Er kjærlighet nok? Holder det å bare elsker hverandre?

[AnonymBruker]

Jeg har kommet i en situasjon jeg syns er vanskelig med samboeren min. Jeg elsker han over alt på denne jord, og jeg vet han gjør det samme med meg. Men likevel er det nok for at forholdet skal fungere?

Vi er så forkjellige, så TOTALT forskjellige. Vi har faktisk ingenting til felles annet enn at vi elsker hverandre.

Noen eksmpler her:

1. Vi liker ikke samme musikk, jeg trance/Dance/pop, han liker contry, danseband og slik musikk.

2. Jeg liker å se tv og slappe av etter jobb, han hater å se tv og tv serier, vil heller snekre, gjøre alt annet.

3. Vi har forskjellig syn på hva som er rett og galt i forskjellige situasjoner. Som kan gjelde økonomi, hvorfor vi ikke burde gå inn i en butikk om det er noen vi ikke liker der, osv.

Dette er bare tre ting, vi er rett og slett to rake motsetninger.

Vi kommer fra to forskjellige familier, vi har vokst opp med forskjellige bakgrunner (mener at jeg har levd ett trist liv, hvor mye vondt har skjedd, mens han har vokst opp i ett stabilt hjem)

Og på grunn av dette så har vi forskjellige meninger om ting, og det merker jeg er slitsomt, for han lar meg ikke ha mine egne meninger om ting, hvis jeg mener noe annet enn han, så er jeg dum, idiot, og evneveik. Det er liksom hans mening og måte som teller. og selv om ja noen ganger så har han rett så mener jeg at man må få ha lov å mene noe annet enn den andre personen uten at den personen skal kalle deg idiot.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegge. Men jeg trenger vel kanskje noen råd til å få forholdet på rett kjør... Jeg føler ikke at jeg bare skal gi opp hva jeg mener og tenker og bare la han styre på. det føler jeg blir helt feil

MEn jeg vil samtidig ikke gi han opp for jeg elsker han HØYT! noen gode råd å komme med?

Anonym poster: b02b376f25074f2045e2e1b22b7488f5

[Gjest fjellhamster]

Bare du vet om du kan leve med store forskjeller. Hvis dere elsker hverandre høyt nok vil dere at både dere selv og den andre parten skal ha det bra, og om dere ikke kan ha det bra sammen har dere det kanskje best hver for dere.

[Petalouda]

kjærlighet er ikke alltid nok.

[AnonymBruker]

Synes ikke forskjellene var så veldig relevante, det som er kjipt er når man krangler eller må leve et liv man ikke vil leve på kjæresten.

Det som ikke går er:

g på grunn av dette så har vi forskjellige meninger om ting, og det merker jeg er slitsomt, for han lar meg ikke ha mine egne meninger om ting, hvis jeg mener noe annet enn han, så er jeg dum, idiot, og evneveik. Det er liksom hans mening og måte som teller. og selv om ja noen ganger så har han rett så mener jeg at man må få ha lov å mene noe annet enn den andre personen uten at den personen skal kalle deg idiot.

Anonym poster: 9a448eeaa480c4ad0df46b38505890ea

[Gjest Lille-pus]

Klarer dere noengang å være enige om at dere er uenige, og slutte å forsøke å frelse den andre med deres egen fasitløsning ?

Det er lov å være uenige. Hvis ikke, så er det en av dere som må 'ofre seg' hver gang dere ser forskjellig på en sak.

[AnonymBruker]

Klarer dere noengang å være enige om at dere er uenige, og slutte å forsøke å frelse den andre med deres egen fasitløsning ?

Det er lov å være uenige. Hvis ikke, så er det en av dere som må 'ofre seg' hver gang dere ser forskjellig på en sak.

Jeg klarer fint å være enig om å være uenig, men han klarer det ikke.. Så ender alltids med at jeg gir meg, og sier at "det er greit". Og bare hører på han, fordi jeg ikke orker den kranglingen, og uenigheten...

Anonym poster: b02b376f25074f2045e2e1b22b7488f5

[RoH]

Kommunikasjon.

