Jeg har en svært overvektig venn...

[Gjest made4u]

Jeg har en svært overvektig venn, nær 150 kilo nå og han har vært større. Ikke gjør han noe med sin vekt heller, det virker som han har innfunnet seg med at han er stor og har en holdning som om det ikke er noe han kan gjøre noe med. Han har prøvd det meste av slankekurer, gått ned en del med flere, men han ender alltid tilbake til sitt gamle og han ble i mange år større for hvert år. Men nå har det sett ut til å stabilisere seg rundt 150 kilo, pluss/minus ti kilo alt etter som. Dog er jo det alt for tungt.

En helg, og dette er mange år siden nå (i 2001-2003 en gang) så besøkte han meg en helg, tre dager tror jeg det var han var hos meg. Da fikk jeg for meg at jeg skulle lure han.

For meg som kjenner han og hans vaner veldig godt, så er det ikke vanskelig å se hva han gjør feil, han har sett fra mitt ståsted forferdelige matvaner - spiser veldig kaloririkt og vekten gjør at han er voldsomt passiv også.

På besøk hos meg lurte jeg han fullstendig, serverte han mat som ville fått han til å gå kraftig ned i vekt og tok han med på trening som han ikke en gang så på som trening... Jeg ville bare demonstrere det hele for han.

Jeg stod for all matlagingen, serverte han god mat basert på sunne og slankende råvarer som stod i sterk kontrast til hans vanlige matvaner. Sa intet, laget med vilje tilstrekkelig mye og lot han spise så mye han følte for. Et stort poeng for meg var å lage god mat.

Hva gjelder trening så tok jeg han med på spennende aktiviteter der han fikk beveget seg, og vi gikk en rolig tur sammen ene dagen. Ikke så aktive aktiviteter at han ville bli for sliten og andpusten og svett, men han fikk beveget seg en del og vi hadde det artig sammen.

Resultatet ble som følger, at i forhold til hans hverdag til vanlig fikk jeg aktivisert han uvanlig mye. Hva gjelder kostholdet så spiste han som vanlig, akkuratt det han selv følte for - men i stedet for å spise fritt av drittmat med mye kalorier spiste han den helgen fritt av sunn og kalorifattig mat... I forhold til hans vanlige hverdag var forskjellen kolosalt stor og utgjorde en betydelig forskjell.

Før han reiste fra meg satt jeg meg ned med han med noen spørsmål til han. Jeg spurte om maten jeg hadde servert han var god? Og jo da, han bekreftet at han hadde likt maten - noe jeg var glad for å høre. Jeg spurte så om han hadde hatt det vondt og følt sult mens han var hos meg? Det sa han at han ikke hadde. Jeg hadde ikke trengt å spørre han om det heller, jeg visste jo svaret allerede siden jeg med vilje hadde lagd ekstra mye mat og lot han spise helt fritt hva han følte for selv. Jeg stilte spørsmålene for hans del, bare for å demonstrere - dog fattet han ikke noe enda, men fant mine spørsmål underlige og lurte på hvorfor jeg spurte slik...

Plutselig sa jeg til han; "Hvorfor gjør du ikke dette her hele tiden?"

Han fattet ikke helt hva jeg ville frem til, så jeg forklarte han at han hadde gjort en livsstilsendring mens han var hos meg - sant det var jo meg som lurte han til det...

Poenget mitt overfor han var at han kunne endre veldig mye, uten sult og ubehag, sågar med å spise hva han følte for selv av god mat han liker. Fysisk aktivitet kunne handle om det å ha det gøy med venner, noe annet enn å se tv fra sofakroken det.

Jeg ville bare vise han at en livsstilsendring og det å redusere sin vekt kunne gå enkelt som bare det - han måtte bare lære seg hvordan. Tilbød han å lære han hva han skulle spise, og selvfølgelig hvilke vaner han måtte kvitte seg med.

Jeg vet om flere enn han som kan endre sine vaner, på en positiv og ikke negativ måte, en måte som føles enkelt og som går av seg selv etter hvert fordi det blir en ny livsstil heller enn noe som føles som en kur på sikt.

