Jeg er så overfølsom rundt kjæresten!

[AnonymBruker]

Jeg ser meg selv som en selvstendig og ganske følelsesmessig sterk jente, jeg lar ikke alt mulig gå innpå meg selv om jeg absolutt er et følelsesmenneske. Men med kjæresten min er jeg en overfølsom, stusselig liten magnet som bare suger til meg alt det ha sier og det skal seriøst ingenting til før jeg blir lei meg. Hvis vi skal snakke i telefonen og han sier at han føler seg så trøtt, kan vi ikke heller snakke i morgen, så blir jeg sønderknust og føler meg kjempesåret selv om jeg vet at jeg ikke har noen grunn til det. Jeg prøver å holde dette for meg selv så han ikke skal bli dritt lei av meg.

Er det noen av dere som har det sånn eller vet hva jeg prater om? Hva kan dette komme av?

Anonym poster: 3a3421add56e0d857d9c7d89d849f8ad

[Hanna!]

Kan hende kommer dette av at du er usikker på ham? Eller at du er veldig redd for å miste ham?

Tror ikke nødvendigvis det helper å snakke med ham om det, ja, det kan bli masete. Men jeg ville snakke med venninder om det. Kan hende trenger du bare få ut noen tanker og ord. Ellers ville jeg jobbet kognetivt med dette. Tren på å skille ubetydligheter fra katastrofer. Skyv det til side. Det er vansklig, men trening kan hjelpe. Dette burde du jobbe med, ellers forestiller jeg meg at det kan gå litt dårlig med dere.

Jeg har ikke opplevd dette selv forresten. Men tror ikke det er så uvanlig. En venninne hadde det litt på samme måte (men kombinert med dårlig selvbilde). Hun var tøysete og høykytt, men når kjæresten kom i nærheten ble hun helt på gråten med en gang han nevnte noe som handlet om mat, fett eller at overvekt er usunt. Det blir et så nært bånd mellom kjærester at det kan bli for nært på noen måter. Og man måler sin egen verdi i hva du tror den andre mener. Og desverre er det vanlig å tolke alt i verste mening...

[AnonymBruker]

Takk for kjempegodt svar. Vet det ikke er så lett å svare på dette, men hadde håpet på litt flere kommentarer her inne?

TS

Anonym poster: 3a3421add56e0d857d9c7d89d849f8ad

Anonym poster: 3a3421add56e0d857d9c7d89d849f8ad

[Gjest jask]

Jeg har det dessverre på samme måte... Ikke bare med hva han sier men hva jeg tenker at han tenker og hva han kan gjøre bak ryggen min. Jeg blir ekstremt fornærmet av små ting som kan være en dårlig spøk eller liknende. Jeg tar ALT seriøst og tyder alt i verste mening.. noe som ikke stemmer overens med min personlighet. Av og til tror jeg p-pillene er en av syndebukkene... jeg kan ikke huske at jeg var så overfølsom før jeg begynte på p-piller.

[AnonymBruker]

Jeg også!

Og jeg legger merke til de minste småting. Svarer han med smiley, hvor plasserer han den, hvordan er tonefallet, hvor plasserer han blikket? Hva tenker han nå, gjør jeg dette feil, synes han jeg er kjedelig, skulle han ønske han ville hjem, burde jeg spørre om han egentlig vil hjem, nei, jeg kan ikke la ham få vite at jeg tenker dette, men hva vil han egentlig?

Plagsomt :O

Anonym poster: 1cc6c72a7373554b0115f41b47e07920

[AnonymBruker]

Fint og se at jeg ikke er den eneste iallefall. Jeg er veldig redd for å miste ham, fordi han får meg til å føle ting jeg ikke har følt før. Alt i livet har blitt så mye bedre etter at vi ble sammen for i underkant av et år siden. Jeg reagerer ofte irrasjonelt og kan fort begynne å grine noen tårer. Har ikke så mye annet å si, enn at jeg skjønner hva du mener.

Anonym poster: f13e80f0119025e2ebd18990f401966e

[Gjest Gorgonzola]

Kanskje du rett og slett skal begynne å jobbe litt med deg selv, som en start?

[AnonymBruker]

Fy f.. SYND på deg i grunn, som blir usikker, lei deg og såret fordi han som har valgt å være kjæresten din ikke orker å snakke i telefonen en kveld og foreslår å snakkes i morgen? Mens en annen blir dumpet, spyttet på og tråkket på av hvert eneste mannfolk hun møter på. Tenk deg hvordan DET føles, å gang på gang ikke få svar, at han bare forsvinner, eller få beskjeden "du er ikke bra nok for meg".

Slapp av, kos deg, nyt at du faktisk har en som er glad i deg og bryr seg om deg!

Anonym poster: 5633fe007b2e3febe2a3b8026b7dcd1d

[Havbris]

Tenk deg at tankene dine er et eget rom. Hvor mye av plassen i dette rommet går med til disse destruktive tankene? Og hvor mye fortrenger det plassen til alt det gode, det at dere er sammen, har det godt sammen etc. Du fyller opp med nedbrytende tanker.