Trassige barn?

[Gjest gjest1]

Har bare funnet ut noe, som dere mødre sikkert har funnet ut for lenge siden... (Men jeg er ikke mor og kommer ikke til å bli det på noen år...)

Det som aldri hjelper når barna har gjort noe galt eller ikke vil noe, er å kjefte. Det høres sikkert ekkelt pedagogisk ut, men det fungerer. Forklar barnet hvordan du føler det inni deg når han/hun er uvillig og sint. Si at jeg får litt vondt i magen eller et annet sted på kroppen - smerter som de kan identifisere seg meg.

Gjennom identifikasjon vil de klare å tenke seg til hvor vondt det er å ha vondt i magen og at mamma/pappa/bestemor ikke burde ha det sånn.

Deretter...

Spør barnet om det er en annen grunn enn akkurat det å være trass og sint - ligger det noe bak. Ofte er det flere årsaker til at barn er trassige. Kanskje de føler seg urettferdig behandlet, oversett, liten i forhold til andre barn, ikke flinke nok osv. Ofte føler det minste barnet i en søskenflokk at de ikke klarer så mye som de andre, at de ikke får hjelpe til like mye eller være med på det de kan. Da er det viktig å fremheve hva akkurat det barnet er flink til - og la h*n gjøre det.

Hmm... dere visste nok dette fra før, men jeg tenkte jeg kunne legge det ut likevel.

[Gjest Anonymous]

Det et er et veldig godt råd- i teorien, men utrolig vanskelig å utføre i praksis :-)

[Suzy]

Dessuten tror jeg man skal være litt forsiktig med å legge for mye skyldfølelse på små barn.

Er det ikke like greit å si at "når du gjør sånn blir jeg lei meg"... ? :klø:

[Gjest Pjusk]

Jeg er enig i at det sjelden hjelper å kjefte! Og enig i selv grunnprinsippene dine.

Men det er nok heller ikke så enkelt som din løsning tilsier.

Forklar barnet hvordan du føler det inni deg når han/hun er uvillig og sint. Si at jeg får litt vondt i magen eller et annet sted på kroppen - smerter som de kan identifisere seg meg.

Gjennom identifikasjon vil de klare å tenke seg til hvor vondt det er å ha vondt i magen og at mamma/pappa/bestemor ikke burde ha det sånn.

For det første er jeg ikke enig i at uvillige/sinte barn skal få høre at de ikke skal oppføre seg slik for da får andre fysisk vondt. Man skal ikke pålegge et barn ansvar for andres smerte. Jeg kan inneimellom bruke slike sammenligninger (smerte) ved å si til barn mine at de ikke må si slik (stygt snakk) for da får jeg helt vondt inni meg eller at jeg er så glad i dem at jeg får tårer i øynene og hjertebank. Ellers prøver jeg å lære dem livets "spilleregler" uten å spille på skyld, men heller fokusere mer på konsekvens-handling. Ta de bort fra situasjoner, ha klare grenser, rose god oppførsel osv. Et barn som er uvillig eller trassig skal jo ikke endre mening for å føye meg så ikke jeg skal ha det "vondt", men fordi at det forstår nytten av dette selv.

Spør barnet om det er en annen grunn enn akkurat det å være trass og sint - ligger det noe bak. Ofte er det flere årsaker til at barn er trassige. Kanskje de føler seg urettferdig behandlet' date=' oversett, liten i forhold til andre barn, ikke flinke nok osv. [/quote']

Små barn klarer sjelden selv å sortere følelser på den måten eller sette ord på dette. Min eldste på snart syv har fortsatt problemer med det, selv om han ellers er veldig flink til å uttrykke seg.

[Carrot]

Har bare funnet ut noe, som dere mødre sikkert har funnet ut for lenge siden... (Men jeg er ikke mor og kommer ikke til å bli det på noen år...)

Tillat meg å si at resten av innlegget i mine ører var fullt av tull fra A til Å..

Det jeg sitter igjen med er at du her legger ansvaret for barnets reaksjoner over på barnet selv sammen med ditt eget reaksjonsmønster..

Nei her må du nok vente til du selv får barn og se hvordan dette virker..

Selvsagt hjelper det ikke å rope eller skrike til barnet - men å "fordele skyld" er en uting - du er voksne, ta ansvaret for barnet!

Hrmp! :-x