Mange tror ikke at deres metthets- og sult- signaler kan styre det hele, men det kan det... Forskjellen er kjempestor på å spise fritt det man føler for med usunne og fetende vaner, kontra å gjøre det på slankende matvaner. Serverer man kroppen riktigere mat så endrer det veldig mye for dem som trenger å ta av, forbedringer hjelper mye om de er mange og store nok.

Om noen tar ting stegvis så kan dem nå veldig langt om de er tålmodige nok og har troen på seg selv og forandringene dem gjør.

[Tibbie]

Ble han irritert når han forsto hensiktene dine?

[Gjest made4u]

Jeg nådde ikke frem til han nei, ble ikke irritert den gangen nei. Men en gang han spiste et måltid ble han sint da jeg sa at; "Vet du, hvis jeg hadde trykket nedpå fem snickers-is her og nå, så hadde jeg spist godt mindre enn deg dersom du skal spise det der"...

Da gikk hele tallerknen med innhold i gulvet så den knuste, og han forsvant med å si at han faen ikke var interessert i å høre slikt dritt.

Å senere forsøke å forklare det hele med at han kunne spise noe han likte veldig godt, og det kunne tilsvare 7-8 snickers-is, eller han kunne spise noe annet i stedet for, som han likte veldig godt eller sågar også bedre. Men som bare tilsvarte halvparten, altså ca fire iser.

I begge tilfellene kunne han spist hva han følte for, det er forskjell på hva han putter i seg ville jeg få frem - stor forskjell også.

Han hadde ikke lidd om han spiste seg mett på noe han liker veldig godt men som gav så mye bedre resultat.

Et slikt bytte er ikke så vanskelig, han burde bytte ut noen av sine vaner (de usunne), så kan han beholde dd sunne elementene han har.

Slanking kan handle om større mengde mat, såfremt det er bedre valg som gir mindre energi, mer metthet kan det handle om dersom man vet hvordan....

Ikke alle vil tro eller høre på slikt.

[AnonymBruker]

Synes du håndterer det hele ganske ekkelt mot kameraten din.

Anonym poster: acc93c3a5344cc012bd9194bfe320481

[Gjest made4u]

Jeg bryr meg bare, ikke ekkelt det.

Vi har et utrolig godt og nært vennskap, jeg deler mine problemer først med han og omvendt, alltid hatt et åpent og ærlig forhold til hverandre og er veldig direkte på godt og vondt. Om den ene har kledd seg dårlig, oppført seg ille eller gjort noe feil eller lukter tåfis - da er vi ikke av dem som fortier det for hverandre.

Er nok av dem jeg går rundt grøten med, som jeg ikke nevner ting for og som heller ikke gjør det med meg. Glad det ikke er slik med han.

Basert på gjennsidighet vårt vennskap, senest for noen uker siddn så var det han som bemerket noe overfor meg som jeg ikke likte å høre og som han så at jeg var selvdestruktiv på - trengte å høre det også jeg selv om jeg så utfordringen selv.

[pantora]

Synes også du er ekkel med han. Virker nesten som du anser han som et prosjekt, spesielt med tanke på den helga du beskrev. Du fremstår virkelig som ufin!

[Sugar&Spice]

Du vil jo bare det aller beste for vennen din, og det er fint tenkt! Men jeg syns også du kanskje går litt feil vei?

Hvis dere er så nære så syns jeg det er rart at dere ikke har snakket noe særlig om vekten hans før. Har du stilt spørsmålet om kanskje hvorfor det er sånn? Han er feit fordi han spiser feil og er lite aktiv. Men hvorfor spiser han feil og er lite aktiv? Er det noe han sliter med? Bruker han mat som en trøst? Ligger det noe annet bak?

Du har helt rett i det du viste han den helgen, men jeg skjønner også hvorfor han reagerte så mye. Det er sårende når man opplever et sånt bakholdsangrep. Hvorfor ikke oppmuntre han til å gjøre det istedenfor å "snikslanke" han?

Du bryr deg så mye om vennen din, og det er kjempefint. Men ikke glem at det ikke bare er kroppen hans du kommenterer, men hvordan han er og oppfører seg. Det kan være mye mer sårende å høre slike kommentarer som går på personlighet enn kommentarer som går på vekt.

