Det er umulig. Flere som kjenner seg igjen? La oss kjempe sammen!

[Gjest Blue Jeans]

I flere år har jeg prøvd ALT jeg kan for å få et bra kosthold, men hvordan har det gått? Det har bare blitt verre.

Jeg gir opp snart. Jeg har prøvd å kutte ut godt fullstendig, kun i helgene, spise til jeg sprekker, ikke legge noe stort fokus over det og spise litt hver dag til å ikke spise noe som helst, verken mat eller godt.

Men det går ikke. Det er noe inn i meg som ikke lar meg slippe unna, jeg-må-kjøpe-godteri. Jeg sliter med å få i meg normal mat for jeg prøver å gå ned 5 kilo. Magen slår seg vrang og frykten legger seg over meg. Jeg er så sliten.

Jeg ødelegger meg selv, jeg er redd for hva dette gjør mot kroppen. Jeg har i snart 4 år spist skremmende mengder med godteri hver dag, og lite mat. Jeg har vært flink til å trene, fram til nå. Nå ligger jeg her, dritt lei alt og det er NÅ jeg har sjansen til å ordne opp andre deler av livet mitt, men maten går i veien. Tro meg, vær så snill, jeg styrer ikke dette selv

Er det noen andre som kjenner seg litt igjen? Kan vi ikke prøve å motivere hverandre?

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg tror du trenger hjelp av en profesjonell -en kostholdsekspert, en psykolog eller en annen terapaut. Begynn med å gå til fastlegen din og forklar, så vil han/hun henvise deg til en eller flere som kan hjelpe deg.

Det du forklarer er ikke uvanlig, du er IKKE alene om å ha vanskeligheter med mat, fråtsing eller sukkeravhengighet. Men når man har prøvd "alt" i mange år slik som deg, da trenger man noe mer enn bare en motiverende tråd på KG.

Du burde starte en dagbok her på forumet når du har vært hos legen, da kan du motivere deg selv og andre. Jeg hadde fulgt deg jeg:)

[Gjest Blue Jeans]

Jeg tror du trenger hjelp av en profesjonell -en kostholdsekspert, en psykolog eller en annen terapaut. Begynn med å gå til fastlegen din og forklar, så vil han/hun henvise deg til en eller flere som kan hjelpe deg.

Det du forklarer er ikke uvanlig, du er IKKE alene om å ha vanskeligheter med mat, fråtsing eller sukkeravhengighet. Men når man har prøvd "alt" i mange år slik som deg, da trenger man noe mer enn bare en motiverende tråd på KG.

Du burde starte en dagbok her på forumet når du har vært hos legen, da kan du motivere deg selv og andre. Jeg hadde fulgt deg jeg:)

Jeg har gått til psykolog, men hun fokuserte på de andre problemene mine (som kommer av maten...) Men ble en del tull, så skal begynne på nytt i år. Venter på time.

Det er bare at jeg føler at jeg ikke har kontroll? Jeg planlegger aldri å overspise, men plutselig har jeg gjort det. Koser meg aldri med verken mat eller godteri. Skulle tro jeg trodde at det forsvant av seg selv om jeg ikke spiste det opp NÅ...

Kanskje jeg skal starte den dagbok her inne ja...om jeg til og med tør å legge ut bilder underveis. Er ikke snakk om så mange kilo og sånt, men noe. Og jeg har et greit mål - bli sunn og få en jobb og bli "fri" er lei av den dritten her nå

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg har gått til psykolog, men hun fokuserte på de andre problemene mine (som kommer av maten...) Men ble en del tull, så skal begynne på nytt i år. Venter på time.

Det er bare at jeg føler at jeg ikke har kontroll? Jeg planlegger aldri å overspise, men plutselig har jeg gjort det. Koser meg aldri med verken mat eller godteri. Skulle tro jeg trodde at det forsvant av seg selv om jeg ikke spiste det opp NÅ...

Kanskje jeg skal starte den dagbok her inne ja...om jeg til og med tør å legge ut bilder underveis. Er ikke snakk om så mange kilo og sånt, men noe. Og jeg har et greit mål - bli sunn og få en jobb og bli "fri" er lei av den dritten her nå

Jeg tror alle kan kjenne seg igjen med det å miste kontroll. Jeg har det sånn jeg og, men har blitt kvitt fråtsing og sukkeravhengighet. Jeg oppdaga at matproblemene mine forsvant da jeg fikk bedre psykisk helse.

