Ikke akkurat et perfekt voldtektsoffer...

[AnonymBruker]

Vi hadde vært bestevenner lenge, jeg og han. Han betrodde seg til meg om konfliktene i hans familie, og han ble den eneste jeg til da noen gang hadde fortalt om voldtekten jeg opplevde som barn på vei hjem fra skolen. Jeg trodde han hadde mine beste intensjoner i tankene, slik jeg hadde for ham. Det hadde aldri vært noe seksuelt mellom oss på de 4 årene vi hadde kjent hverandre.

Så skjedde det. Vi delte en flaske vin mens vi så film. Film så vi ofte sammen, men vin var sjeldent siden jeg tåler alkohol så dårlig og merker altfor sterk effekt etter bare små mengder. Vi var hjemme hos meg. Denne kvelden insisterte han langt hardere enn han pleide å gjøre på at jeg skulle drikke vin, og begynte snart på flaske nummer to, og var veldig insisterende. Jeg sluttet å drikke ganske snart etter dette imidlertid, siden jeg kjente at det var litt i meste laget for meg som til da aldri hadde vært full.

Vi gikk begge på ulike kampsporter og hadde ofte lekesloss sammen tidligere. Jeg tapte alltid i disse øktene, men det var ofte ganske moro likevel. Da vi lekesloss sammen litt etterpå utviklet det seg til klining, og det var jo forsåvidt fint. Om ingen av oss hadde romantiske intensjoner så hade han stort potensiale som pulevenn tenkte jeg, og jeg tok derfor initiativ til å suge ham. Vi hadde jo snakket om hvor viktig det var for meg med kondombruk under sex osv minst tre ganger førut (jeg har aldri hatt sex uten kondom fordi jeg er veldig redd for både kjønnsykdommer og graviditet), og han hadde sagt seg enig i at det var viktig. Med kondom tilgjengelig var det dermed ingen grunn til å tro at noe annet skulle bli brukt heller.

Han snur meg etter hvert rundt på ryggen, og mens jeg ligger på ryggen strekker jeg meg etter kondomet som ligger fint synlig på bokhylla som står rett ved senga. Fingertuppene mine når nesten tak i kondomet i det han tar fart, legger seg over meg, presser meg ned i senga og beveger seg hardt inn i meg.

"Hva i huleste?" tenker jeg. Så han ikke at jeg strakk meg etter kondomet, og at det ikke var en invitasjon til at han skulle kjøre på? Og hvorfor så uforsiktig og røff? Og for det tredje: Hvordan han kunne tro at det var klart for penetrering alt nå, uten at han engang har rørt meg engang? Det var her jeg forbannet fortiden min. Jeg fikk umiddelbart flashbacks til voldtekten da jeg var barn. Alle følelsene derifra kom tilbake igjen. Freeze. Fanget i min egen kropp. Jeg prøver å dytte følelsene unna, men klarer det ikke helt. For satt ut. Av minnene, av det som skjer nå. Han er jo min beste venn. Hvorfor gjør han dette? Han vet jo at jeg aldri vil ha sex uten kondom? Hvorfor gjør han da dette? Hvorfor gjør han dette når han vet hva jeg har vært gjennom før, og hvor viktig det er for meg å faktisk føle at jeg har kontroll over min egen kropp under sex? Tankene raser gjennom hodet mitt. Klarer ikke reagere.

Jeg kjenner at jeg overhodet ikke vil dette lenger. Ikke uten kondom, som er premissen min for enhver seksuell aktivitet, og det vet han jo. Skal jeg risikere å bli gravid, når abort er utelukket for meg og jeg heller ikke er glad i barn, noe som er en utrolig ugunstig kombinasjon? Jeg vet ingenting om hvilke kjønnsykdommer han kan ha heller. Det å fortsette er helt uaktuelt for meg. Det hjelper heller ingenting at han holder på å sette fyr på meg med kaninhumpingen sin. Jeg vil det skal stoppe. Det som var et ja i starten har nå blitt til et veldig nei.