[Gjest Riskjeks]

Å ha forskjellige interesser synes ikke jeg er noe problem, og til dels ikke forskjellige meninger heller. Men det høres ut som om dere har veldig dårlig kommunikasjon, og at han ikke har respekt for deg. DET er et problem. Jeg ville aldri ønsket å være sammen med en person som mente kun hans meninger telte, og som kalte meg idiot og evneveik! Ikke finn deg i dette!

[Gjest Lille-pus]

Hva skjer dersom du sier: "Dette blir vi ikke enige om, la oss være enige om det i allefall, og la det ligge".

Klarer han å se at det ville være lurt der og da ? Lurt å legge den ballen død, heller furte litt for seg selv, og unngå å begynne å kaste beskydninger mot hverandre ?

Men,.... det pleier som regel være to parter som skal til for å få minst en av dem i et slikt humør at ukvemsordene kommer flyvende...

[Marsipan]

Jeg begynte å lese innlegget ditt, og tenkte at disse forskjellene fint kan leves godt med, bare man godtar at man er ulike og respekterer forskjellene. Så kom jeg til dette:

han lar meg ikke ha mine egne meninger om ting, hvis jeg mener noe annet enn han, så er jeg dum, idiot, og evneveik. Det er liksom hans mening og måte som teller.

Dette er ikke greit! Og har ingenting med kjærlighet å gjøre i mine øyne.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke en trenger å ha lik smak og noe særlig (men helst noen) felles interesser. Men en må kunne respektere hverandre og det bør ikke være sånn at den ene overkjører den andre. Jeg tror ikke det alltid er nok å elske hverandre, nei, hvis en ikke har tenkt å omsette kjærlighet i handlinger som er gode.

Anonym poster: 22c8d8b1df37a9fe9088c9ee9a0ab23c

[Karenina]

Nr 1) musikksmak er relativt. Alle liker forskjellige sjangre, jeg tror aldri jeg har hatt lik musikksmak som noen av de jeg har vært sammen med.

Nr 2) han kan vel snekre mens du slapper av foran tv'en? En må ikke gjøre alt sammen hele tiden.

Nr 3) dette må dere sette dere ned og snakke ut om. Hvorfor er dere uenige, hva kan dere bli enige om i økonomien?

At han ikke lar deg ha egne meninger og prøver å trykke deg ned, er rett og slett uakseptabelt! Her må du også bare sette den strenge siden til og si at dette holder ikke. Du er en egen person med egne meninger, og at du respekterer hans meninger, ergo får han respektere dine.

Lykke til

[Gjest Marmot]

Jeg tenker at det viktigste er at du kan svare på hvorfor du elsker ham. Hva er det med ham som gjør at du elsker ham og hva er det ved deg som gjør at han elsker deg. Fordi det er virkelig ikke greit å kalle kjæresten dum, idiot eller evneveik, man sier ikke slikt til en man elsker. Mennsket blander ofte avhengighet med elsking, det er jo veldig vanskelig å definere følelser.

[Gjest sosi]

Hvor lenge har dere vært sammen da? Forskjellene deres vil nok bli stadig tydeligere ettersom forelskelsen legger seg. Hvis dere da ikke kan snakke sammen skikkelig eller er i stand til å gjøre felles aktiviteter sammen så er det ikke så mye som binder dere sammen. Irritasjonen vil bare øke. Jeg synes ikke det er noe godt tegn at han kaller deg dum og en idiot når han ikke er enig med deg i diskusjoner. (Du må for all del ikke få barn med ham, og håpe at relasjonsproblemene løser seg med tiden...)

[Gjest Utlogget nå]

Jeg syns også det virker som at hans standhaftighet og mangel på respekt for deg er et større problem enn ulike interesser og musikksmak. På den annen side hjelper det dessverre ikke (alltid) å gi seg bare for å sleppe krangling, har jeg erfart. Men jeg vet også at det ikke er så lett å holde på sitt når man vet hvilke reaksjoner man får. Jeg har også en hel del å lære der, når det gjelder å gi klar beskjed der og da. Forslag til å løse dette har jeg dessverre ikke, men du burde gjøre ham oppmerksom på at ord som de du har nevnt ikke er ord man bruker på den man elsker bare fordi man er uenig om hvordan ting skal gjøres.

