2-åring med hysterisk anfall på natten

[Gjest Ooni]

2-åringen våknet i går etter en halvtimes søvn og var hysterisk. Vi kan få kontakt med henne, hun snakker og er våken. Men hun er helt hysterisk og gråter slik at hun ikke får puste, Hun klamret seg til meg, og ville ikke til pappaen eller noe som helst annet. Etter en stund var hun klar for å legge seg i sengen igjen og sov da en halvtime før det var på den igjen en gang til. Da var hun våken en halvannen time før hun sovnet, for så å våkne på samme måte 4 1/2 time senere. Sovnet da igjen i vår seng men kavet noe innmari. Hun gir ikke tegn på at hun har vondt noe sted, bare veldig urolig. Vi skjønner ikke hva det kan være...virker ikke som det er natteskrekk utfra det jeg har lest..Noen som har noen tips?

[Pysa]

Det ligner veldig på det jenta mi (som nå er 6) har slitt med til og fra i årevis. Hun kan våkne og gråte, noen ganger hysterisk, og det eneste som hjelper er å ha henne i armene og trøste. Det kommer i perioder, sjeldnere og sjeldnere, men helt typisk starter det kort tid etter at hun sovner, og det gjentar seg tre-fire-fem kvelder, før det kan gå mange uker eller måneder til neste gang.

Det er vel ikke så lett for 2-åringen din, men jenta mi har ingen problemer med å fortelle hvorfor hun gråter, om hun har mareritt el.l., men denne nattskrekken forstår hun ikke selv. Noen ganger klarer hun ikke si noe, for hun gråter så veldig, men som regel sier hun at hun ikke vet hvorfor hun gråter.

Jeg vet ikke hva som gjør at du mener det ikke er nattskrekk, men vi har konkludert med at det ikke er så mye annet å gjøre enn å trøste og være nær, og ser nå at det blir sjeldnere ettersom hun vokser.

Det kan jo være noe fysisk som plager datteren din, men jeg kjente igjen datteren min i det du skrev. Håper det er noe som ikke varer. :-)

[Norbertine]

Treåringen min er også slik av og til. Som pysa beskriver, det kan være en periode med flere netter på rad, så er det stille i noen uker eller måneder. Han virker redd, lei seg og rasende sint på en gang. Det ser ut som han er våken, men vi får ikke ordentlig kontakt med han, så jeg tror han egentlig er i en slags søvntilstand. Pappaen var visst akkurat likedan, så det bekymrer meg ikke veldig, det går nok over etterhvert.

For å få han ut av "anfallet" har vi hatt mest hell med å prøve å vekke han ordentlig. Ta han ut av soverommet, gå på badet, slå på lys, bytte bleie, gi han litt vann osv. mens vi begge holder han, stryker på han og snakker rolig med han. Da blir han plutselig rolig igjen, og vil gå og legge seg.

[smilo]

Min sønn var slik i mange år. Det viste seg etterhvert at han hadde kramper i leggene, som sannsynligvis kom av voksesmerter. Han var ikke våken når det stod på