Er det mulig å få han til å angre på at han dumpet deg?

[AnonymBruker]

Et anonymt forum er akkurat det som passer meg nå og ikke minst kunne få noen objektive råd og meninger. Kjærlighetssorg er ikke lett

Så for å gjøre en lang historie kort....

Det hele startet for 7 mnd tilbake hvor jeg traff en gutt jeg ble rimelig betatt av når jeg var på helgetur for å besøke familien min. Vi møttes på et utested i byen jeg besøkte hvor han ganske umiddelbart viste HØY interesse for å bli kjent med meg. Det ene førte til det andre og jeg dro tilbake til hjembyen min med en crush som ikke lignet grisen.

Eneste ulempen med han var at han hadde vært gjennom et styggt brudd med eksen som hadde satt sine spor. Han var veldig klar å tydelig på at han var ikke ute etter noe forhold, fordi at han greide ikke å gi av seg selv til noen.

Vi holdt kontakten gjennom hele sommeren hvor jeg dro tilbake for å besøke "familien "min hvor jeg endte opp med å være med han hele ferien. Vi hadde det kjempe fint sammen og jeg merket selvsagt høy interesse fra hans side også.

Etter at jeg kom hjem fortsatte jo kontakten som vanlig hvor jeg prøvde å få han til å reise på helgetur til meg. Han holdt veldig igjen inntil en dag tikket det inn en tekstmld hvor han forklarte meg at han var endelig der hvor han følte at han hadde fått "lukket mappen" med han og eksen og kunne gå videre. Det skal også sies at siden jeg traff han har ikke de sett hverandre, men hatt litt kontakt. Hun kom seg også videre med sin nye kjæreste i sommer.

Plutselig en fredag i september stod han på døren min uten at jeg viste han skulle komme. Jeg var jo overlykkelig. Han måtte jo trossalt fly 1 t for å komme seg hit.

Siden da frem til for en uke siden altså 4 mnd har vi vært ekslusive og reist til hverandre annenhver helg, vært på ferie sammen, møtt familien til hverandre osv.. Vi har begge innvestert mye tid og penger på å få det til å fungere.

Men jeg har merket at han har alltid holdt litt igjen, nevnt eksen innimellom, men også fortalt at jeg måtte ikke tenke på at jeg var en rebound jente.

Vi har fungert helt fantastisk sammen og det er ingenting negativt å komme med.

Han forklarer jeg ordrett som drømmejenta som har utseende, personligheten og egenskaper han har sett etter.

Men ettersom jeg merket at han holdt igjen har vel jeg gitt enda mer av meg selv i reddsel i å miste ham. Så når alt kokte ned til alt her for 2 uker siden, hvor jeg begynte å vise han hva dette "forholdet" gjør me meg når han holder så mye igjen og ikke kan si at nå er vi kjærester.

Han sa gråtende til meg at han kunne si at han har ikke kommet der at han har skikkelig fallt for meg, men dette var noe mye dypere. Jeg er en person han kan se for seg at han kan leve livet resten ut med, så han forstod ikke hvorfor han ikke fikk de følelsene han trengte å ha for at vi to skulle kalle oss kjærester og en av oss kunne flytte til den andre. Han ønsket veldig å fortsette på det vi har, men hadde ikke mer å tilby meg av seg selv. Han kunne også fortelle meg at vist han ikke greide å falle for meg som var så perfekt for han, så forstod han ikke "hva" eller "hvem" han ville ha.

Dette gikk fullstendig inn på meg og jeg ble selvsagt kjempe lei meg.

Så nå for 1 uke siden hadde vi en samtale på tlf i over 5 timer hvor det hele startet med at jeg skulle reise til han denne helgen ... til at han trengte å bare ha seg selv å tenke på og han greide ikke å se at jeg hadde det slik... til at han ville komme å besøke meg... at han kanskje bare trengte litt tid.... for han ønsket så gjerne å finne løsningen på hva som måtte til for at vi to skulle få det til.

Det hele kokte ned til at jeg sa på en vennlig måte at det var ikke noe lurt at han kom hit eller jeg dro til han, men at det heller var best at vi avsluttet som dette slik at ting ikke skulle bli enda mer smertefullt en det allerede var. Så etter de 5 timene med mye grining fra hans side og min forståelse måtte JEG avslutte samtalen. Han greide ikke... for som han sa så fint selv " JEG KOMMER TIL Å VÅKNE OPP EN MORNING OG ANGRE MEG IHJLEL PÅ AT JEG HAR MISTET DEG".

Det har nå gått litt over 1 uke hvor jeg har vært fullstendig utilgjengelig for han. Ingen aktivitet på sms, telefoner eller så mye som en facebookstatus han kan se. Han hadde bursdag for 3 dager siden hvor jeg ikke greide å sende han noe melding for jeg var ikke klar for kontakt med han overhodet, så lenge han ikke har noe annet å komme med en at han vil at vi 2 skal gå "all in".

Han har virkelig knust hjertet mitt. Jeg trodde og tror at jeg har funnet mannen i mitt liv. Han er en veldig god person og den ærligste jeg vet om. Han har utrolig dårlig samvittighet for at han har tatt meg med på dette.

Han har nå begynt å gi etter ved å sende meg en lang melding om hvor lei seg han er og at jeg skal vite at han tenker på meg og syntes alt er helt jævlig. Jeg har nå gått i 3 dager uten å svare. Han aner ikke hva jeg gjør eller hvor han har meg.

Så nå trenger jeg hjelp fra noen der ute. Hva gjør jeg???? Vi hadde virkelig noe bra sammen og vi begge savner hverandre fælt. Men jeg greier ikke å tillate meg selv å se han så lenge han ikke greier å tilby meg mer en han har gjort. Jeg håper så inndelig at han vil innse at han ikke kan miste meg og at følelsene plutselig nå skal oppstå . Jeg vet også at denne "sperren" er at har er fordi at han ikke har bearbeidet ferdig dette med eksen.

Håper noen kan gi noen kloke råd til meg. Er så frustret

Anonym poster: c00f478fcbe74ff098cb7788971e1f0d

[Pene sko...]

Han vil angre. Stol på meg. Dog vil han aldri mer ta kontakt med deg igjen, dessverre. Begge går nemlig med tankene om at toget har gått, og ingen tør å åpne for en ny dialog i frykt for å oppleve å bli avvist mens man fremdeles klynger seg til håpet om det som kunne vært. Dessuten er man redd for å såre seg selv eller den andre på nytt i tilfelle det skulle skjære seg igjen.

Uansett skal du ikke mase. Om han virkelig liker deg på den måten, så vil han omsider komme tilbake. Likevel ville jeg ikke klamret meg fast til dette håpet heller. Ikke i lengden i hvert fall. Du kan ikke sette livet på vent for en som ikke kan bestemme seg. Skal ikke nevne navn, men enkelte har gjort dette i åresvis uten hell.

Lev videre, finn deg en ny som gir jernet for deg, og ikke minst gir like mye tilbake. Å bare gi uten å få noe særlig tilbake er et helvete. Stol på meg på denne også. Det er som et sår som bare blir mer og mer betent. Til slutt blir det hele uutholdelig.

Endret 23. januar 2013 av Pene sko...

[Nettinettet]

Hm.. slik jeg ser det er det eneste problemet mellom dere at han ikke vil kalle deg for sin kjæreste? Dere har det fint sammen og fungerer fint sammen når dere er sammen?

[AnonymBruker]

Slik jeg tolker det har du tatt opp det med å kalle hverandre kjærester og kanskje flytte til hverandre (kjapt?) flere ganger - og jeg vil tro han opplever det som stressende fordi han faktisk ikke er der...ennå i hvert fall. Bortsett fra det virker det ikke som dere har hatt mye problemer. Selv synes jeg ikke det er så veldig forskjellig å date eksklusivt og prioritere hverandre, og å være kjærester, men jeg kan vel også forstå at det er noe i definisjonen som skiller og at det er vondt å høre at den andre ikke har falt skikkelig for en. Har du dårlig tid, eller kunne du hatt litt mer tålmodighet med ham, når det virker som dere har det veldig bra ellers? Eller blir usikkerheten for sterk for deg (noe jeg også har forståelse for)?

Ellers tror jeg egentlig du gjør ting på en grei måte nå. Men om du vil ha ham tilbake må du nok åpne for dialog.

Anonym poster: 2da796a2d156fb129565825673375ba9

[AnonymBruker]

TS, du gjør alt rett. Ikke noen kontakt nå. Han vet jo inderlig vel hva som skal til for å få deg tilbake, så nå er balln i hans banehalvdel. Å la han ha litt kontakt med deg, ødelegger alle sjanser for at han skal klare å ta steget til å gi deg det du vil ha. Hold avstand!

Om det kommer til å fungere? Jeg vil si det er en grei sjanse (under 50 %, men likevel) for at han kommer til slutt, om du klarer å holde null kontakt policy. Fortsett å ikke la han se statuser etc på facebook. La han føle at det er tomt etter deg.

Anonym poster: 3a80cb71de18299f11e1a30a339365d7

[AnonymBruker]

Han er sikkert sine gode sider å dere har sikkert hatt mye fint sammen.. Men å starte et forhold med en som ikke er over exen er ALDRI et god ide. Han virker umoden og svak. Virker som han har nok med seg selv. Når det starter sånn her kan jeg garantere at fremtiden byr på mange problemer.

Prøv å tenk på det som var som en fin erfaring å kom deg vidre å strekk deg etter noe bedre. Det gjør vont å gi slipp,men du vil være lykkelig for det om 5 år.

Tro meg,jeg har vært der.

Anonym poster: 57d8cd5fabf84de0e28669201a7f6745

[AnonymBruker]

Han vil angre. Stol på meg. Dog vil han aldri mer ta kontakt med deg igjen, dessverre. Begge går nemlig med tankene om at toget har gått, og ingen tør å åpne for en ny dialog i frykt for å oppleve å bli avvist mens man fremdeles klynger seg til håpet om det som kunne vært. Dessuten er man redd for å såre seg selv eller den andre på nytt i tilfelle det skulle skjære seg igjen.

100% enig.

Anonym poster: 422fa4607c81e9a3370a4614c61d9bd6

[AnonymBruker]

Bumper denne jeg. For jeg er i akkurat samme situasjon. Kanskje trådstarter henger i forumet enda og vil fortelle hvordan det gikk?

Anonymous poster hash: 8de31...fc2

[AnonymBruker]

De fleste tror jeg vil angre innerst inne uansett hva man sier, men ikke alle gjør noe med det. Som Pene sko sier, så tror begge parter at toget har gått.

Anonymous poster hash: 422fa...bd6