Ungdom som er sint på foreldre pga brudd mellom foreldre

[Gjest Trist mamma]

Jeg valgte for en del år siden å gå i fra min samboer. Dette av forskjellige grunner, både fordi kjærligheten var død i mange år, fordi han var ekstremt kontrollerende og syklig sjalu.

Vi har tre døtre i alderen 11, 14 og 17 år, og vi har praktisert 50/50 hele veien, men dessverre med mye bråk. Han har knapt kjøpt et klesplagg eller betalt noe som helst uten om mat til jentene. For meg har dette vært tøft økonomisk, samt at det har alltid vært uvisshet om han stiller opp osv. Jeg har forsøkt å ikke virke sint og bitter for dette, men av og til har det glippet. Som feks når en av jentene spør for ørtende gang om ny vinterjakke; og jeg har slengt ut at nå får hun jammen spørre faren. (Da han IKKE har kjøpt vinterjakke til noen av jentene, knapt noe klær i det hele tatt) Særlig eldstemann har tatt seg nær av dette, og hun vet jo hvor skoen trykker. Likevel er det meg hun er sint på, meg hun lar frustrasjon gå ut over, og meg hun "straffer"

Akkurat nå er hun og søstrene hos faren, og hun sendte sms i går om at hun bare blir hos faren, da hun ikke orker mer av meg og baksnakkingen min. Jeg har nok helt sikkert sagt en del ting som KAN oppfattes som baksnakking, som feks i at jeg ikke hater fotball (min ekssamboer elsker fotball) eller at jeg hater å gå på kino (min ekssamboer elsker å gå på kino) osv... I tillegg er det jo dette jeg sier om at jentene av og til bare må spørre faren om penger til både klrær og frisør. Eller at en av jentene sier han er sånn eller sånn, og jeg bekrefter eller forklarer at sånn er han bare....

Jeg tenker mye på hva jeg kan gjøre annerledes og på hva jeg skal si og ikke si. I tillegg tenker jeg på hva eldstejenta mi tenker nå, jeg vet at faren har sagt en del om grunnen til bruddet, men tenker at min versjon er litt for brutal til at hun skal få vite hele sannheten (som kan bekreftes av andre rundt meg) Jeg synes hun bør være litt eldre før hun får høre alt...

Har noen lyst til å dele sine erfaringer og ev gi meg råd på veien?

[Gjest Magdalene]

Er det noe i det hun sier da? Kanskje du skal passe ekstra godt på hva du sier fremover?

Bare la henne bli der tenker jeg, så får hun se at gresset ikke er noe grønnere der.

Var i en liknende situasjon for mange år siden, bare at jeg var jenta di. Jeg kom krypende tilbake til mamma etter et halvt år. Heldigvis tok hun meg imot med åpne armer.

[Gjest Trist Mamma]

Noen ganger er det vel noe i det hun sier. Som feks i at jeg kan bli irritert fordi jentene ikke spør faren om klær/penger, men alltid går på meg. Tenker at det er unødvendig å si at nå er det farens tur til å betale, men særlig eldstemann er såpass gammel at hun skjønner at det faktisk er urimelig at det bare er meg som skal betale. Jentene velger å bo annen hver uke hos hver av oss, og da må i alle fall den eldste nå innse at jeg har lov innimellom til å bli irritert (og lei meg) fordi min slunkne lommebok alltid på lide.

Andre eksempel der jeg vet jeg har vært negativ; er når far ikke lar jentene få lov til å bli med på diverse (han er veldig streng) da sier jeg bare at dette må dere ta opp med han, ikke klage til meg, jeg vet hvordan han er.... Siste setning er vel sånt jeg må lære meg til å ikke si....

Og ja, jeg tenker at hun bare kan være der, og jeg vil alltid ta i mot med åpne armer når hun vil hjem...

(I tilfelle noen lurer, så har vi forsøkt Familievernkontor flere ganger uten resultat, han synes ikke at barn trenger klær - ferdig med det....)

