Lei av å slanke meg!

[Gjest Anonymous]

Jeg er 21 år og har kranglet med vekta i årevis. Prøvd alle mulige måter å slanke meg på - kutte snop, bli veggis, spise kun til bestemte tider, unngå fett, unngå karbohydrater. (ikke alt på en gang da...)

Jeg har veid meg morgen og kveld og blitt fortvilet dersom jeg veide 100 gram mer enn ved forrige veiing. Jeg har stått foran speilet i timevis - ser jeg tykkere ut i Miss Sixty-bukse enn i Fornarina? Eller burde jeg ikke helst gå i skjørt for å skjule de feite lårene? Jo, jeg burde nok det.

Jeg har speilet meg i hvert eneste butikkvindu jeg har gått forbi, hvert eneste butikkspeil fra alle vinkler - du verden, jeg ser tynnere ut i speil på H&M enn speil på Benetton. Jeg har drevet kjæresten min omtrent til vanvidd med å klage over vekten og at jeg er feit, selv om jeg har BMI på 17 og folk sier jeg er syltynn.

Men nå er jeg så lei!! :evil: Joda, klart jeg kunne følt meg sterk og flink hvis jeg veide 40 kilo. Men hva er så kult med å være innlagt på sykehus eller sitte hjemme og ikke kunne gjøre en dritt fordi jeg er for svak? Er det ikke bedre å være frisk og ha energi og overskudd til å kose meg? Livet har da mer å by på enn kaloritelling og bukser fra Miss Sixty?

Jeg føler sterkt for å gå og kaste badevekta og aldri kjøpe ny. For det kan da ikke være rett at et jævla tall skal styre resten av livet mitt?

[Gjest Fighter]

Du har helt rett, disse tallene skal ikke styre livet ditt. Ta kontakt med interesseforeningen for kvinner med spiseforstyrrelser www.iks.no eller en psykolog. Lykke til! Livet er mer enn kalorier og kg.

[Suzy]

Jeg føler sterkt for å gå og kaste badevekta og aldri kjøpe ny. For det kan da ikke være rett at et jævla tall skal styre resten av livet mitt?

Kjære deg - dette var fantastisk bra å lese og du har helt rett! Hiv vekta så langt du får deg og KOS deg!!!!

[birgitte242]

jeg har BMI på 17 og folk sier jeg er syltynn.

Du er ikke feit, du er syk.

Du trenger hjelp.

Du sier at du er lei. Utnytt denne energien til å forandre livet ditt.

[Gjest 1111]

Så godt å høre at du har innsett at dette bare er bortkastet og at du aldri vil bli noe lykkeligere om du er syltynn, for tynn er du allerde. vær så snill, få hjelp, fortell noen om hvordan du har det, be om hjelp. lykke til videre, jeg ønsker deg alt godt!

[Gjest Poirot]

Om man får kneppet igjen en Miss Sixtybukse er man aldri tykk...

[Gjest Moonshadow]

Om man får kneppet igjen en Miss Sixtybukse er man aldri tykk...

Godt sagt

[Gjest Anonymous]

Å kaste badevekta er første skritt for å bli kvitt det anstrengte forholdet til vekt/kropp du åpenbart har.Men kjære deg, hvis du har en bmi på 17 og synes du er tykk bør du nesten søke hjelp hos noen..

Å gnåle om vekta er en fin måte å kvitte seg med kjærester på, desverre..prøv heller å tro på ham når han sier at du er perfekt og nydelig (for det tør jeg vedde på at han sier!)..

[-Fisken-]

Som andre tidligere har skrevet, søk hjelp.

Tro meg, det blir så mye bedre av det, du får det så mye bedre. Det tar tid, men det hjelper. Å kunne snakke med en person som ikke er rundt deg hele tiden, som har taushetsplikt.. Det er utrolig deilig.

Håper virkelig alt ordner seg for deg!

[*Kaisa*]

Jeg er 21 år og har kranglet med vekta i årevis. Prøvd alle mulige måter å slanke meg på - kutte snop, bli veggis, spise kun til bestemte tider, unngå fett, unngå karbohydrater. (ikke alt på en gang da...)

Jeg har veid meg morgen og kveld og blitt fortvilet dersom jeg veide 100 gram mer enn ved forrige veiing. Jeg har stått foran speilet i timevis - ser jeg tykkere ut i Miss Sixty-bukse enn i Fornarina? Eller burde jeg ikke helst gå i skjørt for å skjule de feite lårene? Jo, jeg burde nok det.

Jeg har speilet meg i hvert eneste butikkvindu jeg har gått forbi, hvert eneste butikkspeil fra alle vinkler - du verden, jeg ser tynnere ut i speil på H&M enn speil på Benetton. Jeg har drevet kjæresten min omtrent til vanvidd med å klage over vekten og at jeg er feit, selv om jeg har BMI på 17 og folk sier jeg er syltynn.

Men nå er jeg så lei!! :evil: Joda, klart jeg kunne følt meg sterk og flink hvis jeg veide 40 kilo. Men hva er så kult med å være innlagt på sykehus eller sitte hjemme og ikke kunne gjøre en dritt fordi jeg er for svak? Er det ikke bedre å være frisk og ha energi og overskudd til å kose meg? Livet har da mer å by på enn kaloritelling og bukser fra Miss Sixty?

Jeg føler sterkt for å gå og kaste badevekta og aldri kjøpe ny. For det kan da ikke være rett at et jævla tall skal styre resten av livet mitt?

Fint å lese at du har fått opp øynene og kommet på bedre tanker.

Alt dette burde du ha sagt til legen din eller en terapeut. Du er syk og trenger åpenbart hjelp.

Lykke til

[-ida-]

Du bør være stolt av deg selv!!! Du har innsett at du har et problem, søk hjelp og lev livet jenta mi!!!

[Gjest Anonymous]

Takk for gode tilbakemeldinger! :-)

Problemet blir jo å få disse gode forsettene til å vare - jeg var dødslei av slanking på tirsdag men i dag synes jeg at jeg er altfor tykk igjen og får dårlig samvittighet for den minste lille ting jeg spiser.

[Tusenfryd]

Jeg tror virkelig du skal ta kontakt med Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser. De kan hjelpe deg å sette ting i perspektiv. Du har sett at du har et problem, disse kan hjelpe deg til å gjøre noe med det.

Ingen her inne har kompetanse til å hjelpe deg, eller kan ta ansvar for deg. Men les svarene du har fått og prøv å ta dem til deg. Men dette handler om at du trenger hjelp, ikke om kosthold og slanking.

Jeg ønsker deg lykke til og håper at du får hjelp.

Tusenfryd - moderator