Jeg vil si stopp, men et blikk på ham gjør at jeg føler jeg ikke kan. Er plutselig redd for hva han vil si eller gjøre. Jeg føler at den første voldtekten han vet om holder meg som gissel, at jeg ikke kan reagere nå uten at jeg samtidig avslører meg selv som langt mer fucked up seksuelt enn det jeg ellers er. Han er jo også så mye større og sterkere enn meg, det vet jeg godt fra alle gangene vi har lekesloss sammen. Det er også som om noe har forandret seg i ansiktet hans. Det er blitt truende, til noe udefinert jeg ikke kan sette ord på. Å si nei eller stopp virker plutselig som det farligste av alt. Ordet stopp vil ikke ut. Det er som om det er fanget i tanken om at nå skjer det igjen, og jeg klarer ikke si fra.

"Men... men... hva med kondomet da?" får jeg omsider ut av meg, og prøver å signalisere i retning av kondomet. Han svarer ikke. Det er ingen hjemme der. Et tomt uttrykk i ansiktet. Han peiser på, ser rett frem, blikket er dødt. Jeg prøver på ny. Det samme døde blikket. Han ignorerer meg enda en gang. Jeg blir redd, og merker at det vises i hele ansiktet mitt. Jeg klarer ikke gråte. Gråten setter seg fast i halsen, sammen med ordene jeg hele tiden etterpå ønsker jeg kunne klart å si.

Nei. Stopp. De ordene. De ordene som kunne gjort meg til et perfekt offer. Til en av de som klarte å si fra. Det nytter ikke si fra, han er jo ikke der, det er ingen hjemme hos han. Hvorfor er han så forandret? Hvor er den snille, omtenksomme vennen min blitt av?

Jeg klarer ikke si noe mer. Alt jeg klarer å tenke er jeg klarer ikke å få ham til å slutte. Hvis jeg sier nei eller stopp nå så hører han uansett ikke på meg. Det nytter ikke uansett. Jeg kjenner fortvilelsen komme. Det er jo ingen vold, men jeg klarer ikke få ham til å stoppe. Han er ikke truende, men trusselen ligger der likevel i hans implisitte overlegne fysiske styrke. Jeg føler meg hjelpesløs, invadert og ønsker å forsvinne. Redd. Ikke redd for livet mitt denne gangen, men redd likevel. Jeg stirrer blankt inn i veggen, prøver å bevege overkroppen så langt unna han jeg klarer. Hvis han bare kommer raskt nå så er det over snart.

Han beveger kroppen litt opp slik at jeg blir mindre presset mot underlaget i noen sekunder. Jeg ser at jeg nå har en mulighet til å få inn et slag. Til å kanskje få ham til å slutte. Men kroppen lystrer ikke. Han er jo vennen min. Jeg kan ikke slå vennen min. Kroppen lar meg ikke gjøre noen ting.

Så, etter 5-6 minutter ser han plutselig på meg igjen. Stopper. Trekker seg ut. Skjønte han plutselig at jeg ikke er med på det? Han sier han er redd for å komme inne i meg. Legger seg ned ved siden av meg, gjør ingen tegn til å ville runke seg ferdig og holder rundt meg. Jeg hater hendene hans på meg. Jeg stolte på deg, og så stoppet du ikke. Du vet hvor vanskelig det er for meg å si tydelig fra under sex, jeg har fortalt deg om det mange ganger før, og likevel ignorerte du meg. Hvorfor spurte du ikke om jeg ville fortsette uten kondom? Det er som om ingenting har skjedd for hans del. Han drar hjem.

.....

Jeg prøver en stund å overbevise meg om at det som skjedde bare var en sexopplevelse som ble veldig klein. Han mente ikke noe med det, sier jeg til meg selv. Han skjønte ikke. Han visste ikke. Han klarte ikke tyde kroppsspråket mitt. Jeg var ikke tydelig nok. Men ubehaget er der likevel. Eller brydde han seg ikke? Han visste hva jeg hadde vært gjennom fra før, visste at jeg av og til kunne få reaksjoner under sex, så hvorfor så han ikke etter noen gang om jeg var ok? Var han likegyldig til det der og da, bare han fikk seg noe?

Tiden gikk. Prøver å tenker for meg selv at dette var jo ingenting, en filleting. Han kunne ikke vite, han kunne ikke lese tanker, han kunne ikke... og han stoppet jo til slutt. Etter altfor lang tid, men han stoppet jo. Det må jo bety at han skjønte til slutt? Eller var han bare redd for å gjøre meg gravid? Jeg prøver å forsvare ham i tankene, late som ingenting har skjedd. Jeg har jo opplevd en ordentlig overfallsvoldtekt som barn, der jeg trodde jeg kom til å dø. Det burde da være mye verre enn dette? Men kroppen reagerer slik likevel uansett hvordan jeg prøver å skyve det bort. Klarer ikke ha kontakt med ham mer. Blir kvalm av å se ham, får lyst til å forsvinne ned i jorden og aldri komme opp igjen , må kjempe for å holde tårene unna selv om jeg aldri gråter ellers. Føler meg dust som ikke klarer å takle det.

Begynner å få mareritt om natta om det som skjedde. Orker ikke at noen tar på meg, blir kvalm. Flytter, klarer ikke bo der lengre. Konsentrasjonsvansker, depresjon, livet mister all farge. Føler at han har brutt tilliten min veldig. Mister all tillit til menn. Hvis han som visste om voldtekten, visste hvor mye jeg har slitt med den i ettertid kunne gjøre noe som var vel så ille - hvem kunne jeg da stole på? I hvertfall ikke på meg selv eller min egen dømmekraft.

Jeg vet heller ikke om det var følelsene fra den første voldtekten, fra det som skjedde mellom oss eller begge deler som var årsaken til at jeg ble så redd underveis. Sannsynligvis en kombinasjon.

Hater meg selv for at jeg ikke klarer å få det som skjedde ut av tankene. For at jeg har fått PTSD av det, for at jeg føler at han invaderer kroppen min selv når han ikke er der. For at jeg ikke får lukten av ham av meg. Ekkelt.

Langt i fra et perfekt offer...

Jeg hadde drukket. Jeg tok initiativ til blow job. Jeg ombestemte meg pga noe han gjorde, som sikkert i menn flest sitt hode var på et altfor sent tidspunkt, på et tidspunkt der man tilsynelatende ikke har lov til å trekke seg. Jeg klarte ikke si nei, si stopp, si at jeg ikke vil. Jeg følte meg så hjelpesløs da det ikke nyttet å få kontakt med ham at jeg ga opp å prøve mer. Og jeg kunne ha slått, kunne ha prøvd å få ham til å stoppe, men gjorde det ikke. Kunne jo ikke skade en jeg var glad i. Men endte opp med å skade meg selv veldig i stedet ved å la være. Eller, ved å ikke klare å gjøre noe annet.

Jeg tenker på hvor utrolig "heldig" jeg tross alt var under voldtekten som barn. Overfallsvoldtekter gjør gjerne offeret til et mer perfekt og skyldfri offer enn det relasjonsovergrep gjør. Under en overfallsvoldtekt er man helt åpenbart offer, et offer som gjorde ikke noe annet galt enn å ikke være synsk eller ha drukket litt, ting vi alle gjør i blant.

Denne episoden med bestevennen min har jeg ikke lov til å kalle voldtekt. Han brukte jo ikke vold eller trusler, og jeg sa ikke fra. Da er det ikke det, i følge loven. Han mente sannsynligvis ikke å skade meg heller, så dersom det hadde vært grovere ville jeg heller sniffet i retning av uaktsom voldtekt. Jeg forventer jo ikke at han skal være tankeleser, men med tanke på at det han gjorde brøt mot alt vi hadde snakket om bare en uke i forveien så...vel, jeg ville hvertfall sjekket om partneren hadde lyst under slike forhold.

Siden jeg ikke sa nei eller stopp er det nok mange som mener at jeg ikke får lov til å kalle det som skjedde et overgrep engang. Det som gjorde at jeg ikke klarte å si fra var jo en kombinasjon av mine tidligere opplevelser, at kroppen min gikk i vranglås og det han gjorde, noe som til sammen skapte en veldig uheldig situasjon.