[Gjest navnelapp]

Eg trur du må tenke over måten du seier ting på. Ting kan ofte kome ut av munnen i ein kritiserande, "klagande" tone utan at ein tenker over det. Eg er i ein liknande situasjon, skilnaden her er at alt nødvendig tøy (inkludert puter, ny madrass m.m.) er julegåver og bursdagsgåver frå pappa pluss omkringliggande familie. Det har eg bestemt meg for å berre leve med, sjølv om det er kjipt for barna å aldri få ei ordentleg personleg gåve. Når eg får spørsmål om noko som trengst så smiler eg, gir barnet ein klem, og seier, kan du ikkje spørje pappa om det? Av og til, viss det stemmer, seier eg at det er litt trangt akkurat no, men det kan jo ikkje brukast heile tida. Men det å ikkje gå i ein diskusjon, men berre seie det i ein positiv tone, kan faktisk hjelpe. Å seie "det er berre slik han er" er dessverre heller ikkje noko som hjelper på situasjonen. Det beste er å halde seg i skinnet, og heller seie "eg forstår at du blir lei deg for det, men eg kan ikkje gjere noko med det". Gjerne ledsaga av ein klem, klemmar ordnar mykje.

Då seier du ikkje noko negativt om han, men støttar barnet ditt indirekte ved å vise det. Det er vondt for barnet å høyre dårlege ting om den andre forelderen sin, same kor treffande og korrekt det måtte vere. Eg opplevde ein gong at ei venninne sa noko negativt om mi mor, som eg har sutra mykje om det. Då datt det ut av meg: Det er berre eg som får lov til å snakke drit om mi mor. Heldigvis klarte venninna mi å le av situasjonen, og vi fekk ein god prat om nettopp dette. Ein kan vere så sint på foreldra sine som ein berre vil, men det er utruleg vondt når dei blir kritisert av andre. Lykke til!

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke jentene som skal måtte fungere som meglere dere i mellom. Ei heller deres jobb å måtte vri penger ut av dere. Dette er faktisk noe du og din eks må diskutere dere i mellom, og trenger jenta penger til vinterjakke, så får du legge ut, om du ikke ønsker at hun skal gå rundt og fryse.

Du er den voksne. Ikke jentene dine.

Anonym poster: 0c7203f419446843eb3b79cafe79c5f1

[Gjest Gjest]

Jeg valgte for en del år siden å gå i fra min samboer. Dette av forskjellige grunner, både fordi kjærligheten var død i mange år, fordi han var ekstremt kontrollerende og syklig sjalu.

Vi har tre døtre i alderen 11, 14 og 17 år, og vi har praktisert 50/50 hele veien, men dessverre med mye bråk. Han har knapt kjøpt et klesplagg eller betalt noe som helst uten om mat til jentene. For meg har dette vært tøft økonomisk, samt at det har alltid vært uvisshet om han stiller opp osv. Jeg har forsøkt å ikke virke sint og bitter for dette, men av og til har det glippet. Som feks når en av jentene spør for ørtende gang om ny vinterjakke; og jeg har slengt ut at nå får hun jammen spørre faren. (Da han IKKE har kjøpt vinterjakke til noen av jentene, knapt noe klær i det hele tatt) Særlig eldstemann har tatt seg nær av dette, og hun vet jo hvor skoen trykker. Likevel er det meg hun er sint på, meg hun lar frustrasjon gå ut over, og meg hun "straffer"

Akkurat nå er hun og søstrene hos faren, og hun sendte sms i går om at hun bare blir hos faren, da hun ikke orker mer av meg og baksnakkingen min. Jeg har nok helt sikkert sagt en del ting som KAN oppfattes som baksnakking, som feks i at jeg ikke hater fotball (min ekssamboer elsker fotball) eller at jeg hater å gå på kino (min ekssamboer elsker å gå på kino) osv... I tillegg er det jo dette jeg sier om at jentene av og til bare må spørre faren om penger til både klrær og frisør. Eller at en av jentene sier han er sånn eller sånn, og jeg bekrefter eller forklarer at sånn er han bare....

Jeg tenker mye på hva jeg kan gjøre annerledes og på hva jeg skal si og ikke si. I tillegg tenker jeg på hva eldstejenta mi tenker nå, jeg vet at faren har sagt en del om grunnen til bruddet, men tenker at min versjon er litt for brutal til at hun skal få vite hele sannheten (som kan bekreftes av andre rundt meg) Jeg synes hun bør være litt eldre før hun får høre alt...

Har noen lyst til å dele sine erfaringer og ev gi meg råd på veien?

Hun er straks voksen. La henne bli der. Enten får hun det faktisk bedre der (!) selv om det er en vanskelig pille å svelge for deg. Eller så vil hun over kort tid lære det samme som du lærte, the hard way.

La ikke en tenåring hersje med deg og spille på de følelsene hun VET du sitter med i denne saken.