[mckinley]

Dette er som å lese om mitt eget forhold. Vi har ingen felles venner, ingen felles interesser, forskjellige verdier, the list goes on.

Nei, jeg tror ikke det er nok å bare elske hverandre. På et eller annet punkt tror jeg man vil finne seg selv i en situasjon hvor man forstår at man trenger mer enn kjærlighet for å bindes sammen. Jeg kan ta helt feil, jeg håper for min og din del at jeg tar feil, men ærlig talt er det mange ting som blir vanskeligere enn det ville vært med noen man hadde mer til felles med.

Når man skal se på film og man ikke liker det samme, må enten en av dere se noe dere ikke har lyst til å se, eller så må den ene se filmen og den andre finne på noe annet.

Det kunne blitt en enkel greie, men det blir vanskelig fordi dere er så forskjellige.

[AnonymBruker]

Kommunikasjon.

Ja forstår at kommunikasjon er tingen her, men vi kommuniserer veldig dårlig sammen, jeg har store problemer med å snakke med han om ting, siden han alltids skal ha rett, aldri lar meg fullføre det jeg mener og tenker. Så kommunikasjon er veldig vanskelig mellom oss. Og når jeg ikke er enig, så sier han at med sånne meninger jeg har som er så idiotiske så kan han ikke se for seg å være sammen med meg i lengden. Og da er det bare snakk om smådiskusjoner om ting.

Å ha forskjellige interesser synes ikke jeg er noe problem, og til dels ikke forskjellige meninger heller. Men det høres ut som om dere har veldig dårlig kommunikasjon, og at han ikke har respekt for deg. DET er et problem. Jeg ville aldri ønsket å være sammen med en person som mente kun hans meninger telte, og som kalte meg idiot og evneveik! Ikke finn deg i dette!

Vet at det å ikke ha felles interesser og til dels forskjellig meninger ikke burde være noe problem, men i dette forholdet er det tydeligvis det. Han er så sta og bastant at det jeg mener blir alltids feil i hans hode. Han har MANGE andre kvaliteter som gjør at jeg forsatt er sammen med han, men akkurat dette gjør det vanskelig. For enten må jeg alltids føye meg ellers så må jeg gå fra mannen jeg elsker.

Hva skjer dersom du sier: "Dette blir vi ikke enige om, la oss være enige om det i allefall, og la det ligge".

Klarer han å se at det ville være lurt der og da ? Lurt å legge den ballen død, heller furte litt for seg selv, og unngå å begynne å kaste beskydninger mot hverandre ?

Men,.... det pleier som regel være to parter som skal til for å få minst en av dem i et slikt humør at ukvemsordene kommer flyvende...

Da sier han at han ikke kan være i ett forhold der man ikke kan komme til enighet (merk det han mener er rett) og ikke kan diskutere sammen.

Han ser ikke det på den måten, han MÅ bli ferdig med saken, han MÅ få fram det han mener. Han klarer ikke å bare la ballen ligge dø dessverre.

Skjønte ikke helt hva du mente med siste setning her. Jeg provoserer jo han ikke på noe måte som gjør at det er OK for han å kalle meg stygge ting eller si at jeg ikke kan mene det jeg mener.

Jeg begynte å lese innlegget ditt, og tenkte at disse forskjellene fint kan leves godt med, bare man godtar at man er ulike og respekterer forskjellene. Så kom jeg til dette:

Dette er ikke greit! Og har ingenting med kjærlighet å gjøre i mine øyne.

Nei det jeg også mener, det er IKKE ok å si sånne ting, og heller ikke oppføre seg slik.

Anonym poster: b02b376f25074f2045e2e1b22b7488f5

[mckinley]

Jeg ser mye irritasjon i det du skriver, TS. Og selv om du sier at han har mange gode kvaliteter som gjør at du vil bli hos ham, lurer jeg på hvor lenge du kan leve med en som regelrett kaller deg dum. Jeg ser ingen kjærlighet i hvordan han prater til deg, slik du beskriver det.

