Hunden min hater barn :(

[Raviella1]

Da hunden min var valp hadde den ingen omgang med barn, og fra han var ca 1 år, har han oppført seg underlig når han er sammen med unger. Det virker som han tror han kan dominere dem, og er veldig ute etter å snuse overalt på dem, det gjør han ikke på voksne. Han er veldig vàr på brå bevegelser og høye lyder,så hvis ungene herjer så bjeffer han og er klar til angrep med det samme.

Jeg har derfor valgt å holde ham unna i frykt for at han skal bite.

Men nå har han begynt å skape seg hver gang han ser unger ute. Vi kan ikke passere unger på fortauet, da blir han helt gal,selv om de går helt stille og fint. Stakkars ungene bir jo vettskremte!

Noen som har efraringer med dette? Det er jo litt vanskelig å øve seg på, for jeg har ikke unger, og man vil jo heler ikke bruke noen som prøvekanin.

Hva skal jeg gjøre??

[Gjest Kaninpus]

Da hunden min var valp hadde den ingen omgang med barn, og fra han var ca 1 år, har han oppført seg underlig når han er sammen med unger. Det virker som han tror han kan dominere dem, og er veldig ute etter å snuse overalt på dem, det gjør han ikke på voksne. Han er veldig vàr på brå bevegelser og høye lyder,så hvis ungene herjer så bjeffer han og er klar til angrep med det samme.

Jeg har derfor valgt å holde ham unna i frykt for at han skal bite.

Men nå har han begynt å skape seg hver gang han ser unger ute. Vi kan ikke passere unger på fortauet, da blir han helt gal,selv om de går helt stille og fint. Stakkars ungene bir jo vettskremte!

Noen som har efraringer med dette? Det er jo litt vanskelig å øve seg på, for jeg har ikke unger, og man vil jo heler ikke bruke noen som prøvekanin.

Hva skal jeg gjøre??

Jeg har en veldig barneglad hund, så jeg er ikke helt rette til å gi et godt svar. Men vi har bevisst trent hunden vår til å omgås unger fra ho var bitteliten, siden vi visste vi kom til å få barn kort tid etter hunden. Har du hørt om positivt forsterka trening? Jeg har trent etter den filosofien konsekvent, og har bare gode erfaringer. Dette har jeg lært på valpekurs hos Canis. Der har de enormt god kompetanse på det området. Sikkert andre kurs og som er bra, men det er hvertfall noen jeg har god erfaring med. Kjenner til noen som hadde en hund som etter hvert ble aggresiv mot barn, og det er ikke akkurat så veldig kjekt. En har et enormt stort ansvar som hundeeier i forhold til å forhindre at hunden skader andre, spesielt barn. Det er du nok selvsagt klar over, men dette ville jeg begynt å jobbe med nå, og ikke utsatt noe mer. Slik atferd forsvinner ikke av seg selv. Lykke til:)

[Sugerøret]

Er du så sikker på at det er aggressjon og ikke at hunden er nysgjerrig?

Barn lukter nok annerledes og disse "urytmiske" bevegelsene samt lyder kan være nok til at han reagerer.

Beste er å trene hunden opp til å godta men ignorere barn som er nære.

Parker ved en barnehage med en bøtte go'biter og tren kontakt med hunden hver gang et barn er i nærheten. Har du noen som har store barn/tenåringer som kan ta i mot instrukser, samt er vant til hunder og er rolig,kan du bruke de .

Ved at tenåringen ikke tar kontakt med hunden,men går rolig forbi,først med lang avstand mellom barn og hund. Ros og gi gobit når hunden tar kontakt med deg. Så når den ikke bryr seg om barnet,kort ned avstand mellom hund og barn.

Men kanskje mitt første råd er å finne noen som virkelig kan hund og som kan observere hunden i nærhet av barn.For å se om det er nysgjerrig eller sinne som hunden viser.

Endret 25. januar 2013 av Kårky

[AnonymBruker]

Du burde avlive den før den biter noen.