Så da sitter jeg der da. Jeg har reaksjoner etter denne kvelden som langt på vei kan måle seg med og på mange måter overgår reaksjonene etter voldtekten som barn. Men jeg har ikke lov å kalle meg voldtatt eller utsatt for overgrep. Problemet med å kalle det som skjedde for et overgrep er at det automatisk definerer ham som en ovegriper, selv om det kanskje ikke var hans intensjon i det hele tatt, og det føler jo gjerne folk ikke at er helt rettferdig. Ikke jeg heller, hvertfall ikke før jeg får vite hva han faktisk skjønte den kvelden, og det får jeg sannsynligvis aldri vite.

Den store ironien er jo at jeg har hatt masse røffere sex uten å bli traumatisert i det hele tatt - men da ville jeg det, samtykket og følte meg ikke hjelpesløs og invadert underveis. Jeg tror hvorvidt noe oppleves som et overgrep eller ikke er veldig mye mer avhengig av hvorvidt man føler man kan stoppe det som skjer eller ikke, enn de faktiske handlingene som utføres.

Jeg har altså klart å ende opp med å føle meg voldtatt og ha alle klassiske ettervirkninger etter overgrep, til tross for at han kanskje ikke engang har ment å gjøre meg noe vondt (eller ikke brydde seg - det å ikke vite er veldig vanskelig).

Jeg hater meg selv for det som skjedde. For at jeg ikke klarte å si nei, stopp, jeg vil ikke. For at kroppen min ikke lystret meg. For at jeg ikke var tydelig nok. Jeg vet det er normalt å bli satt ut i så stor grad at man ikke klarer å si fra, men det skjer gjerne ikke under slike forhold som her. Da er det jo gjerne mer vold, trussler eller tvang involvert. Og hva hvis jeg havner i en situasjon igjen? Dersom jeg ikke klarer å si det fordi hjernen min automatisk kobler inn den første voldtekten vil jeg bare ende opp i stadig nye situasjoner der jeg er ute av stand til å beskytte meg selv.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Jeg kan ikke snakke med det som skjedde med noen lenger. Jeg er jo ikke et perfekt, skyldfri offer.

Jeg har prøvd å få andre til å forstå at jeg sliter, men det er ikke lett å få dem til å skjønne at man kan oppleve noe som traumatisk når han kanskje ikke skjønte at jeg ble krenket eller at det han gjorde ble feil for meg, Det har ikke vært noen støtte å få i det hele tatt fra venninnene mine, som har vært veldig støttende etter den første voldtekten. Til og med to psykologer har avfeid det i kategorien "sex som ble litt kleint." Håpløst.

Det er som det som skjedde den kvelden ikke er "godkjent" for hva et overgrep kan være, og føler jeg at jeg ikke kommer noen vei. Jeg prøvde å ringe en hjelpelinje, der dama sa at "han kunne jo ikke vite, så dere burde bare skvære opp." Jeg tviler på at hun ville bedt noen som ble overfalt på gata om å skvære opp med overfallsmannen. Jeg føler meg som et offer uten noen egentlig gjerningsmann på en måte, og holdningen jeg møtes med er "det var jo ingenting, du kan takke deg selv." Men det gjør jo like vondt fordi om.

Vær så snill og ta det rolig med kommentarene om hvor udugelig jeg er som reagerer slik jeg gjør, som ikke klarte å si fra og som dermed kan takke meg selv for at jeg nå sliter så mye som jeg gjør. Jeg føler det alt selv.

Anonym poster: 2b266567e0008353cdab01068045d76a

[Gjest Mogget]

Jeg synes ikke at du er udugelig som reagerer slik på denne situasjonen - iallefall ikke med tanke på det du tidligere har opplevd.

Men jeg forstår jo reaksjonene til andre slik som denne situajonen er. Det blir svært vanskelig å se vennen din som en overgriper. Men er rimelig usympatisk av ham å "buse" frem slik etter alt du har fortalt ham. Da er det nesten mye verre at han faktisk er en nær venn du har betrodd deg til.

