har helt mistet motet

[Gjest Anonymous]

Fikk akkurat beskjed om at den siste jobben jeg har vært på intervju på fikk jeg heller ikke. Nå er det over halvannet år siden jeg ble ferdig med hovedfag i biokjemi, og jeg har kun hatt sekretærjobber i Manpower til 125,- kroner timen samt lange arbeidsløse perioder. Jeg begynner å bli helt fortvilet av dette. Det er nesten ingen aktuelle jobber å søke på, og de som finnes, selv korte vikariater, går til noen med erfaring. Måtte gå meg en tur og gråte i solen, har nå lukket kontordøren slik at ingen skal se mine røde øyne. Føler meg fullstendig mislykket. Dette oppdraget er straks over, så da må jeg begynne i en ny sekretærstilling i et nytt firma som heller ikke kommer til å gi meg fast jobb. Hvordan skal jeg orke å bygge meg opp en gang til?

SNUFS!

[Shelly]

Du må forsette å stå på for å få det du vil ha! Akkurat nå har du sikkert bare en vanskelig periode, men ta det med ro, det kommer til å ordne seg skal du se. Bare vent, den som VIL, når målet sitt. STÅ PÅ!

Oppmuntringklem fra12

[Nelle]

Kjære deg!

Vet så veldig godt hvordan det er. Men i det minste tjener du mer enn det jeg gjorde da -om det kan være noe trøst... Inntil for et halvt år siden satt jeg og kokte kaffe og la kjeks på fat (typisk sekretær som skal ordne til møter osv.)for 105 kr. timen -og det etter 6 års utdannelse på høgskolenivå.

Jeg mistet også helt motet. Trodde aldri det skulle dukke opp en stilling som jeg ville ha -og ikke minst som jeg kunne få.

Av og til virker det som om erfaring teller så vanvittig mye mer enn utdannelse -men allikevel skriker samfunnet etter flere høyt utdannede mennesker.

Men så kom annonsen -jeg visste at jeg ville ha jobben, og at jeg kom til å få den. Så nå har jeg faktisk drømmejobben. Ikke den best betalte riktignok, men så er heller ikke penger ALT her i verden, og så lenge jeg klarer meg ok er det helt greit Det som er viktigst i denne jobben er at jeg får muligheter som jeg ellers ikke ville ha fått, og jeg jobber med akkurat det jeg liker (har en veldig "svevende" ikke så veldig konkret utdannelse).

Lykke til!

Håper det ordner seg for deg.

Mange mange oppmuntringsklemmer,

Nelle

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for trøst.

I dag går det mye bedre.

Det er lett å føle seg tapersk om en går inn for det, men samtidig vet jeg jo at jeg har veldig mange ting i livet mitt som er viktigere for meg, spesielt mannen min.

Alt hadde bare vært så mye enklere om jeg hadde hatt en trygg fast inntekt, og ikke alltid måtte lure på om jeg må spare alt jeg tjener for å ha råd til studielånet neste kvartal. Og så hadde mannen min sluppet å dra så mye av lasset.

Men drømmejobben kommer nok. Takk for oppmuntringen:-)