[RoH]

Ja forstår at kommunikasjon er tingen her, men vi kommuniserer veldig dårlig sammen, jeg har store problemer med å snakke med han om ting, siden han alltids skal ha rett, aldri lar meg fullføre det jeg mener og tenker. Så kommunikasjon er veldig vanskelig mellom oss. Og når jeg ikke er enig, så sier han at med sånne meninger jeg har som er så idiotiske så kan han ikke se for seg å være sammen med meg i lengden. Og da er det bare snakk om smådiskusjoner om ting.

Anonym poster: b02b376f25074f2045e2e1b22b7488f5

Er vel bare tre muligheter.

1. Gi faen

2. Gå hvert til sitt

3. Finne en løsning som begge lever godt med.

Regner med at du helst ønsker at noen kommer opp med en trylleformel for sistnevnte. I så tilfelle send den over til meg.

Men høres egentlig ut til at dere bør involvere en 3 person til å hjelpe. Ein slik samlivsterapaut eller noe? Sånn at dere begge skjønner hva den andre sier og mener.

Endret 23. januar 2013 av RoH

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke en trenger å ha lik smak og noe særlig (men helst noen) felles interesser. Men en må kunne respektere hverandre og det bør ikke være sånn at den ene overkjører den andre. Jeg tror ikke det alltid er nok å elske hverandre, nei, hvis en ikke har tenkt å omsette kjærlighet i handlinger som er gode.

Anonym poster: 22c8d8b1df37a9fe9088c9ee9a0ab23c

Nei det jeg og egentlig mener selv, at noen ulikheter og forksjeller i hva man liker er ok. Man trenger ikke nødvendigvis felles interesser for å få ett forhold til å fungere, men det blir så forsterket når man har så forskjellige synspunkter i livet. Og spesielt når den ene parten alltids skal ha rett og sier ufine ting om mine meninger og holdninger. og til meg.

Nr 1) musikksmak er relativt. Alle liker forskjellige sjangre, jeg tror aldri jeg har hatt lik musikksmak som noen av de jeg har vært sammen med.

Det vet jeg, men det er allikvel bare greit å få med at vi er totalt forskjellige med alt. Men vet at det ikke er noe problem men som jeg siterte litt tidligere så blir sånne små ting veldig for sterket og irriterende når ting ikke er som det skal.

Nr 2) han kan vel snekre mens du slapper av foran tv'en? En må ikke gjøre alt sammen hele tiden.

Jo det kunne han ha gjort, og det gjør han, MEN han blir irritert på meg fordi jeg bare ligger på sofaen og ser tv, etter en 12 timers dag vekke med jobb og reise, og så etterfulgt av trening. Og da blir han furt og sur fordi jeg bare ligger å ser tv og at jeg ikke gjør noe "fornuftig" i hans øyne. fordi han hater tv og se på film og sånn.

Nr 3) dette må dere sette dere ned og snakke ut om. Hvorfor er dere uenige, hva kan dere bli enige om i økonomien?

Vi er uenig fordi han tjener mer enn meg (sånn ca 4 ganger mer enn meg), og jeg tjener veldig dårlig. Og jeg betaler ikke husleie og strøm og sånn. Men all mat, og sparer resten av lønnen (etter hans valg, han som vil ha det sånn IKKE jeg, men det er slik at da kan jeg spare sånn at jeg kan kjøpe meg inn i huset etterhvert) MEN Så når jeg da kjøper meg en ny bukse fordi jeg trenger det så blir han sur.

At han ikke lar deg ha egne meninger og prøver å trykke deg ned, er rett og slett uakseptabelt! Her må du også bare sette den strenge siden til og si at dette holder ikke. Du er en egen person med egne meninger, og at du respekterer hans meninger, ergo får han respektere dine.

Litt det jeg vil framtil med han, at vi bør kunne ha forskjellige meninger, og at han må respektere at jeg ikke mener det samme som han, og at vi heller bare bør være enig om å være uenig og heller komme til en løsning som gangner begge.