Hadde en lignende situasjon med samboer for en tid siden. Jeg er ikke særlig keen på analsex, men har latt ham gjøre det etter par ganger. En kveld hadde vi en flott samtale om sexlivet vårt - jeg har aldri følt at han har forstått meg noe særlig, men følte det den kvelden. Jeg sa så at jeg ville snakke om analsexen fordi jeg ikke ville forsette og tyte om han forstod hvor grensen gikk, for jeg følte meg som kjeftekjerring - men følte aldri at han hørte etter heller. Denne kvelden hørte han etter. Vi snakket om at det at jeg har gjort et par ganger ikke betyr fritt frem. At jeg ikke liker det og at det skal avtales muntlig på forhånd. Jeg har helt åndenød for å plutselig få noe "bak der". Det kan jo være jævla vondt.

Samme kveld hadde vi sex og plutselig merker jeg at han virker som han plutselig prøver å trenge seg inn der og jeg spurte hva han drev med og han svare "vil du ikke ha den i ræva". Jeg ble dritsur og følte meg skikkelig krenket. Flere timer med samtale om akkurat dette også gjør han det faen meg. Enda verre ble det da han begynte å unnskylde seg etterpå med at vi har gjort det før og det har da bare skjedd et par ganger at han har prøvd å finne seg til rette med dette.

Vil ikke kalle det et overgrep, men føler definitivt at det er en ganske alvorlig krenkelse. Det er verre at det er en person som liksom skal være interresert i at det er godt for meg også. Og som skal ønske det beste for meg.

Du har rett til å føle det du føler etter den opplevelsen- uansett om straffeloven dekker forholdet eller ikke. Men kanskje bør du snakke med fyren, det kan kanskje få deg til å føle deg bedre. Har dere hatt kontakt etterpå- du har kjent ham i 4år før dette skjedde?

Lykke til uansett:) klem

[Gjest Gjest]

Det som var et ja i starten har nå blitt til et veldig nei.

Anonym poster: 2b266567e0008353cdab01068045d76a

Likevel vil de kalle det for voldtekt!

[AnonymBruker]

Tror du at du kunne lage en kortversjon av innlegget ditt? Det var jo rene novellen.

Anonym poster: 36a464c9bccedf7607dd82072952bc07

[AnonymBruker]

Jeg synes det er forferdelig med de reaksjonene du har fått fra hjelpeapparatet. Det burde være mer oppegående og empatiske mennesker med en større forståelse for hvordan mennesker reagerer der. Med din historie så var du "handikappet" i forhold til å si i fra/stoppe da han gikk langt over de grensene du hadde forklart årsaken til pg han burde vite veldig godt. Det høres jo ut som om han nesten forstod noe på slutten også og prøvde på en for deg veldig feil måte å unnskylde hva han hadde gjort.

At han ikke kan/skal straffes av samfunnet er en ting.

Men at andre skal sitte utenfor og fortelle hva noen har "lov" til å føle og hvordan man skal oppføre seg for å få "være" et offer for noe slikt, er for meg helt uakseptabelt.

Jeg har ikke noen sikre løsninger for hvor/hvordan du kan få hjelp til å takle det som har skjedd og aksept for hvordan du reagerte og reagerer.

Selv har jeg fått en fantastisk hjelp i kommunen/bydelen med noe jeg har opplevd. Et gratis tilbud under noe de kaller psykisk helse, det er et såkalt lavterskeltilbud. Men det er mulig jeg hadde utrolig flaks med det mennesket jeg har fått lov til å snakke med.

Jeg ønsker deg alt godt og håper du får hjelp.

Anonym poster: 0aab50985e8ffe8ad11d5d3b0ed4e75f

[Gjest O___o]

Jeg sliter litt med å få fatt på dette innlegget.

Hva gjorde samleiet til en voldtekt / et overgrep?

At han penetrerte deg uten kondomet?

Ellers synes jeg det er fryktelig leit at du har blitt utsatt for overgrep i barndommen, og at du har hatt et så vanskelig forhold til menn, seksualitet og opplever det du beskriver som traumereaksjoner.

Håper du kan få den hjelpen du trenger

[Gjest]

Overgrepet kommer kansje inn i bilde når han river tak i henne, dytter henne ned og trøkker seg inn i henne uten mer om og menn. At det er sex i luften betyr ikke at den ene av partene kan ta av helt og bare gjøre ting.

At han ikke hører på de svake protestene hun prøvde å komme med.

At han gikk hardt inn for å skjenke henne i forkant ser jeg på som tegn på at det var planlagt.

TS. Det at kroppen "fryser" i en situasjon er en reaksjon på traumen du har vært utsatt for tidligere.

Jeg mener du burde anmelde mannen av prinsipp, og aldri prate med han mer.

Det var ikke lenger frivillig sex i det øyeblikket han grep fatt i deg og begynte å gjøre ting han visste du ikke ville. (Samleie uten kondom)

Han må få en skikkelig beskjed om at det ikke er greit.

En ting er i et etablert forhold, der man kjenner hverandre og vet hva som er greit. En slik setting som TS beskriver er slett ikke grei!

Så lite var altså vennskapet deres verdt for han at han syntes det var greit å ofre det for litt tiltvungen sex.

Og dere som mener alt er lov om man først begynner med sex, ser for meg at en del menn hadde protestert om dama plutselig brakk de over, satte på seg Strap On og tok de i ræva.... Sånn i fall man daten en som var sterk nok.

[Gjest O___o]

" Hva med kondomet da " hadde jeg aldri tolket som

" NEI. JEG VIL IKKE!!! KOM DEG VEKK! STOPP!!! "

Å kalle det å ha samleie uten beskyttelse for et seksuelt overgrep

er i mine øyne å ødelegge for de kvinner og menn som faktisk har blitt seksuelt misbrukt i mot sin egen vilje.

Vi kan godt si at fyren er en kronidiot som bruker å "hoppe av i svingen" som prevensjon.

Men det er forskjell på å være en idiot og en voldtektsmann.

Personlig ville jeg hatt et stort problem hvis "røff sex" hvor av begge gir tegn til å samtykke og hvor ingen sier i fra om at dette er over deres grenser / komfortsone

- plutselig ble definert som et seksuelt overgrep.

[Gjest Gjest]

herregud... dette var IKKE voldtekt! selv om han hadde sex med deg på et vis du ikke likte så var dette frivillig. du gjorde ingenting som kunne ha stoppet han. han er ikke tankeleser, at du ville ha vorspill, kos og klem kan ikke han vite.

og røff sex? nuvel, det var det vel heller ikke etter min mening.

dette var en klein sexopplevelse, ingenting annet.

jenter skriker voldtekt over en lav sko. en skam..

[Gjest celine]

Jeg syns ts er veldig klar på at dette ikke kan kalles voldtekt fordi hun ikke klarte å si fra. Problemet hennes er vel at hun sliter i etterkant, som om det skulle ha vært en klassisk voldtekt.

Det er mye som kan sies i etterkant her - ja, du burde sagt klart fra, men samtidig burde han ha vært obs på hennes signaler og trukket seg tilbake hvis det var noe som ikke var som det skulle. Når man er intime for første gang med ny partner, er man vel litt ekstra obs på tilbakemeldingene man får, spesielt når man vet at denne personen har en lei historie?

Håper du får skikkelig hjelp til å legge dette bak deg, ts!

[Gjest gjestgjest]

Håper du finner et sted du kan få hjelp uten å bli avfeid, TS. Lykke til og en god klem til deg.

[QueenOfTheSidewalk]

Virker som du trenger hjelp til å ikke få flashback under sex. Han gjorde bevegelser som fikk deg til å tro at han ville deg vondt, for den bevegelsen har de som voldtok deg gjort. Gå til psykolog

[AnonymBruker]

Om hun tre ganger har fortalt hvor viktig kondom er for henne. At det er en helt klar forutsetning for å ha sex - og slik jeg forstår det forklart hvorfor det er så viktig, og han var enig med henne - skal hun da ikke kunne stole på at en venn over lang tid ikke tar det alvorlig?

Å bli overkjørt av en som du har åpnet deg for og fortalt vanskelige å såre ting, og som du stoler på, det er et overgrep og kan ødelegge masse for mennesker som allerede er såret.

Anonym poster: 0aab50985e8ffe8ad11d5d3b0ed4e75f

[Gjest _-_-_-]

Overgrepet kommer kansje inn i bilde når han river tak i henne, dytter henne ned og trøkker seg inn i henne uten mer om og menn. At det er sex i luften betyr ikke at den ene av partene kan ta av helt og bare gjøre ting.

At han ikke hører på de svake protestene hun prøvde å komme med.

At han gikk hardt inn for å skjenke henne i forkant ser jeg på som tegn på at det var planlagt.

TS. Det at kroppen "fryser" i en situasjon er en reaksjon på traumen du har vært utsatt for tidligere.

Jeg mener du burde anmelde mannen av prinsipp, og aldri prate med han mer.

Det var ikke lenger frivillig sex i det øyeblikket han grep fatt i deg og begynte å gjøre ting han visste du ikke ville. (Samleie uten kondom)

Han må få en skikkelig beskjed om at det ikke er greit.

En ting er i et etablert forhold, der man kjenner hverandre og vet hva som er greit. En slik setting som TS beskriver er slett ikke grei!

Så lite var altså vennskapet deres verdt for han at han syntes det var greit å ofre det for litt tiltvungen sex.

Og dere som mener alt er lov om man først begynner med sex, ser for meg at en del menn hadde protestert om dama plutselig brakk de over, satte på seg Strap On og tok de i ræva.... Sånn i fall man daten en som var sterk nok.

Herregud, drama queens. Hvordan kunne han vite at hun ikke ville ha sex? Mange år siden hun ble voldtatt, nå er hun voksen og hun tok initiativ til en seksuell handling. Han fulgte vel opp på en måte han følte var naturlig, mange menn som liker å være litt røffe og ta kontrollen - betyr slett ikke at han begikk noe overgrep. Det var ikke snilt av ham å droppe kondombruk, og han burde ha avbrutt og satt det på - men han var kanskje helt oppslukt i øyeblikket og glemte alt.

Uansett, blir helt matt av hvor mange kvinner i dag som kaller alt mulig for overgrep og voldtekt. Dette var ingen voldtekt.

[Gjest sosi]

Synes han var ganske beregnende som skjenket deg med alkohol slik at han skulle få sjans på deg. Tror også han hadde erfaringene dine i bakhodet, men valgte å ignorere dem eller syntes det var ekstra pirrende å gå over de grensene likevel. Og så hadde dere varmet opp med lekeslåssing, så det tror jeg også bidro til å få ham inn i den dominerende modusen. Det var dårlig gjort!

Det er hva du tenker om dette som egentlig betyr noe. Eneste måten du kan formidle til andre hva voldtektstraumet har gjort med deg, er å kommunisere med andre, og det prøvde du på. Kanskje du skulle prøve å snakke med andre kvinner som har tilsvarende erfaringer, på et senter, for jeg tror du vil møte mer forståelse der og det vil gjøre det lettere å bearbeide hva som har skjedd.

Jeg tror at den langsiktige løsningen for deg må være å vente med sex til du er i et forhold med noen som er glad i deg, og hvor du er skikkelig trygg på partneren din.

Klem!

[Gjest Snuppi]

Herregud, drama queens. Hvordan kunne han vite at hun ikke ville ha sex? Mange år siden hun ble voldtatt, nå er hun voksen og hun tok initiativ til en seksuell handling. Han fulgte vel opp på en måte han følte var naturlig, mange menn som liker å være litt røffe og ta kontrollen - betyr slett ikke at han begikk noe overgrep. Det var ikke snilt av ham å droppe kondombruk, og han burde ha avbrutt og satt det på - men han var kanskje helt oppslukt i øyeblikket og glemte alt.

Uansett, blir helt matt av hvor mange kvinner i dag som kaller alt mulig for overgrep og voldtekt. Dette var ingen voldtekt.

Jeg derimot blir matt over mannfolk som ikke har såpass respekt for kvinnen!

Mannfolk som sitter å bortforklarer oppførselen sin på denne måten er ikke noe annet enn en drittsekk!

Du er en av mange som mangler evne til å forstå et annet menneske og respektere deres grenser.

Et menneske som har opplevd misbruk har et større behov for føle at de har kontroll over det som skjer.