Forskjellen er at min fråtsing ble utløst av psykisk ubalanse, mens det virker som din fråtsing er en ond sirkel hvor du fråtser fordi du er deppa, og du er deppa fordi du fråtser.

Bra å høre at du gir terapi en ny sjangse! Men synes det er rart du ikke ble henvist til en kostholdsekspert i samme slengen? Mistenker at en som "bare spiser godteri" trenger litt hjelp til å sette sammen en kostholdsplan..

[Gjest Blue Jeans]

Jeg tror alle kan kjenne seg igjen med det å miste kontroll. Jeg har det sånn jeg og, men har blitt kvitt fråtsing og sukkeravhengighet. Jeg oppdaga at matproblemene mine forsvant da jeg fikk bedre psykisk helse.

Forskjellen er at min fråtsing ble utløst av psykisk ubalanse, mens det virker som din fråtsing er en ond sirkel hvor du fråtser fordi du er deppa, og du er deppa fordi du fråtser.

Bra å høre at du gir terapi en ny sjangse! Men synes det er rart du ikke ble henvist til en kostholdsekspert i samme slengen? Mistenker at en som "bare spiser godteri" trenger litt hjelp til å sette sammen en kostholdsplan..

Jeg har i teorien ok greie på kosthold. Men dette med mat og "trøst" (?) har vært et problem før det ble problemer for å si det sånn...men så utviklet det seg til å bli det motsatte, altså jeg gikk i flere dager uten mat og spiste lite mat når jeg spiste, trente en del ved siden av. Så mistet jeg kontrollen pga endret livssituasjon og etter det begynte overspisingen. Går på antidepressiva nå, trodde at det skulle hjelpe med overspisingen, men tvert i mot, har faktisk blitt mer lat nå...

Får bare så utrulig dårlig selvtillitt, for jenta jeg ser i speilet er ikke MEG. Jeg tør ikke gå ut når og hvor jeg vil og jeg tør ikke svare telefonen når den ringer...var ikke sånn før overspisingen startet.

Men søren heller, nok klaging. Nå ser det ut til å ordne seg på alle andre deler av livet mitt, og jeg nekter å la meg ødelegge denne sjansen! Skal faktisk trene her og nå, kjekt med tredemølle hjemme

Takk for at du har svart forresten, høres kanskje litt rart ut, men betyr faktisk mye for meg når folk tar seg tid til å svare i trådene "mine"

[Gjest taco1]

Kjenner meg igjen, men jeg spiser vanlig mat i tillegg, og jeg har ikke prøvd hardt nok å slutte med fråtsingen ennå.

[Cordelia]

Kjenner meg litt igjen i det du sier, så du er så absolutt ikke alene. Har en tendens til å bli for mye søtsaker midt i uka. Og har merket at det har en psykisk bakgrunn noe av det. Jeg var jo mye mer sunn før i tiden. Nå har jeg vært flink i tre uker snart. Blir litt mørk sjokolade iblant da, også har jeg fått dilla på blåbær.

Endret 25. januar 2013 av Cordelia

[Gjest made4u]

Jeg vet ikke hva dere har, men jeg har ikke like lyst på snop når jeg er mett, som de gangene jeg er sulten. Generelt kan jeg si at suget mitt etter noe å spise, og da spesielt snop, øker i takt med hvor sulten jeg er. Etter å ha inntatt julemiddagen og er stappmett etter den, ja da står sågar twisten og julekakene i fred en stund, og jeg er vant med at på julekvelden er det nok av slikt fremme.

Har jeg ikke drukket nok, ja da melder også snopsuget seg sterkere hos meg, enn om jeg nettopp har drukket to store glass vann.

Mitt snopinntak er ikke tilfeldig, om jeg reiser fra A-B f.eks. som de gangene jeg tar tog i stedet for å kjøre selv, togturen blir ikke den samme uten lesestoff og noe snacks å putte i munnen samt musikk. Det hører lkksom med togturen, snackset og det andre. Uten den pakken ville ikke togturen blitt det samme, jeg ville blitt så urolig og rastløs innvendig, noe hadde manglet.

