene jeg trengte. Førte til masse usikkerhet fra meg, jeg følte jo at hun egentlig ikke ville være med meg.

Jeg tror aldri hun var ordentlig forelska i meg, men i den oppmerksomheten og alt det gode hun fikk fra meg. Man blir jo lykkelig av sånt, forelska i forelskelsen og skjønner ikke helt hva man selv føler. Tror ofte de som er sånn har problemer med seg selv, men at de ikke mener noe vondt med det.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er virkelig kjærlighet nei!

Anonym poster: 8b4ac5fa49f9bffe01ccc36cb05019a2

[AnonymBruker]

ts: Jeg føler han har lett etter noen å elske i mange mange år. Og at det var nettop det han fant når han fant meg. Noen å elske. Han fant ikke MEG...

Anonym poster: 8b4ac5fa49f9bffe01ccc36cb05019a2

[Shamin]

....