Anonym poster: 26d83c695f90cc76ffe684d0ee7b3e3b

[Rubies_]

Det er jo nesten garantert et resultat at han ikke er vant til barn, og ikke ble sosialisert med barn da han var mindre. Jeg tror at det er den eneste veien å gå - å sosialisere han med barn. Jeg vet ikke hvilket barn det skulle vært, men gjerne litt eldre barn sånn at det er enklere å kontrollere situasjonen. Da gir du tydelige direksjoner til barna, sier akkurat hva de skal gjøre - at de skal holde seg rolige og holde hendene til seg, og bare la han gå bort og snuse. Det er jo faktisk sånn at den ikke vet hva barn er, og den trenger å vite at barn er små mennesker som er snille og lojale. Det må trenes på - mye og lenge nå, i og med at du ikke gjorde det da han var valp (noe du selvfølgelig burde gjort).

Hunden trenger selvfølgelig ikke avlives når TS vet at dette er et problem, og er villig til å jobbe med det slik at hunden blir lojal og snill mot barn.

[Gjest Gorgonzola]

Du har litt for mye å lære om hvordan en hund er skrudd sammen. Hunden er et flokkdyr, den er opptatt av å finne sin plass. Unger oppleves, for hunden, som medlemmer i flokken som den prøver å plassere. Inkludert dominans.

Foreningen for omplassering av dyr er riktig adresse for deg og bikkja, ikke KG.

[Rubies_]

Du har litt for mye å lære om hvordan en hund er skrudd sammen. Hunden er et flokkdyr, den er opptatt av å finne sin plass. Unger oppleves, for hunden, som medlemmer i flokken som den prøver å plassere. Inkludert dominans.

Foreningen for omplassering av dyr er riktig adresse for deg og bikkja, ikke KG.

Har du hund? Høres virkelig ikke sånn ut. For et idiotisk svar!!

1. Hunder er kanskje flokkdyr, men hunden til TS går i flokk med TS - ikke andre barn og voksne den ikke kjenner.

2. Når man er villig til å jobbe med problemene og søker å tilegne seg den kunnskapen som trengs, skal man ikke omplassere et familiemedlem, og i tillegg skyve problemene over på en ny familie. Dersom det er noen som kan forandre dette i hunden, er det mest sannsynlig TS.

[Gjest Gorgonzola]

Jeg har hatt hund i 12 år, en lydig, harmonisk, familievennlig 37 kilos turkamerat av merket Golden Retriever. Men fremdeles en hund - et dyr med helt andre skills enn mennesker.

Det er ikke sånn som du hevder, at en hund skal trenge å vite hva barn er, små mennesker som er snille og lojale. Det er de ikke heller, snille og lojale.

Desverre er det litt for mange som tror at den oppskriften er saliggjørende og hellig for sin egen lille sjarmerende Paris Hilton dott som sitter enten i veska eller på fanget med det bedårende blikket.

Alle som skaffer seg bikkje, stor eller liten, skulle hatt et obligatorisk dressurskurs, med sertifisering.

På lik linje med alle som skaffer seg unger, de skulle hatt ditto opplæring, med sertifikat.

På den måten hadde vi som samfunn spart mange unger og hunder for mye trist og trasig.

For øvrig skal du ha takk for komplimentet, idiotiske svar kan også være en vekker innimellom.

Ferdig med denne tråden.

[Rubies_]

Det er tydelig at vi har helt forskjellige oppfatninger av hvordan man oppdrar en hund. Og det er greit. Fordi jeg har også en meget snill, lydig og lojal hund. - så det er tydelig at begge metoder fungerer, i så fall.

Det er greit at du syns at alle hundeeiere bør ha hatt kurs, men det hjelper faktisk ikke TS i det hele tatt. Og det hjelper i hvert fall ikke TS, eller hunden hennes, at du foreslår at hun omplasserer hunden. Det høres helt idiotisk ut for meg. Selv om at jeg vet at mange bedriver denne forferdelige atferden - omplasserer hunden bare fordi de selv ikke klarer å oppdra den/hjelpe den til å bli lojal og snill. Det skaper bare ytterlige problemer for den nye familien som skal oppdra hunden. Og hunden selv vil neppe ha godt av å bli omplassert. Det vil nok ikke hjelpe på hundens forhold til barn.