Og hva ville ikke et kinobesøk vært uten snacks, det hørerlkksom sammen, opplevelsen ville ikke blitt den samme.

Hvem vet, kanskje hører pølse og det å fylle diesel/bensin på bilen sammen for meg, eller jeg kjøper med meg en sjokolade når jeg er innom bensinstasjonen.

Er jeg den eneste her i verden som synes å handle i matbutikk er kjedelig, og som mens jeg står der i kassekøen med sjokolader rundt meg synes at nå har jeg jaggu fortjent en sjokolade, enten som trøst fordi det var så kjedelig å måtte handle, eller fordi jeg er tilfreds og fortjener den sjokoladen.

Bare jeg som koser meg med en sjokolade, chips eller noe annet forran TV-apparatet - fordi da blir alt så mye bedre og koseligere. Er liksom en del av totalopplevelsen det, noe å spise til.

Og så er det det med besøk da, her må det handles inn. Men jeg er kanskje alene om det? Hva det blir kommer an på hvem det er og anledning, men andre mennesker og sosialt lag innebærer gjerne snacks eller god mat - bare jeg som har tendens til å overhandle da?

----

Er alt dette tilfeldig tro?

---

Jeg liker å stå på ski, spille bowling samt mye annet. Mye opptar meg, i slike situasjoner tenker jeg aldri på mat eller snacks, jeg har det bare artig og glemmer alt annet.

Er som når jeg røykte tidligere det, kunne stå på ski i timesvis uten å ha tid til røyk eller særlig røyksug. Men plasser meg på et fly den gang, uten røykemulighet så tenkte jeg ikke på annet enn røyk. Rart, jeg kunne klare meg i flere timer uten røyksug om jeg var opptatt med noe, men bare en halvtime uten røyk kunne være en lidelse i andre situasjoner. Kjenner meg litt igjen der hva gjelder lysten på noe spisende.

Hva gjelder sjokoladen, mengden mat jeg kjøper med meg fra butikken også for såvidt, for meg er det to forskjellige ting å handle før og etter middag (sulten eller mett). Handler mer og sjansen for å kjøpe sjokoladen er større dersom jeg er sulten enn mett...

---

Som dere ser er dette kanskje ikke tilfeldig, en god del psykiske feilkoblinger og litt fysisk. Tror noen kjenner seg igjen i noe her...

I så fall har jeg så mange tips til hvordan å bryte dette at jeg nær ikke vet hvor jeg skal starte - er det viktigste for å kunne lykkes også akkuratt den delen, det handler om det mentale som opptar meg mest...

Skal komme tilbake til det, taster på mobil nå og det tar tid - skal derfor bare gi råd om den fysiske biten av problemet nå (men lover å skrive mye om det psykiske og hvordan å snu tankesettet senere).

Hva gjelder den fysiske delen, huske å drikke nok og jevnlig, det unngår dehydrering og tørste samt gir noe mindre sug... Det er også slik at jo mer sunne matvaner man har, dess større metthetsfølelse har man gjennom dagen og dess mindre sug etter det usunne. Jeg har i alle fall for egen del fokus på alt det sunne jeg kan spise i stedet for det usunne - jo mer sunn mat jeg spiser jo mindre usunt blir det... Jeg spiser rett og slett større mengde mat men mindre energi når jeg spiser sunt = mer metthet og mindre sug.

Resten handler om psyken og hvordan å tenke for å lykkes med det hele.

[AnonymBruker]

Jeg er avhengig av salte ting, potetgull, salt sild godteriet, tyrkisk peber, popcorn som er saltet ihjel.

Det siste halvåret har jeg så og si levd på den dritten, før jeg en dag våknet opp og mannen min hadde gjemt alt jeg hadde kjøpt i safen sin!

Ble først litt satt ut, men han har blitt så bekymret for helsen min at jeg skjønner han jo.

Har gått noen uker nå og jeg prøver å spise frukt hver gang saltsuget forteller meg at det tar maks 2 minutter å gå til butikken å kjøpe noe salt.