[Gjest Gjest]

Det er faktisk ikke jentene som skal måtte fungere som meglere dere i mellom. Ei heller deres jobb å måtte vri penger ut av dere. Dette er faktisk noe du og din eks må diskutere dere i mellom, og trenger jenta penger til vinterjakke, så får du legge ut, om du ikke ønsker at hun skal gå rundt og fryse.

Du er den voksne. Ikke jentene dine.

Anonym poster: 0c7203f419446843eb3b79cafe79c5f1

Du har ikke hatt en vanskelig ondskapsfull ex.. har du vel? I din verden er det bare å samarbeide og være voksen gitt..

[Gjest Trist Mamma]

Det er faktisk ikke jentene som skal måtte fungere som meglere dere i mellom. Ei heller deres jobb å måtte vri penger ut av dere. Dette er faktisk noe du og din eks må diskutere dere i mellom, og trenger jenta penger til vinterjakke, så får du legge ut, om du ikke ønsker at hun skal gå rundt og fryse.

Du er den voksne. Ikke jentene dine.

Anonym poster: 0c7203f419446843eb3b79cafe79c5f1

Jeg er så enig, så enig i at jentene mine ikke skal være meglere. Jeg skulle virkelig ønske at vi fikk til en skikkelig avtale på dette og at vi kunne diskutere skikkelig.

Jeg skal love deg at om jeg legger ut for en vinterjakke for at datteren min ikke skal fryse, så vil jeg aldri få igjen disse. Jeg kjøper nødvendige klær til barna mine fordi de trenger det, og da går det på bekostning av noe annet. Jeg har trang økonomi, og det er dyrt å forsørge tre jenter stort sett alene.

[AnonymBruker]

Hun er straks voksen. La henne bli der. Enten får hun det faktisk bedre der (!) selv om det er en vanskelig pille å svelge for deg. Eller så vil hun over kort tid lære det samme som du lærte, the hard way.

La ikke en tenåring hersje med deg og spille på de følelsene hun VET du sitter med i denne saken.

Det tenker jeg også.

Jeg tror med fordel du kan prøve å høres litt mindre sint ut og svelge noen av kommentarene du har lyst til å si, det kan være gunstig for hvordan jentene oppfatter situasjonen. Samtidig skal vi huske på at det er ingen som er så moralsk perfekte og indignerte som tenåringer Og de stiller ofte skyhøye (uoppnåelige) krav til sine foreldre. La jenta prøve seg litt selv, så ser hun nok om en stund at ikke alt er så enkelt, og at foreldre bare er mennesker de også (akkurat som hun selv). Det roer seg nok med litt tid. Men prøv å sensurere deg selv littegrann når du har mulighet.

Anonym poster: 8fffaadf0f478ab9a25fdef7a99aa541

[Gjest Trist Mamma]

Jeg er nok ikke alltid sint for dette med klærne, men når datteren min maser og maser og maser på ny jakke, og jeg har ikke penger - og da er det dessverre lett til slutt å si at hun faktisk må spørre faren en gang også! Jeg forsøker å være tålmodig og være litt boksesekk, men av og til renner det over for meg. I enkelte tilfeller er det heller ikke nødvendig at jeg hverken er sint eller noe, men kanskje bare har sagt at hun får spørre faren - og det i en tone hvor jeg forsøker å være nøytral, lett og dagligdags i tonen.

Jeg tror mye av sinnet og frustrasjonen over dette går på meg - og ikke faren - fordi de vet de ikke kommer noen vei med han.

[Gjest navnelapp]

Eg trur ikkje det lønner seg å vere boksesekk. Du må svare tydeleg og enkelt, at du ikkje har pengar til dette, men ho kan snakke med far sin. Utan ytterlegare kritikk av faren. Å høyre på klaging om igjen og om igjen for så å eksplodere har eg aldri forstått meg på. Det er jo berre å seie frå vennleg men tydeleg med ein gong? Masing må ein sette ned foten for med ein gong, iallfall viss det ikkje er noko å hente. Eg har lært barna mine at å mase fører dei ingen stad, dei får ingenting ved å mase. Dei får det dei treng. Dersom dei kjem opp med eit forslag til korleis den aktuelle tingen kan kjøpast, ved bidrag herfrå og derfrå, inkludert eigeninnsats, så er det noko anna.