PS: hva syns han selv om vekten sin? Har dere snakket noe om det?

[AnonymBruker]

Jeg syntes også du håndterer det hele ufint. Dersom man er så overvektig som kameraten din er, så er man fryktelig klar over det selv. Og kameraten din vet nok helt sikkert hvordan han BØR spise, og har nok hørt det veldig mange ganger før. Jeg vil også tenke som grethe91 sier, at det kanskje ligger noe mer bak?

Syntes også det blir litt dumt når du sier at det er så enkelt, bare noen små grep som skal til. Det er IKKE enkelt når man er så godt gravd ned i maten og all annen dritt man trykker i seg at man veier 150 kg. Da må det faktisk drastiske endringer til, noe som vil være strevsomt og vanskelig for de aller fleste.

Anonym poster: 6224aa9fe68084e95496dcea19f509ec

[Sugerøret]

Synes ikke noe om måten du gjør ting på eller skriver på . Du skal liksom ha klapp på skulderen og det synes jeg ikke du fortjener.

Pantora skriver vel det bra ,helt enig med henne !

[AnonymBruker]

Da jeg var veldig overvektig var jeg veldig klar over de tingene du prøver å vise/fortelle din venn. Jeg vil tippe han er fullt klar over det selv han også. Men for meg, når noen påpekte de tingene, selv om jeg var fullt klar over det selv, ble jeg så sint og lei meg at jeg gikk hjem og spiste enda mer. Det er ikke bare å endre livstil, man må først endre psyken. INGENTING vil endres før man er psykisk klar for det. For min del trengtes det profesjonell hjelp, gode venner som "bare ville hjelpe" gjorde bare ting verre.

Anonym poster: b8600c647ebe6aeb9a94be78346abfbc

[Gjest made4u]

Vi er veldig uenig om det er ufint eller ei, jeg mener det ikke er det, dessuten kjenner jeg så mange historier der suksess har startet med en veldig direkte (også sårende) kommentar - at jeg er glad for og angrer ikke hva jeg gjorde.

Jeg gav han noe å tenke på og fikk demonstrert på mest brutale vis overfor han - han fortjente det veldig.

Jeg er kanskje brutal i min formidling, jeg har ikke noe imot å bryte ned mennesker, snarere tvert imot er det et ønske for meg - men så er det en vellkjent taktikk både innen rusavhrngighet og slanking/livsstil, en brutal ærlighet for å bryte ned og belyse personen for de valg han/henne tar.

Vet dere hvor ofte jeg har hatt lyst til å stoppe vilt fremmede mennesker, som ei veldig overvektig dame på butikken jeg handlet på i Drammen da jeg bodde der for flere år siden. Hun hadde sitt barn med seg på handletur, da jeg så handlrkurven med all den kaloririke drittmaten så hadde jeg lyst å trekke henne til side og si noe a'la følgende.

"Når jeg ser handlekurven din så fatter jeg at du fortjener å være fet, du går rundt her i butikken og velger det selv. Det er ikke genene dine som gjør deg så fet, det er handleturene dine og hva du selv velger, det er ikke vanskrligere enn å bare gjøre det, å plukke med deg sunnere alternativer -forskjellen fra eller til ville utgjort all verden for deg. Vil du at ditt barn skal bli like feit som deg? Det vil skje, for du lærer barnet ditt et horribelt forhold til mat, med deg selv som eksempel. Som forelder å ha ett slikt kosthold overskrider grensen til barnemisshandling slik jeg ser det, barn har ikke kontroll på hva du lærer dem, men det burde du ha."

Jeg tørte ikke å gjøre det, selv om jeg hadde så lyst at det kriblet i meg. Selvfølgelig ville jeg presentert meg selv også, forklart at det ikke var vondt ment og at jeg gjerne ville hjelpe til for å bidra til en ny livsstil og en bedre hverdag for henne. Skulle sagt at jeg kan mye om det.

Tilsvarende har jeg hatt lyst å si til mang enn prrson, både menn og kvinner. Hardere og mrr ærlig kan ikke et budskap formidles...