Man kan vel si at forbruken for klementiner i huset her har gått i taket.

Føler meg allerede mindre trøtt om dagene, og det er jo kjempe bra

Tror det hjalp mye for meg at mannen min på en måte tvang meg inn i det, og det er jeg takknemlig for.

Anonym poster: a9ad85e7e7ed1e445bb7f9bcb3eb2195

[Gjest made4u]

Til min etter hvert berømmelige kamerat på ca 150 kg, skrevet om han i flere år, også her i forumet (senest i dag), prøvd å hjelpe han ned i vekt med noen praktiske råd. Han har som deg tidvis saltsug, eller lyst på noe kryddret - søtt eller surt for den saks skyld.

Tidvis, ved salt eller krydder sug, ja da ender han opp med potetchips som deg og mange andre.

Han kunne nektet seg selv chips, brukt stålvilje og stålsatt seg. Men hvor lenge ville han klart det tro? Suget kommer jo tidvis til han, og flere med han.

Jo da, jeg hadde hatt tro på at han kunne klare det ved første fristrlse, kanskje andre og tredje også... En uke, to uker, en mnd, kanskje to mnd? Men resten av sitt liv, aldri mer chips eller nesten aldri mer? Ikke fader om det går bra i lengden, han er ikke supermann heller.

Enten må han bryte en kobling i hjrrnen sin, eller kan han gjøre noe annerledes...

Han liker kylling veldig godt, da må kyllinglår være en fristelse for han. Liker kyllinglår selv jeg, sagt til han at han kan hive godt med kyllingkrydder på to lår, hive dem i ovnen og steke dem - om ikke det døyver kryddersuget så vet ikke jeg? Knallgod snacks er dem i alle fall...

Resultat; da kylling er magert og kalorifattig, mens chips er en kaloribombe - om han bytter mange nok usunne vaner med sunne så utgjør det en total forskjell.

Det gjelder ikke bare småspisingen og snopevanene, det er vannvittig forskjell på to frokoster, middager eller kveldser også - bytt ut usunt mdd sunnere produkter.

Tidvis har han sjokoladesug, det kan byttes med mye, også sjokoladesmak. En sjokoladeplate er massiv, en stor plate med dette (200 gram) innejolder ca 1100 kcal. Sjokolademousse derimot er nesten lett som luft, begrene veier nesten mer enn innholdet. Tar han to beger av dette i stedet for så har han fått i seg mye mindre vekt av vare, og har spart mye energi bare der. At sjokolademousse også inneholder mindre energi pr like mye vare gir ytterligere gevinst - forskjellen er stor for å si det mildt. Han trenger altså ikke ta et eple i stedet, selv om det hadde vært enda bedre. Intet trenger dog å være perfekt - som du skjønner så kan han utgjøre en forskjell med sjokoladesmak. Kakao hadde også vært veldig mye bedre enn sjokoladeplate.

Således også med sukker. Sett hvor lite karamell veldig mye sukker blir, i tillegg så inneholder dem fløte (fett). Kaloritett som bare pokker, tungpakket er dem også. Skal ikke spise for mye før det tilsvarer voldsomt mye sukker... Søtt er det!! Pisk eggedosis i stedet, veier nesten ikke noe det heller. Femti gram eggedosis er jævlig mye eggedosis, søtt er det også og mye av vekten kommer fra egg (veske)... Spiser man så eggedosisen så blir man nær kvalm, søtsmak hele veien i alle fall - resultat at man får i seg mye mindre energi og får tilfredstilt søthungeren.

Det finnes erstattninger for det meste, ei heller alt trenger å byttes ut - alle har jo sunne vaner også (selv veldig usunne personer), de gode vanene tar man med seg videre. Det er de dårlige man kan gjøre noe med, og da intet trenger å være perfekt trenger man ikke endre alle usunne heller. Bare man tar å endrer nok til at det utgjør en god forskjell. Da kommer resultatene.

Ikke kutte ut og ha fokus på hva du ikke kan spise, det klarer du ikke og det vil du slite med. Ha heller fokus på det du kan gjøre, det du skal spise. Slanking handler ikke om å ha fokus på at du skal holde deg unna ditt og datt, men heller hva du kan spise i stedet for oc å ha en bedre livsstil.

