Dømt i lagmannsretten.

[Laina]

De tre søsknene som drepte faren sin på et sykehus i Arendal ble frikjent i tingretten, men ble dømt for overlagt drap i Lagmannsretten. Denne saken var veldig spesiell, grunnet flere års terrorisering fra faren. Selv om jeg mener drap er en forferdelig handling, mener jeg at de burde vært frikjent. At de faktisk handlet i nødverge. Hva mener dere (som husker saken og det som kom frem av familiens situasjon.)?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=219439

[Mann 40]

Jeg mener det er riktig at de ble dømt. Hvis det de sier om faren er riktig, kan jeg forstå at de valgte å drepe ham, men de bør straffes. Det er myndighetenes oppgave å straffe folk, samfunnet kan ikke tillate at folk utsteder og eksekverer dødsdommer på egenhånd, slik offerets barn gjorde.

[Pip]

Det blir skummelt viss me byrjar å godkjenne sjølvtekt i samfunnet - uansett situasjon eigentleg. Svært skummelt. Difor er det rett at dei vert dømde.

[Gjest ghoosty]

Ikke bare tror men vet at det i Norge handler veldig mye om din status i forhold til domstolsavgjørelser. Folk som er ressurssvake får beviselig helt andre dommer enn ressurssterke. Synes likevel at når det finnes bevis skal folk som har brutt loven dømmes.

[Gjest Turi]

De har jo brutt loven, så jeg syns det er riktig at de dømmes. Formildende omstendigheter får tas hensyn til ved straffeutmåling, og det er det vel også gjort i denne saken.

Mener ikke at saken ikke er grusom allikevel. Faren fortjente straff, men å bli drept? Jeg er ikke for dødsstraff jeg. Og ved slike saker har ofrene vanskelig for å melde ugjerningsmannen til politiet, pga frykt - så kanskje de følte dette var eneste utveien.

Men om samfunnet godtar slik selvtekt - hvor skal grensen gå? Kan man drepe en som slår deg daglig? Ukentlig? Månedlig? Annethver år? Det er grenser som er umulig å trekke - derfor må man sette ned foten og si at det er ikke tillatt og det straffes. Uansett begrunnelse.

[Glitterchick]

Jeg mener det er riktig at de blir dømt. Man kan ikke tillate at folk bestemmer selv hvordan folk skal straffes, dvs. om faren fortjener å dø eller ikke. Selvfølgelig kan det finnes formidlende omstendigheter, og disse vil bli tatt hensyn til i straffeutmålingen.

[Gjest Poirot]

De ble ikke frikjent i første innstans pga formildende omstendigheter. De ble frikjent pga nødverge.

Folk har blitt frikjent på dette grunnlaget før, en mishandlet kvinne har eks drept mannen med hagle mens han sov og ble frikjent. En slik fortolkning av loven er altså alt foretatt.

Formildende omstendigheter vil gjenspeile seg når straffen utmåles, men man blir ikke frikjent på dette grunnlaget.

Er usikker på om de burde bli dømt eller ei. Heller vel litt over til å mene at det var rett å dømme de, de var flere i situasjonen, i motsetnign til kvinnen som var alene.