Hovedbudskapet etter å ha brutt ned på brutal måte er det som kommer, nemlig at dem kan endre tilværelsen og at man har tro på at personen kan klare det - og jeg har tro på dem som velger alternativer folk lykkes med.

Mer enn av noen annen, må man lære av sukksesshistoriene - altså er det beste man kan gjøre å høre hva dem sier. Historiene til dem som har lykkes på sikt er forbausende like, verden over. Det finnes flere bøker om dette, fascinerende lesing som motiverer stort - men dere vil bli sjokkert over hvor mange likhetstrekk det finnes. F.eks. har mange prøvd mye og lenge før de lukkes, de fleste er veldig fokusert på det mentale og at det var det mentale som hjalp dem til sist. Ofte startet suksessen etter å ha vært helt på bunn, ved at de klarte å være fullstendig ærlig med seg selv eller at en opplevelse brøt dem ned.

---

Ikke tro det er enkelt for meg å fortelle noen at det dem driver med er noe jeg ikke liker eller har tro på, jeg liker mye bedre å rose og muntre opp. Slanking og kropp er også et veldig følsomt tema, man kan raskt si noe man aldri skulle sagt - derfor jeg bare har tatt tak i venner og familie jeg vet hvor har, i alle fall med den mest brutale ærligheten, da vet jeg jo på forhånd hvem jeg kan si fra til og ikke - er også lettere å si fra til hannkjønn enn hunnkjønn som tar det mer personlig og følelsesladet.

Kommer nok aldri til å si noe så direkte til noen helt ukjente, er jo ganske ille det... Dog er det dem som trenger å høre slik ærlighet.

[Tabris]

Jeg håper du står fast ved at du aldri vil gå bort til fremmede personer og si noe sånt. Det er ikke din plass eller din rolle å si noe sånt i det hele tatt. Hvis du virkelig ønsker å hjelpe overvektige, så start en blogg eller et kurs hvor du bidrar med din kunnskap og din metode - så kan de som ønsker å gjøre det på den måten oppsøke deg, og ikke omvendt.

[Gjest BettyBoop]

Jeg nådde ikke frem til han nei, ble ikke irritert den gangen nei. Men en gang han spiste et måltid ble han sint da jeg sa at; "Vet du, hvis jeg hadde trykket nedpå fem snickers-is her og nå, så hadde jeg spist godt mindre enn deg dersom du skal spise det der"...

Da gikk hele tallerknen med innhold i gulvet så den knuste, og han forsvant med å si at han faen ikke var interessert i å høre slikt dritt.

Å senere forsøke å forklare det hele med at han kunne spise noe han likte veldig godt, og det kunne tilsvare 7-8 snickers-is, eller han kunne spise noe annet i stedet for, som han likte veldig godt eller sågar også bedre. Men som bare tilsvarte halvparten, altså ca fire iser.

I begge tilfellene kunne han spist hva han følte for, det er forskjell på hva han putter i seg ville jeg få frem - stor forskjell også.

Han hadde ikke lidd om han spiste seg mett på noe han liker veldig godt men som gav så mye bedre resultat.

Et slikt bytte er ikke så vanskelig, han burde bytte ut noen av sine vaner (de usunne), så kan han beholde dd sunne elementene han har.

Slanking kan handle om større mengde mat, såfremt det er bedre valg som gir mindre energi, mer metthet kan det handle om dersom man vet hvordan....

Ikke alle vil tro eller høre på slikt.

du glemmer jo litt at om han kanskje ikke er så flink til å lage sunn mat fra bunnen av, så er det ikke så lett å spise mat som er god og sunn samtidig..

[AnonymBruker]

Det er ikke din oppgave, du vet ikke hva som ligger bak og hvorfor han har latt seg bli så stor. Tenk om han har store psykiske problemer?

Jeg vet selv at når folk gjorde slik med meg da jeg var spiseforstyrret, da de prøvde å vise meg at det gikk Ann å spise sunn mat i store mengder uten å bli feit. Nikket jeg pent, takket dem. Dro hjem, spiste fire burgere og kastet det opp igjen.

Anonym poster: 3d8c3d462d69676689244c9204584192

[AnonymBruker]

Høres ut som om du vet svaret på alt bare fordi du selv gikk ned i vekt. Utrolig.. Det jeg ser er servering av frekke stikk. Stikk som kan gi mennesker forskjellige reaksjoner i nok doser, jeg kommer på fem alternativer.