[Sign]

Enig med de over, la jenta bli der hun er til hun selv erfarer det du beskriver. Jeg tenker at en jente på 17 år burde være såpass voksen at hun skjønner problemstillingen, hun bør skjønne at det ikke alltid er mor som skal betale. Klart ungene skal ha nødvendige klær og andre ting, men ettersom jeg forstår på deg så er det en jakke hun ønsker seg og som hun egentlig ikke trenger. Og da er hun gammel nok til å skjønne at din pengebok ikke er utømmelig.

Synes "Alt godt" kom med noen gode råd med hensyn til hvordan du kan svare på slikt mas. Gi tilbakemelding på en grei og positiv måte og foreslå at hun kan høre med faren. Dropp den litt bitre "jeg vet hvordan han er".

Lykke til (og ta med deg de konstruktive rådene som kommer her, de som sier "det er jo bare å snakke med din x" har enten aldri vært gjennom er samlivsbrudd eller så har de vært gjennom ett i full fordragelighet).

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke si det som det er? Sett deg ned med henne og fortell hvordan ståa faktisk er, og hvordan det føles for deg når det alltid er til deg hun kommer når det gjelder innkjøp og ting hun vil ha, mens du rett og slett ikke har råd til å oppfylle alle disse ønskene. At du er lei av å sitte igjen med svarteper fordi du ikke kan være hennes personlige minibank, samtidig som de også har en far med 50 % av ansvaret som har mer penger enn deg og langt færre utgifter, og som de helt fint kan spørre dersom det er noe de vil ha.

Samtidig skjønner jeg det du sier ift. at du nok ender opp som syndebukk fordi det ikke hjelper å sutre til far, mens fra deg får de hvertfall en reaksjon. Jeg ser ingen grunn til at du skal finne deg i å være boksesekk for en 17-åring, helt ærlig synes jeg det er veldig spesielt at hun kan oppføre seg sånn mot moren sin, og at det vitner om at hun har liten respekt og forståelse for deg og din situasjon vs. sine egne lyster og ønsker. Når hun nå vil bo hos faren (på trass, høres det ut som), MÅ han faktisk ta alle utgifter forbundet med dem - så får vi se hvor lenge dét varer. La henne få være der, og la han ta styringa der borte med innkjøp, avtaler osv., så kanskje hun etter hvert innser hva du har vært gjennom, og at pappa kanskje ikke var så syyykt kul likevel.

..Og en 17-åring kan fint ta seg en ekstrajobb hvis hun vil ha nye klær, dra på kino eller hva det måtte være - jeg begynte å jobbe ved siden av skolen da jeg var 14 (selv om vi ikke hadde dårlig råd hjemme), og har stort sett kjøpt alle klær, sko osv. selv fra jeg begynte å tjene egne penger.

Anonym poster: 71767077817ebf6caa71a6ac84fdbb6b

[Gjest Trist Mamma]

Tusen takk for svar og mange gode råd!

Dette med masing gjelder egentlig kun den eldste. Hun er ikke urimelig når det gjelder klær (det var snakk om den ene vinterjakka til en fornuftig pris, hun har ingen andre, mao ikke en ekstra dyr jakke) men vet å mase, mase, mase, mase når det er noe. Hun har dessverre alltid vært sånn, og selv hvor mange ganger jeg har snakket med henne om det, så er det bare rolig i en periode - før hun setter i gang igjen. Hun har forøvrig en ekstrajobb, og klarer seg i grunnen bra sånn sett, men av og til trenger hun også litt tilskudd til klær.

Jeg har kanskje vært alt for snill når det gjelder eldstemann, og særlig de siste årene. Hun har lett for å ture frem uten å tenke konsekvenser, og ser ikke alltid hva som er helt rett og galt. Jeg skal forsøke å snakke med henne og legge frem ting slik dere har rådet meg, og så skal jeg virkelig legge meg i selen for hverken å bli irritert eller si noe unødvendig.

[Gjest Kine]

Tusen takk for svar og mange gode råd!

Dette med masing gjelder egentlig kun den eldste. Hun er ikke urimelig når det gjelder klær (det var snakk om den ene vinterjakka til en fornuftig pris, hun har ingen andre, mao ikke en ekstra dyr jakke) men vet å mase, mase, mase, mase når det er noe. Hun har dessverre alltid vært sånn, og selv hvor mange ganger jeg har snakket med henne om det, så er det bare rolig i en periode - før hun setter i gang igjen. Hun har forøvrig en ekstrajobb, og klarer seg i grunnen bra sånn sett, men av og til trenger hun også litt tilskudd til klær.