Lykke til

Tusen takk og takk for svar

Jeg tenker at det viktigste er at du kan svare på hvorfor du elsker ham. Hva er det med ham som gjør at du elsker ham og hva er det ved deg som gjør at han elsker deg. Fordi det er virkelig ikke greit å kalle kjæresten dum, idiot eller evneveik, man sier ikke slikt til en man elsker. Mennsket blander ofte avhengighet med elsking, det er jo veldig vanskelig å definere følelser.

Jeg elsker han fordi han gjør meg glad, han får meg til å smile når jeg er lei meg, får meg til le når jeg gråter, hjelper meg når jeg trenger det. Stiller alltids opp for meg i tunge stunder. Han ser ikke ned på fortiden min. Og han elsker vel meg fordi jeg er snill, god, omsorgsfull og gir han masse kjærlighet. Noe han alltids sier, at han har det godt sammen med meg, trygt, og at han aldri har følt slik for noe som han føler for meg. Og det tok lang tid før han sa han elsket meg. Og jeg kan se han gjør det når han snakker med meg, kjærtegner meg osv.

Nei vet at dette er noe han ikke burde si, om han elsket meg men for å være helt ærlig så tror jeg ikke han vet hvor mye det sårer meg når han oppfører seg slik. Jeg ser nå at jeg har framstilt han veldig dårlig, men han har virkelig mange gode sider.

Hvor lenge har dere vært sammen da? Forskjellene deres vil nok bli stadig tydeligere ettersom forelskelsen legger seg. Hvis dere da ikke kan snakke sammen skikkelig eller er i stand til å gjøre felles aktiviteter sammen så er det ikke så mye som binder dere sammen. Irritasjonen vil bare øke. Jeg synes ikke det er noe godt tegn at han kaller deg dum og en idiot når han ikke er enig med deg i diskusjoner. (Du må for all del ikke få barn med ham, og håpe at relasjonsproblemene løser seg med tiden...)

Vi har vært sammen i snart 2 år, og bodd sammen i 6 mnd.

Jeg syns også det virker som at hans standhaftighet og mangel på respekt for deg er et større problem enn ulike interesser og musikksmak. På den annen side hjelper det dessverre ikke (alltid) å gi seg bare for å sleppe krangling, har jeg erfart. Men jeg vet også at det ikke er så lett å holde på sitt når man vet hvilke reaksjoner man får. Jeg har også en hel del å lære der, når det gjelder å gi klar beskjed der og da. Forslag til å løse dette har jeg dessverre ikke, men du burde gjøre ham oppmerksom på at ord som de du har nevnt ikke er ord man bruker på den man elsker bare fordi man er uenig om hvordan ting skal gjøres.

Det er vel i bunn og grunn jeg som er hovedproblemet til våre kommenikasjonsproblemer, etter som jeg har vanskeligheter me å prate om ting. Dette er noe vi jobber masse med sammen. Om at jeg må bli flinkere til å si ting som det er, og hva som plager meg. MEN det er jo veldig vanskelig med tanke på at han alltids snakker nedlatede til meg når jeg prøver å fram mine meninger. Og sier så mye stygt.

Dette er som å lese om mitt eget forhold. Vi har ingen felles venner, ingen felles interesser, forskjellige verdier, the list goes on.

Nei, jeg tror ikke det er nok å bare elske hverandre. På et eller annet punkt tror jeg man vil finne seg selv i en situasjon hvor man forstår at man trenger mer enn kjærlighet for å bindes sammen. Jeg kan ta helt feil, jeg håper for min og din del at jeg tar feil, men ærlig talt er det mange ting som blir vanskeligere enn det ville vært med noen man hadde mer til felles med.

Når man skal se på film og man ikke liker det samme, må enten en av dere se noe dere ikke har lyst til å se, eller så må den ene se filmen og den andre finne på noe annet.

Det kunne blitt en enkel greie, men det blir vanskelig fordi dere er så forskjellige.

Jeg og håper å finne en løsning og at kjærligheten faktisk er sterk nok. Jeg elsker han høyt, og jeg ser for meg resten av livet mitt med han,men da må dette fungere.

Anonym poster: b02b376f25074f2045e2e1b22b7488f5