Jeg mener at en hund må lære at barn er snille og lojale. Og ja, barn er uforutsigbare. Men det overser hunden dersom den er trygg på barn. Noe den bare blir om den blir _vant_ med barn.

[AnonymBruker]

Du burde avlive den før den biter noen.

Anonym poster: 26d83c695f90cc76ffe684d0ee7b3e3b

Ja, la oss ta et liv fordi "vi" tror den kan bite.

Anonym poster: 79ade76cf5b08c9eb864a0a77f4631c6

[AnonymBruker]

Anbefaler at du finner et kurs der du kan trene med hunden din for dette problemet.

Anonym poster: 79ade76cf5b08c9eb864a0a77f4631c6

[Gjest Kaninpus]

Er det en type gjeterhund du har? Eller gjeterhund-blanding? For min erfaring er at de må trenes mye sammen med barn. De har ikke problemer med barn i utgangspunktet, men gjeteratferden deres kan bli nokså plagsom dersom de ikke er vant med barn som jo har brå bevegelser, høy lyd osv. Det kan kicke gjeterinstinktet til hunden:D Jeg tar ofte med hunden til fotballbaner når unger er på trening, og trener kontakt på avstand (langt utenfor banen selvsagt). Ho er også trent på å sitte når det kommer noe i mot i rask bevegelse. En gang vi var ute på tur, kom en diger gjeng barn springende mot oss. Normalt ville en slik type hund blitt heilt vill og "samle flokken", men ho la seg da ned og kikka på meg, som ho er trent til. Dette er noe vi har jobba enormt mye med, men det er veldig behagelig når hunden mestrer det.

Endret 26. januar 2013 av Kaninpus

[AnonymBruker]

Du bør søke hjelp av erfarne hundefolk, som er god på adferd. Din frykt for at hunden skal bite gjør bare situasjonen værre.

Barn er ikke snille og lojale (hva du nå måtte mene med det) De er høyst uforutsigbare.

Tror ikke du skal satse på at hunden din kommer til å elske barn, men den bør lære å bli trygg på å passere barn - først på lange avstander, så gradvis nærmere. Ikke prøv å få barn til å klappe den el - hunden er usikker og påtvungen kos og "godhet" er ikke bra.

Som sagt - skaff hjelp. Jeg har sett endel hunder som ikke har vært sosialisert på barn, og adferden til mange av dem skremmer meg.

Anonym poster: 0dda993e31be307590ba5210ddcfc253

[Gjest nobilian]

Det er tydelig at vi har helt forskjellige oppfatninger av hvordan man oppdrar en hund. Og det er greit. Fordi jeg har også en meget snill, lydig og lojal hund. - så det er tydelig at begge metoder fungerer, i så fall.

Det er greit at du syns at alle hundeeiere bør ha hatt kurs, men det hjelper faktisk ikke TS i det hele tatt. Og det hjelper i hvert fall ikke TS, eller hunden hennes, at du foreslår at hun omplasserer hunden. Det høres helt idiotisk ut for meg. Selv om at jeg vet at mange bedriver denne forferdelige atferden - omplasserer hunden bare fordi de selv ikke klarer å oppdra den/hjelpe den til å bli lojal og snill. Det skaper bare ytterlige problemer for den nye familien som skal oppdra hunden. Og hunden selv vil neppe ha godt av å bli omplassert. Det vil nok ikke hjelpe på hundens forhold til barn.

Jeg mener at en hund må lære at barn er snille og lojale. Og ja, barn er uforutsigbare. Men det overser hunden dersom den er trygg på barn. Noe den bare blir om den blir _vant_ med barn.

Selvsagt må man kunne omplassere dyr - man kan jo gjøre det med barn. Er den praksisen like forferdelig, eller en nødvendighet?

[Rubies_]

Selvsagt må man kunne omplassere dyr - man kan jo gjøre det med barn. Er den praksisen like forferdelig, eller en nødvendighet?

Nei, vet du hva. Det kan ikke en gang sammenlignes!!

[Gjest nobilian]

Nei, vet du hva. Det kan ikke en gang sammenlignes!!

Noen spesiell grunn til det?

[Rubies_]

Noen spesiell grunn til det?

Ja. Når et barn omplasseres (heter forøvrig ikke det da, men) er det på grunn av at foreldrene ikke er i stand til å ta seg av barnet. Og det går negativt ut over barnet. Ergo er det ingenting feil med barnet i seg selv, bare foreldrene. Det kan være at foreldrene har rusproblemer, eller psykiske lidelser eller noe lignende. Når en hund omplasseres, er det som regel på grunn av at hunden skaper problemer for familien. Og i de aller fleste tilfeller skyldes dette problemet dårlig oppdragelse, som igjen er foreldrenes feil - (nå snakker jeg om de som omplasserer pga. atferdsproblemer, ikke pga. allergi, osv).

Forskjellen er at et barn er et barn - det omplasseres fordi foreldrene er i en situasjon der de tydeligvis ikke kan gjøre noe bra for barnet. Når en hund omplasseres kan eierne nemlig veldig ofte gjøre noe med atferdsproblemet. Ved f.eks. å ta kurs, lære seg å oppdra hunden og lære hunden av med denne problematiske atferden. Så at hundeeierne dermed omplasserer en hund pga. atferdsproblemer når det ikke trengs de helt store tiltakene for å bedre situasjonen, er jo dumt. Mens for et barn er det snakk om noe ganske mer alvorlig. Når et barn adopteres bort, eller får en ny familie, er det snakk om ting som ikke kan endres på dersom foreldrene bare tar et kurs eller lærer seg en ny teknikk. Da er det snakk om noe alvorlig som skjer over lang, lang tid.

Dersom noen har en hund de ikke kan håndtere. En hund med så store atferdsproblemer at det ikke er nok for dem å lære seg hvordan man håndterer og oppdrar denne hunden, er selvfølgelig omplassering en mulighet. Men i dette tilfellet, der det er bare snakk om at en hund, som ellers er en kjempe OK hund, er redd for barn - kan det gjøres noe med. Og TS, eier av hunden kan gjøre noe med det. Å omplassere denne hunden til en ny familie, er ikke nødvendig.

[Gjest Kimkat]

Tilvenning, tilvenning, tilvenning... Det høres ut som du har en hund som er usikker og ikke helt vet hvordan han skal forholde seg til disse små menneskene. Du sier ingenting om han gir inntrykk av å ville bite? Hvordan er kroppsspråket hans når han ser barn? Knurrer han? Korte eller lange munnviker? Hvordan er halen? Er han avslappet eller stiv i holdningen? En aggressiv hund vil knurre med korte munnviker (leppene trukket til rett bak hjørnetennene), den vil være stiv i blikket (stirre), hele kroppen vil være stiv, og den vil gjerne være litt lent fremover med vekten på forparten. En usikker hund derimot vil, hvis den knurrer, ha lange munnviker hvor den viser hele tannraden. Halen vil føres lavt, eller mellom bena. Kroppsholdningen vil være noe sammenkrøpet og usikker, men ikke stiv. En hund som er usikker vil gjerne snu hodet vekk slik at siden av ansiktet er vendt mot barnet. Den vil også gjerne slikke seg rundt munnen, og gjespe for å roe ned situasjonen. Dette er dempede signaler, som enhver hund som er velsosialisert med andre hunder kan. Disse bruker hundene for å kommunisere med oss også, og hvis alle hadde kunnet dem, ville det vært så utrolig mange færre som blir bitt av hund. Les deg opp på "aggressjonsstigen". Hunden viser mange dempede signaler for å komme seg unna eller avverge en situasjon som den føler seg ukomfortabel i. Siste steg før den biter, er å forsøke å gå unna. Barn som f.eks hanger rundt halsen på en hund for å gi den en klem, kan hindre hunden i å gjøre dette - og neste steg er da å bite. Jeg kan ikke få sagt det mange nok ganger; det er aldri hundens feil, det er eierens.