[AnonymBruker]

I flere år har jeg prøvd ALT jeg kan for å få et bra kosthold, men hvordan har det gått? Det har bare blitt verre.

Jeg gir opp snart. Jeg har prøvd å kutte ut godt fullstendig, kun i helgene, spise til jeg sprekker, ikke legge noe stort fokus over det og spise litt hver dag til å ikke spise noe som helst, verken mat eller godt.

Men det går ikke. Det er noe inn i meg som ikke lar meg slippe unna, jeg-må-kjøpe-godteri. Jeg sliter med å få i meg normal mat for jeg prøver å gå ned 5 kilo. Magen slår seg vrang og frykten legger seg over meg. Jeg er så sliten.

Jeg ødelegger meg selv, jeg er redd for hva dette gjør mot kroppen. Jeg har i snart 4 år spist skremmende mengder med godteri hver dag, og lite mat. Jeg har vært flink til å trene, fram til nå. Nå ligger jeg her, dritt lei alt og det er NÅ jeg har sjansen til å ordne opp andre deler av livet mitt, men maten går i veien. Tro meg, vær så snill, jeg styrer ikke dette selv

Er det noen andre som kjenner seg litt igjen? Kan vi ikke prøve å motivere hverandre?

Jeg har det mye på samme måte som deg, det som har hjulpet meg er å ta dette på alvor og snakke med noen som vet hvor ute av kontroll dette kan føles for den som står midt oppi det.

Det handler ikke om å nekte seg noe som helst, men å ta bort samvittigheten når det kommer til mat og spise med magen ikke følelsene. Vi er så flinke til å ha dårlig samvittighet at vi helt glemmer de viktige tingene.

Jeg er sikker på at hvis du tar kontakt med IKS - http://www.iks.no/. Der blir du tatt på alvor, og du vil oppeleve at du absolutt ikke er alene.

Anonym poster: c47f69f9a884174b6815a6366e42f6c7

[Gjest Blue Jeans]

Jeg vet ikke hva dere har, men jeg har ikke like lyst på snop når jeg er mett, som de gangene jeg er sulten. Generelt kan jeg si at suget mitt etter noe å spise, og da spesielt snop, øker i takt med hvor sulten jeg er. Etter å ha inntatt julemiddagen og er stappmett etter den, ja da står sågar twisten og julekakene i fred en stund, og jeg er vant med at på julekvelden er det nok av slikt fremme.

Har jeg ikke drukket nok, ja da melder også snopsuget seg sterkere hos meg, enn om jeg nettopp har drukket to store glass vann.

Mitt snopinntak er ikke tilfeldig, om jeg reiser fra A-B f.eks. som de gangene jeg tar tog i stedet for å kjøre selv, togturen blir ikke den samme uten lesestoff og noe snacks å putte i munnen samt musikk. Det hører lkksom med togturen, snackset og det andre. Uten den pakken ville ikke togturen blitt det samme, jeg ville blitt så urolig og rastløs innvendig, noe hadde manglet.

Og hva ville ikke et kinobesøk vært uten snacks, det hørerlkksom sammen, opplevelsen ville ikke blitt den samme.

Hvem vet, kanskje hører pølse og det å fylle diesel/bensin på bilen sammen for meg, eller jeg kjøper med meg en sjokolade når jeg er innom bensinstasjonen.

Er jeg den eneste her i verden som synes å handle i matbutikk er kjedelig, og som mens jeg står der i kassekøen med sjokolader rundt meg synes at nå har jeg jaggu fortjent en sjokolade, enten som trøst fordi det var så kjedelig å måtte handle, eller fordi jeg er tilfreds og fortjener den sjokoladen.

Bare jeg som koser meg med en sjokolade, chips eller noe annet forran TV-apparatet - fordi da blir alt så mye bedre og koseligere. Er liksom en del av totalopplevelsen det, noe å spise til.

Og så er det det med besøk da, her må det handles inn. Men jeg er kanskje alene om det? Hva det blir kommer an på hvem det er og anledning, men andre mennesker og sosialt lag innebærer gjerne snacks eller god mat - bare jeg som har tendens til å overhandle da?

