betatt/lettere forelsket i kollega

[Gjest anonym i dag]

jeg har det siste halve året vært ganske så betatt av den ene kollegaen på jobb, vi er begge gift og har hver vår sønn med bare 1 mnd alderforskjell så vi snakker ganske mye om opplevelsen av å være foreldre til disse guttene osv...

jeg er lykkelig i mitt ekteskap og tror han er lykkelig i sitt...

men nå i det siste har jeg blitt så betatt av han at det bruser i hele meg hver gang jeg hører stemmen hans og ser han i løpet av arbeidsdagen, jeg har begynt å drømme om han og meg sammen og jeg husker enda den brusende forelskelsesrusen i fra drømmene mine, dette gjør ikke akuratt min arbeidsdag noe bedre med å klare å holde meg selv i sjakk...eneste jeg har tenkt på i dag er hvor deilig det hadde vært å bare fulgt følelsene og gått inn på kontoret hans og låst døren....

jeg har ingen tanker om å gjøre noe med det da jeg i tillegg er meget lykkelig sammen med min mann og vår herlige sønn...men hvorfor styrer følelsene mine meg mot andre da?skikkelig frustrerende får skikkelig dårlig samvittighet for å føle noe for en annen mann helt ufrivillig.

jeg later som ingenting på jobb og prøver nesten å unngå kollegaen min, så han er nok helt uvitende om mine følelser for han..

noen andre som har hatt det slik også??går dette over etter en stund selv om jeg snakker daglig med han på jobb?

[MarieC]

Mange tråder om dette her på KG... Det er rart med det, hvor nær en kan føle seg folk på jobb som en treffer nesten daglig. Jeg er selv i et bra forhold, falt likevel for en på jobb som var gift, det gikk ikke over av seg selv. Gikk så langt at vi snakka om at vi hadde følelser for hverandre, han ville ha et forhold, jeg vil ikke være utro. Glad jeg klarte å motstå ham nå etterpå, men det var ikke akkurat lett. Prøv å tenke at det i alle fall er fint å like noen, men ikke gjør noe med det.

Jeg synes egentlig at arbeidslivet er blitt mer og mer tett i de snart 20 årene som er gått siden jeg begynte å jobbe. Vi sitter i landskap, jobber tett sammen i team, drar på seminarer osv. Jeg ender opp med å føle meg så nær folk på jobb, samtidig som jeg ville hatt kontakt med få av dem hvis jeg slutta.

[Gjest haily]

Ja, det er vel ikke noen ukjent problemstilling dette. Man kan ikke alltid styre følelser...men prøv å la det være med tanken. Tenk hvis det ender med at to familier blir splittet :-/ det får så enorme konsekvenser! Jg har vært der, og det gikk heller ikke over av seg selv. Det tok lang lang tid...det er lov å dagdrømme litt, men prøv å ikke vanne det for mye. Har du det bra der du er, så ta vare på det. Husk at den berusende forelskelsen alltid går over. Det ville det gjort med denne kollegaen også.

[Gjest haily]

Kjenner meg også igjen i det hun over skriver...dette med å føle seg så nær folk på jobb. I min forrige jobb følte jg har mine kollegaer nesten var som en familie, så "nær" kom vi. Delte alt. Nå har jg bare sporadisk kontakt med et par stykker.

[AnonymBruker]

Mange opplever dette, og mange har også forhold med en kollega selv om de er gift med barn... Men så sant dere begge ikke skiller dere og deretter blir sammen, må du prøve å undertrykke følelser for denne kollegaen. Det blir bare sorg og elendighet hvis dere innleder et forhold og etterpå er det liten sjanse for at det blir dere - etter at der har gjennomgått opprivende skilsmisser med bitre og sinte eks-partnere.

Dagdrømming og forelskelse går over, men det tar tid. Hold ut!

Er det den store kjærligheten? Ha anstendighet nok til å skille deg først!

Anonym poster: 4e01183536b25ce3a67c513b1b3b5348