AnonymBruker Skrevet 27. januar 2013 #1 Skrevet 27. januar 2013 samboeren min på 23 mistet sin far da han var et spedbarn, og moren sin i en bilulykke da han var 21. Vi ble sammen litt før han mistet moren sin i den tragiske ulykken, men jeg kjente dem begge godt før det. Hun var nærmest en tante for meg, og jeg var veldig glad i henne. Kom over en tråd her på kg, for de som har mistet en mor eller far, men det var da jeg leste de 3 første innleggene jeg virkelig skjønte hva min kjære har gått gjennom, og jeg føler jeg ikke har vært der for han. Jeg ga han en stor klem med en gang, og hvisket at jeg beklager jeg ikke hadde vært der for han, og han svarte joda at jeg hadde det..(tror jeg?) Vil vise at han at jeg forstår nå, og at han er alt jeg har og jeg vet at jeg er alt han har. Han er bare rett og slett vidunderlig og fortjener alt det gode her i verden og ikke det han har gått gjennom i en så ung alder. Kan jeg i tillegg legge til at jeg ofte glemmer( eller kanskje ikke glemmer, men tenker ikke over) at han mistet moren sin i en bilulykke og f.eks. her om dagen satt jeg å lese nyheter på nett da han var i nærheten og jeg sa noe sånt som "se på dette" det var da en nyhetssaken hvor en mann og kone hadde kjørt ut i elva og mannen hadde død. Han kommenterer det da normalt, noe sånt som, huff det var svært tragiskt. Men er dette dårlig gjort av meg, burde jeg spare han for det? jeg kunne jo godt ha unnlatt å ta opp den saken da han også mistet mora si på samme måte. Og bilder kan kanskje få minner tilbake, føler meg veldig teit og dum som i det hele tatt fikk han til å se på saken. Anonym poster: e0440895cae58d3ba491aeb339330869
Rskre Skrevet 27. januar 2013 #2 Skrevet 27. januar 2013 Slik er diverre livet. Men endå verre er det når foreldre lyt gravleggja sine eigne ungar. 2
Gjest Darthoven Skrevet 27. januar 2013 #3 Skrevet 27. januar 2013 Det er ikke dårlig gjort av deg å fortsette og la deg provoseres, sjokkeres og bla påpeke tragiske hendelser. Hva skulle han egentlig tolke det at du viser ham en tragisk nyhet som? At du gjør narr av morens død? Neppe. Virker ikke som om han tolker det i noen spesiell retning egentlig, slik som du beskriver hans reaksjon. Er det ikke bare å vise fyren at du setter enormt pris på han da? Nå som du har fått for deg at du ikke har vært der nok for ham, så har du jo resten av livet til å vise ham kjærlighet. Tror egentlig ikke heller du har vært en så dårlig støttespiller som du gir uttrykk for at du har vært. Det viktigste når man mister noen er at den man har nærmest bare èr der og kan lytte og ha en skulder man kan gråte på.
plix Skrevet 27. januar 2013 #4 Skrevet 27. januar 2013 Det viktigste er at du lar livet gå videre, og ikke passer på hvert eneste ord du sier høyt for ham heretter. Det igjen ville mest sannsynlig minnet ham på dette mer enn nødvendig, tenker jeg. Og enda viktigere; ta vare på hverandre, og setter pris på den tiden dere har ilag
Miss moneypenny Skrevet 27. januar 2013 #5 Skrevet 27. januar 2013 Du kan ikke liste deg rundt han, holde pusten, og ikke reagere på ting som skjer. Du kan jo selvfølgelig la være å påpeke akkurat bilulykker i fremtiden hvis du føler på det selv i ettertid, men det høres ut som at samboeren din tok det pent. Du har nok vært der for han mer enn du aner, selvom du ikke syns det selv
Gjest Gjest Skrevet 27. januar 2013 #6 Skrevet 27. januar 2013 Du kan aldri forstå før du mister dine egne desverre. Det er så mye uforutsatt som dukker opp i "minneboxen" uten at man tenker over det. Det kan vere,en sang,ett bilde,en lukt,en kake ett setd. Der minnene kommer strømmende og kansje tårene også. Jeg har selv mistet min mor plutselig og kan sitte i godt lag og plutselig kommer en sang jeg vet min mor elsket,da kommer følelser som absolutt ikke passer inn i den samenhengen! Dere bør snakke om dette er mitt eneste råd,han kan ikke styre sine følelser.
Wolfmoon Skrevet 27. januar 2013 #7 Skrevet 27. januar 2013 All sorg er forskjellig, det som er sant for en person er ikke nødvendigvis sant for en annen. Det som gir inntrykk på en person etter et dødsfall, takler andre helt fint. Det er flott at du er der for kjæresten din, men det virker nesten som om du "pålegger" han å sørge eller føle på en måte som han egentlig ikke gjør.
ninuska_ Skrevet 27. januar 2013 #9 Skrevet 27. januar 2013 (endret) . Endret 15. mars 2018 av ninuska_ 1
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2013 #10 Skrevet 27. januar 2013 Har du en link til det innlegget du leste, eller husker hva det heter? Anonym poster: e698ccf3c3900a804e3a5b9599896557
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2013 #11 Skrevet 28. januar 2013 Tusen takk for svar da dere :-) Har du en link til det innlegget du leste, eller husker hva det heter? Anonym poster: e698ccf3c3900a804e3a5b9599896557 Ja, lette meg gjennom sidene her på forumet og fant den til slutt :-) http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=717669 Anonym poster: e0440895cae58d3ba491aeb339330869
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå