AnonymBruker Skrevet 25. januar 2013 #1 Del Skrevet 25. januar 2013 Hei Alle sammen! Jeg har ett spørsmål som jeg lurte på om noen kunne hjelpe meg med. Jeg er 23 år og nettopp fått vite at mamma har fått lungekreft av typen småcellet, som ikke kan opereres fordi den ligger for nært hjertet, så hun vil mest sannsynlig komme i gang med stråle behandling/cellegift i løpet av kort tid! Jeg er selvølgelig veldig redd og trenger å vite om noen her inne har opplevd det samme med en positiv behandling der man rett og slett har overlevd, Jeg er fryktelig redd for å miste mamma , og jeg finner bare tilfeller som går dårlig, Trenger så veldig en oppiløftning og kanskje noen av dere har noe positivt å si? Jeg vil sette stor pris på alle tilbakemeldinger Hilsen ei redd og fortvilet jente! Anonym poster: a9442f2cb825d84c8f7021570d3bc51a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Mrs. Random Nick Skrevet 25. januar 2013 #2 Del Skrevet 25. januar 2013 Jeg har ingenting konstruktivt å si desverre, men ville gi deg en klem før jeg går ut fra tråden igjen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest nobilian Skrevet 26. januar 2013 #3 Del Skrevet 26. januar 2013 Hei! Jeg kan faktisk fortelle en solskinnshistorie der. Min eks-svigerfar fikk diagnosen småcellet lungekreft for omtrent ti år siden. Jeg og datteren hans leste oss opp på diagnosen og prognosene, som var dårligere enn for storcellet. Han selv gjorde ikke det, han bestemte seg ganske fort for å ikke la sykdommen ta humøret og motet hans. Behandling, både cellegift og stråling, ble gjennomført på St.Olavs, og de fikk bukt med kreften i lungene. Problemet med mange krefttyper, også denne, er at den blir værende i blodbanen. På sykehuset hadde de akkurat startet med preventiv stråling for å hindre at kreftcellene får nytt fotfeste et annet sted, og så lenge forholdet mitt til datteren varte, var han til kontroll og fikk bestrålt ihvertfall hjernen (som er risikoområde for reetablering). Jeg treffer ham innimellom, i fin form, livsglad og uten tegn til kreft. Det GÅR an. Behold motet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2013 #4 Del Skrevet 26. januar 2013 Tusen takk for tilbakemelding, og jeg trengte å høre den historien! det gir meg nye krefter og håp! <3 Anonym poster: a9442f2cb825d84c8f7021570d3bc51a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Teriyaki Skrevet 27. januar 2013 #5 Del Skrevet 27. januar 2013 Veldig trist å høre. Dette er noe jeg alltid har fryktet at min egen mor skal få. Hun har røyket siden hun var 14 og nå når hun er blitt 50 er det større sannsynlighet for å få det. Håper det går rette veien for din mor. Uansett vil jeg anbefale deg å være med på samtaler med kreftsykepleieren både sammen med din mor, men hvis du ønsker så kan du også snakke med henne alene. Veldig mange, både den som er rammet, men også pårørende får god hjelp av kreftsykepleieren. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2013 #6 Del Skrevet 27. januar 2013 Veldig trist å høre. Dette er noe jeg alltid har fryktet at min egen mor skal få. Hun har røyket siden hun var 14 og nå når hun er blitt 50 er det større sannsynlighet for å få det. Håper det går rette veien for din mor. Uansett vil jeg anbefale deg å være med på samtaler med kreftsykepleieren både sammen med din mor, men hvis du ønsker så kan du også snakke med henne alene. Veldig mange, både den som er rammet, men også pårørende får god hjelp av kreftsykepleieren. Takk for gode tanker Anonym poster: a9442f2cb825d84c8f7021570d3bc51a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå