Barnefordeling bør alltid være 50-50

[darth Vader]

Startet en tråd der jeg mener at menn bør kunne frasi seg økonomiske og juridiske rettigheter og plikter i forhold til barnet.

Bakgrunnen er selvfølgelig den skjeve barnefordelingen. Kvinner er ikke automatisk en bedre omsorgsperson enn menn. Jeg mener at samvær bør alltid deles 50-50 og fjerne all form for barnebidrag, gitt at ingen av foreldrene kan dokumenteres å være uskikket som omsorgsperson.

Så kan evt partene bli enige seg i mellom dersom den ene parten ønsker mindre samvær og da kan eventuelt barnebidrag komme på banen. Men utgangspunktet bør alltid være 50-50, gitt at det er praktisk mulig.

Noen som er uenige og i så fall hvorfor?

[Gjest Gjest]

50/50 går bare bra der partene er forlikte.

[darth Vader]

Her var det fryktelig stille. Min mistanke er at kvinner slettes ikke er interessert i at menn skal ta mer ansvar og omsorg for barnet. Derimot ønsker de både at barnet skal bo hos mor og at far skal betale barnebidrag, slik at mor kan oppdra barnet alene.

For hvor mange kvinner kjemper egentlig for at barnet i større grad skal bo fast hos far? I ni av ti tilfeller bor nemlig barn hos mor.

[Gjest Maria_Marihøne]

Så lenge det er i barnes beste interesse og ingen av foreldrene er usikket så ser jeg ingen grunn til at det ikke skulle fordeles 50/50.

Men man må jo uansett se an hvert enkelt tilfelle. Det som er riktig for en familie er ikke nødvedigvis riktig for en annen.

Men jeg er enig i prinsippet om at mor ikke automatisk er en bedre omsorgsperson enn far.

[Gjest Gjest]

Slå opp i Bibelen og les lignelsen om Kong Salomon og de to damerne som begge hevdet de var mor til et barn. deretter kan du stille deg selv spørsmålet: Er 50/50 bra for barnet?

[Raven Emerald]

Her var det fryktelig stille. Min mistanke er at kvinner slettes ikke er interessert i at menn skal ta mer ansvar og omsorg for barnet. Derimot ønsker de både at barnet skal bo hos mor og at far skal betale barnebidrag, slik at mor kan oppdra barnet alene.

For hvor mange kvinner kjemper egentlig for at barnet i større grad skal bo fast hos far? I ni av ti tilfeller bor nemlig barn hos mor.

Synes det skal komme an på hva barnet takler. Ikke alle barn trives i en 50-50-fordeling. Hvem som da skal få hovedtyngden av omsorgen, bør avgjøres av hvem som har best tid til å følge opp barnet i barnehage/ skole-situasjon, og på fritidsaktiviteter.

Mine eldste bor hos pappaen sin, om du skulle innbille deg at jeg ser det som en selvfølge at det er mor som skal ha hovedomsorgen.

[Gjest LostCase]

Jeg og min sønns far har hatt 50/50 fordeling siden gutten var 2 år, han er nå 18.

For meg var det en selvfølge at faren skulle være like mye sammen med han som det jeg var, og jeg klarer ikke å se hvorfor det ikke skulle være sånn.

Vi har hele tiden bodd veldig nære hverandre pga. dette (5 min. å gå), og det mener jeg man burde prøve på om man skal ha en slik ordning.

Det har fungert helt perfekt for oss og sønnen vår er veldig fornøyd med å ha det slik.

[Gjest Gjest]

jeg er av den oppfattning at 50 deling ikke er bra for barn. barn bør ha ett trygt hjem med sine ting. ikke 2 hjem der dem flytter anen hver uke. dette skaper ikke stabilitet og det er en voksen egoistisk tanke. kunne ts tenke seg å flytte anen hver uke og kunn bruke den genseren den uken? nest uke er det ett annet hjem med andre klær og andre grenser. om noen år vil vi høre om traumatiserte barn som ble tvinget hit og dit og foreldre som ofter alt for å ha en barne fri uke!

Det er ikke en selfølge at mor skal ha barnets bodsted.jeg mener at den av foreldrene som ikke bor med barnet fast kan ha flere dager i uken der det følges opp lekser og fritidsaktiviteter på deling mellom foreldrene. foreldre bør heller ikke bo så langt fra hverendre at dette ikke er mulig.

Det er mest trygt for barn å ha sin egen seng,sitt eget rom og sine ting og ett hjem.

ustabile barn rakser frem og tilbake og ingen av foreldrene tar ansvar bare venter på sin fri uke!

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig skal man ha 50/50! At far har flyttet 20 mil er ikke til hinder, barnet kan jo bare gå på to skoler!!!

Jævla dumme tosk, bruk litt mer enn to sekunder på å tenke igjennom hva du skriver.

[Gjest Gjest]

Gjesp , begynner å bli rimelig lei bitre menn her inne på KVINNEguiden !

Ærlig talt , det er ikke noe fasit på barnefordeling . Betal bidraget ditt og slutt å sutre . For det er vel for å slippe bidrag at dere fedre ønsker 50/50 ? Akkurat som mødre ønsker hovedomsorgen fordi det er så himla lukrativt !

[Helen]

Det er faktisk ikke alle fedre som ønsker 50/50 deling. Min eks han har sønnen vår annen hver helg fra fredag etter sfo til søndag kl 18.00, halve jul og påske pluss to uker i sommerferien. Det har aldri vært på tale fra far sin side å ha mer samvær. Jeg har foreslått at far skal ha mer samvær, men han har ingen interesse for det.

[Montefalco]

Selvfølgelig skal man ha 50/50! At far har flyttet 20 mil er ikke til hinder, barnet kan jo bare gå på to skoler!!!

Jævla dumme tosk, bruk litt mer enn to sekunder på å tenke igjennom hva du skriver.

Ha skrev der det er praktisk mulig.

Når det er sagt, tror jeg ordningen er lite heldig i mange tilfeller. Tror barna som flytter slik mellom to hjem blir "rotløse".

[Wolfmoon]

50/50 er sikkert fint der det funker, men barna bør også her tas større hensyn til enn foreldrene. Jeg hadde ikke selv orket å bytte hjem hver uke, hvorfor mener du at alle barn skulle takle dette godt?

Og om det er mor eller far som er bostedsforelder er for meg totalt likegyldig så lenge begge er skikkede omsorgspersoner. Men hadde jeg hatt barn, hadde jeg sikkert "kjempet" for å få ha dem mest mulig jeg også.

[Gjest navnelapp]

50/50 fungerer godt når enkelte føresetnader er oppfylte:

1. Foreldra samarbeider godt, og har ein open og konfliktfri dialog.

2. Dei to heimane er så nær kvarandre at barna enkelt kan gå i same skule/barnehage

3. Barna er over to-tre år.

4. Barna ynskjer det sjølve.

[Montefalco]

50/50 fungerer godt når enkelte føresetnader er oppfylte:

1. Foreldra samarbeider godt, og har ein open og konfliktfri dialog.

2. Dei to heimane er så nær kvarandre at barna enkelt kan gå i same skule/barnehage

3. Barna er over to-tre år.

4. Barna ynskjer det sjølve.

Hvordan få klarhet i om barna vil det selv når de er to-tre år?

[sol87]

Startet en tråd der jeg mener at menn bør kunne frasi seg økonomiske og juridiske rettigheter og plikter i forhold til barnet.

Bakgrunnen er selvfølgelig den skjeve barnefordelingen. Kvinner er ikke automatisk en bedre omsorgsperson enn menn. Jeg mener at samvær bør alltid deles 50-50 og fjerne all form for barnebidrag, gitt at ingen av foreldrene kan dokumenteres å være uskikket som omsorgsperson.

Så kan evt partene bli enige seg i mellom dersom den ene parten ønsker mindre samvær og da kan eventuelt barnebidrag komme på banen. Men utgangspunktet bør alltid være 50-50, gitt at det er praktisk mulig.

Noen som er uenige og i så fall hvorfor?

Barnefordelingen bør være slik at den er best for barna, ikke for mor eller far. Unger er ikke en sjokoladeplate man deler for at det skal bli rettferdig for foreldrene.

Endret 24. januar 2013 av sol87

[Gjest Gjest]

Barnefordelingen bør være slik at den er best for barna, ikke for mor eller far. Unger er ikke en sjokoladeplate man deler for at det skal bli rettferdig for foreldrene.

Bra sagt.

[Herr Langbein]

Jeg mener barnets behov for to foreldre er viktigere enn behovet for å ha ett fast hovedhjem.

1. Utgangspunktet er 50-50, foreldrene står fritt til å bli enige om annen fordeling

2. For barn under 3 år bør det være én hovedomsorgsperson, men med gradvis utjevning til 50-50 frem mot 3 år

3. Bostedet på bruddtidspunktet skal regnes som barnets bosted, med mindre foreldrene er enige om flytting

4. Flytter én forelder fra barnets bosted er det vedkommendes ansvar å sørge for levering/henting i all fremtid

5. Fra rundt 11-12 år skal barnet få anledning til å bestemme, men også få lov til å ikke mene noe som helst

(alt med forutsetning at begge foreldre er egnet til å ta vare på barnet)

[Gjest Gjest]

Jeg mener barnets behov for to foreldre er viktigere enn behovet for å ha ett fast hovedhjem.

Akkurat det argumentet mener jeg er en feilslutning å bruke når man diskuterer 50/50. Det er da veldig mange forhold hvor foreldrene er sammen, hvor en av foreldrene enten jobber i Nordsjøen, har en krevende jobb og er mye borte, reiser mye i jobben, osv, hvor den andre forelderen har brorparten av tiden med barna. Det er ingen som snakker om at det er synd det er slik, eller at de barna "mangler" en forelder.

For vår del er ungene dobbelt så mye hos meg som hos faren sin, men ungene oppfatter det jo ikke som om de har en fjern far. De er like glade i pappaen sin som de er i meg, men det at vi har den ordningen vi har gjør at ungene har et hovedhjem og det mener jeg er veldig viktig. De får vært et sted lenge om gangen og roet ned før de skal avgårde igjen. Kanskje endrer vi det senere, men nå er de 3 og 6 år og såpass små at både far og jeg tror at dette er til det beste for dem.

.

[Gjest navnelapp]

Hvordan få klarhet i om barna vil det selv når de er to-tre år?

Eg veit ikkje om du har barn, men mine barn var iallfall fullt ut i stand til å seie kva dei ville når dei var tre år. Men opplegget må jo då bli å innføre det, og viss barnet er veldig tydeleg på at dette ikkje går så får ein lytte til det. (Men skilnaden på ei veke her og ei veke der og annakvar helg hos den andre forelderen er ikkje så stor for ein treåring.)