----

Er alt dette tilfeldig tro?

---

Jeg liker å stå på ski, spille bowling samt mye annet. Mye opptar meg, i slike situasjoner tenker jeg aldri på mat eller snacks, jeg har det bare artig og glemmer alt annet.

Er som når jeg røykte tidligere det, kunne stå på ski i timesvis uten å ha tid til røyk eller særlig røyksug. Men plasser meg på et fly den gang, uten røykemulighet så tenkte jeg ikke på annet enn røyk. Rart, jeg kunne klare meg i flere timer uten røyksug om jeg var opptatt med noe, men bare en halvtime uten røyk kunne være en lidelse i andre situasjoner. Kjenner meg litt igjen der hva gjelder lysten på noe spisende.

Hva gjelder sjokoladen, mengden mat jeg kjøper med meg fra butikken også for såvidt, for meg er det to forskjellige ting å handle før og etter middag (sulten eller mett). Handler mer og sjansen for å kjøpe sjokoladen er større dersom jeg er sulten enn mett...

---

Som dere ser er dette kanskje ikke tilfeldig, en god del psykiske feilkoblinger og litt fysisk. Tror noen kjenner seg igjen i noe her...

I så fall har jeg så mange tips til hvordan å bryte dette at jeg nær ikke vet hvor jeg skal starte - er det viktigste for å kunne lykkes også akkuratt den delen, det handler om det mentale som opptar meg mest...

Skal komme tilbake til det, taster på mobil nå og det tar tid - skal derfor bare gi råd om den fysiske biten av problemet nå (men lover å skrive mye om det psykiske og hvordan å snu tankesettet senere).

Hva gjelder den fysiske delen, huske å drikke nok og jevnlig, det unngår dehydrering og tørste samt gir noe mindre sug... Det er også slik at jo mer sunne matvaner man har, dess større metthetsfølelse har man gjennom dagen og dess mindre sug etter det usunne. Jeg har i alle fall for egen del fokus på alt det sunne jeg kan spise i stedet for det usunne - jo mer sunn mat jeg spiser jo mindre usunt blir det... Jeg spiser rett og slett større mengde mat men mindre energi når jeg spiser sunt = mer metthet og mindre sug.

Resten handler om psyken og hvordan å tenke for å lykkes med det hele.

Takk for at veldig bra svar.

Skal prøve å tenke på det du skrev, har nok en del vaner jeg burde vende meg av med

[Gjest made4u]

Det er bra at du kjente deg igjen i noe, jeg ville bare vise deg at spisevanene dine ikke er helt tilfeldig men at du gjerne har noen mønster i dem. Konstanterer du for deg selv at slik er det, da er du alt ett stykke på vei til å kunne endre dette...

Å kartlegge deg selv og dine utfordringer er det du da må, det er en styrke uten like å kjenne seg selv og finne sine svakheter. Å vite i hvilken sammenhenger behovet for usunt kommer, altså vite når du gjør noe ille - kanskje finner du også svar på hvorfor? Først da kan du gripe fatt i problemet og gripe utfordringene ved å gjøre ting annerledes.

Si nå du spiser chips eller sjokolade samt drikker brus mens du ser film på tv, du forbinder da spisingen med tv-kos. Å luke bort hele vanen, se film uten noe - det vil bli vanskelig i lengden, du vil føle tomhet og rastløshet, en missnøye fordi noe mangler. Spisebehovet er jo psykisk, du vil få sterkere sug senere og gjøre det hardt for deg selv om du kutter alt.

Om du koker deg te i stedet for brusen og spiser noe sunt du liker veldig godt i stedet for det usunne og fetende, da lurer du hjernen din til å bli tilfreds med noe som utgjør en stor positiv forandring. Du bytter ut i stedet for å kutte ut, hjernen blir tilfreds og du dekker det følelsesmessige behovet hjernen skriker etter. Det er en teknikk...

En annen er at ved å lære deg selv og når suget kommer, så kan du finne tiltak som gjør at suget ikke oppstår - altså ved å bryte med dine gamle mønstre og fokusere på det du vet om deg selv hvor ikke spisebehovet kommer.

Det er to av flere gode teknikker du kan bruke.