Jeg har kanskje vært alt for snill når det gjelder eldstemann, og særlig de siste årene. Hun har lett for å ture frem uten å tenke konsekvenser, og ser ikke alltid hva som er helt rett og galt. Jeg skal forsøke å snakke med henne og legge frem ting slik dere har rådet meg, og så skal jeg virkelig legge meg i selen for hverken å bli irritert eller si noe unødvendig.

Vel, er vel ikke så rart hun maser?! Vi er snart i februar og det jenta "maser" om er vinterjakke. Noe du sier hun ikke har! Dette er ikke mas, men essensielle behov.

Stakkars barn som har ei slik ordning. Jeg er ikke imot 50/50, men dere burde ha en del grunnleggende på plass. At barna må mase etter klær er skammelig!

[Gjest Erja]

Vel, er vel ikke så rart hun maser?! Vi er snart i februar og det jenta "maser" om er vinterjakke. Noe du sier hun ikke har! Dette er ikke mas, men essensielle behov.

Stakkars barn som har ei slik ordning. Jeg er ikke imot 50/50, men dere burde ha en del grunnleggende på plass. At barna må mase etter klær er skammelig!

Helt enig med deg. Selvom sønnene mine har jobbet ved siden av skolen fra de var 17, så har vi betalt klær de trenger. Lønnen fra ekstrajobben gikk til lommepenger og klær og sko som de strengt tatt ikke trengte men hadde lyst på.

[Gjest Trist Mamma]

Vel, er vel ikke så rart hun maser?! Vi er snart i februar og det jenta "maser" om er vinterjakke. Noe du sier hun ikke har! Dette er ikke mas, men essensielle behov.

Stakkars barn som har ei slik ordning. Jeg er ikke imot 50/50, men dere burde ha en del grunnleggende på plass. At barna må mase etter klær er skammelig!

Dette med vinterjakken var bare et eksempel (fordi denne krangelen om vinterjakke startet i høst, og hun måtte rett og slett vente en måned til jeg hadde penger) Selvsagt har jenta vinterjakke om vinteren, men dette var altså bare et eksempel fordi det ble en krangel som varte og rakk. (Og som hun tar opp innmellom enda, tenk å måtte vente 5 uker på ei jakke. Forøvrig var det ikke sprengkulde på den tiden)

Og ja, jeg er helt enig i at vi må ha det grunnleggende på plass, men hva gjør man når ekssamboer ikke vil diskutere? Hva gjør man når han ikke vil møte mer på Familievernkontoret for å bli enig? Hva gjør man????

Forøvrig har eldstemann en bijobb som gir litt penger til lommepenger og klær osv.

[Gjest kine]

Ja, skjønner at det var et eksempel, men det var ikke et godt et. Om det var det du hadde komme med tenker jeg at hun ikke maser så mye. Uansett handler dette mer om at dere ikke klarer samarbeide, enn at datteren din maser.

Om faren tjener mer enn deg kan du kreve bidrag!

Vet ikke hvordan du best kan løse dette, men alt tyder på at måten du har valgt gå ikke er den rette.

[Gjest annemor30]

Hun tør vel og være slik mot deg for hun vet hvor hun har deg og at hun alltid kan komme tilbake når pappa svikter;) Jeg tror hun kommer tilbake ganske kjapt;)

[Gjest navnelapp]

Dette med vinterjakken var bare et eksempel (fordi denne krangelen om vinterjakke startet i høst, og hun måtte rett og slett vente en måned til jeg hadde penger) Selvsagt har jenta vinterjakke om vinteren, men dette var altså bare et eksempel fordi det ble en krangel som varte og rakk. (Og som hun tar opp innmellom enda, tenk å måtte vente 5 uker på ei jakke. Forøvrig var det ikke sprengkulde på den tiden)

Og ja, jeg er helt enig i at vi må ha det grunnleggende på plass, men hva gjør man når ekssamboer ikke vil diskutere? Hva gjør man når han ikke vil møte mer på Familievernkontoret for å bli enig? Hva gjør man????

Forøvrig har eldstemann en bijobb som gir litt penger til lommepenger og klær osv.

Du kan jo berre sende han ein mail, der du ber han ta med jentene ut og kjøpe vinterjakker og vintersko, gymtøy eller kva det no er dei treng? Vri mailen til å vere eit spørsmål om når det kunne passe i staden for om han vil gjere det. Ta for gitt at han vil, så blir det vanskelegare for han å kome seg unna.