Likegyldig

Tar det til seg og finner motivasjon

Nedbrutt men tar raskt grep

Blir nedbrutt og tar flere år for å finne veien ut

Selvmord

Med mindre du er psykolog skal du trø forsiktig når folk ikke ber om hjelp.

Anonym poster: acc93c3a5344cc012bd9194bfe320481

[Tabris]

Det jeg ser er servering av frekke stikk. Stikk som kan gi mennesker forskjellige reaksjoner i nok doser, jeg kommer på fem alternativer.

Likegyldig

Tar det til seg og finner motivasjon

Nedbrutt men tar raskt grep

Blir nedbrutt og tar flere år for å finne veien ut

Selvmord

Du glemte alternativ seks - blir forbanna og gir TS en på trynet.

[Gjest made4u]

Man kan utrette mye med begrensede matlagings/kokkekunster, mange som ikke er stødige på kjøkkenet, man kan likevell utrette mye med bedre valg. Dessuten er ikke det så stort hinder, å lære litt om matlaging er ikke så stor utfordring for de fleste om dem ønsker og søker den kunnskapen.

---

Hva gjelder deg som snakket om at psykiske problemer er en del av bildet, i stor grad er overvekt en del av det psykiske - overspising er ofte av psykiske grunner, et mentalt behov. Det er da ingen hinder, livet blir enklere om man man gjør noe med vekten og opplever suksess. Ofte ser ikke mennesker problemene før i ettertid heller, dvs at det er først etter suksessen de ser årsakene til overspisingen - noe som gjør det lettere for dem senere.

Men for all del, er mange som skulle fått hjelp fra psykolog for å se årsakene til hvorfor de har livsstilen dem har og opplever likegyldighet og er selvdestruktive etc.

Dessverre er det psykiske en for liten del av behandlingen, synd da der burde det vært satset mer.

[Sugerøret]

Unnskyld meg,men fyfader hvem trenger fiender når de har deg som venn?

Han fortjente det?

"Jeg er kanskje brutal i min formidling, jeg har ikke noe imot å bryte ned mennesker, snarere tvert imot er det et ønske for meg - men så er det en vellkjent taktikk både innen rusavhrngighet og slanking/livsstil, en brutal ærlighet for å bryte ned og belyse personen for de valg han/henne tar.

"

Hallo ?? er du psykolog og behandler liksom? Du burde da vite at slike forandringer må komme av seg selv!

Æsj, du fremstår som du ikke har et snev av empati med dine venner.

[AnonymBruker]

Ærlig talt. Du fremstår som en selvoppnevnt profet, uten reell kunnskap og sosiale antenner.. Du har uttalt tidligere at du er en ressurs innen overvekt og livsstil, men det virker ikke som du forstår noe. Merker jeg blir provosert på din venns vegne.

Du burde skamme deg. Skaff deg litt kunnskap om overvekt før du leker coach og guru. Det er lett å gjennomskue at du per nå ikke har det som skal til.

Anonym poster: 7b097ec7025a0129770af996924f2a65

[2shy]

Jeg forstår at hensikten din var god, TS, men måten du gjorde det på var ikke særlig OK. Trøstespising/feilspising/ekstrem overvekt er svært ofte forbundet med følelser, som igjen ofte stammer fra traumer og vonde opplevelser. Mange finner trygghet i mat og det å være overvektig. Alle VET at livsstilen deres er farlig og gjør de tykke, det har sjeldent med uvitenhet å gjøre.

Man ønsker selvsagt sine venner det beste, men man skal være veldig ydmyk i måten man formidler ting på. Det du skulle ha gjort, er å lage maten slik du gjorde, tok med han på aktiviteter, og ikke nevnt et ord. Det du sa fikk han garantert til å føle seg dårlig og gi han enda lavere selvfølelse enn han allerede hadde. Folk må få lov til å ta ting i sitt eget tempo og våkne på egenhånd. Fortsett å vær en god venn, lag sunn mat de gangene dere spiser sammen, og la han heller inspireres i eget tempo.