De er blitt invadert på den verste måten, enkelte sår vil aldri gro uansett hvor lenge siden detter er.

Endret 23. januar 2013 av Snuppi

[AnonymBruker]

" Hva med kondomet da " hadde jeg aldri tolket som

" NEI. JEG VIL IKKE!!! KOM DEG VEKK! STOPP!!! "

Å kalle det å ha samleie uten beskyttelse for et seksuelt overgrep

er i mine øyne å ødelegge for de kvinner og menn som faktisk har blitt seksuelt misbrukt i mot sin egen vilje.

Vi kan godt si at fyren er en kronidiot som bruker å "hoppe av i svingen" som prevensjon.

Men det er forskjell på å være en idiot og en voldtektsmann.

Personlig ville jeg hatt et stort problem hvis "røff sex" hvor av begge gir tegn til å samtykke og hvor ingen sier i fra om at dette er over deres grenser / komfortsone

- plutselig ble definert som et seksuelt overgrep.

Samleiet ble ikke opplevd som overgrep fordi det var uten beskyttelse, men fordi jeg aldri i livet ville samtykket til et samleie uten kondom. Det var noe som skjedde med kroppen min som jeg ikke ville, som han også burde være veldig klar over at ikke var aktuelt, siden jeg hadde vært såpass eksplisitt på det så mange ganger før. Han VISSTE, men valgte å ignorere det.

Jeg sier ikke at han voldtok meg, jeg sier at jeg føler meg utsatt for overgrep uten at det nødvendigvis var en overgriper der fordi han ikke nødvendigvis kunne vite. Jeg kaller ham jo heller ikke en overgriper. Likevel har altså dette vært verre enn overfallsvoldtekten på mange måter. Tror det er mest fordi jeg føler jeg ikke har lov til å reagere når jeg har satt meg selv i den situasjonen, og når situasjonen var såpass kompleks som den var.

Til de av dere som mener at dette ikke var et overgrep: Når sex mot din vilje ikke er et overgrep - hva er? Eller har man kun lov å kalle det for et overgrep hvis man er i stand til å si fra...?

Jeg skjønner at dette er en vanskelig greie. Jeg tror det er vanskelig å forholde seg til at man kan skade et annet menneske veldig uten å nødvendigvis være en ond voldtektsforbryter eller ha som intensjon om å gjøre det. Uavhengig av hva lovverket sier så får man jo faktisk ikke PTSD av samtykkende, frivillig sex. Noe må ha gått galt et sted, selv om mulighetene for at han ikke fikk det med seg var til stede.

Takk for ellers varme og gode svar her inne!

Mogget: Jeg skjønner godt at du opplevde det som veldig ubehagelig når dere alt hadde snakket sammen om det. Tillitsbruddet blir desto verre når respekten for kroppen din krenkes på den måten, rett etter at dere har snakket om det og alt. Å lese om din situasjon fikk meg til å se litt annerledes på min egen. Det er jo ikke greit å ha sex med noen på en måte de alt har sagt at ikke er ok for dem. Jeg ville hvertfall aldri gjort det med noen. Takk for at du delte!

TS.

Anonym poster: 2b266567e0008353cdab01068045d76a

[Myrjenta]

Så mange negative reaksjoner det var på dette, da.

Noen sa: "Det var ikke snilt av ham å droppe kondombruk, og han burde ha avbrutt og satt det på - men han var kanskje helt oppslukt i øyeblikket og glemte alt".

Hallo, liksom... Man kan jo svare når man blir spurt. Bare det at han ikke svarer og ikke får med seg hva hun mentalt føler, viser jo at han drev med dette på egen hånd. At han bare presser seg inn slik at hun i forfjamselse nesten lurer på hva som foregår, beviser også egoisme og at det er HAN som har sex, ikke henne.

Det kan være en diffus grense mellom overgrip og å det å ta seg til rette. Moralsk sett er dette et overgrip, siden hun FØLTE det slik og pga hans hensynsløshet og blindhet, men rettsmessig kan det bli vanskelig å bevise. Men moralsk sett er det ingen tvil, - sånn gjør man bare ikke med et annet menneske. Han svarte henne ikke, men var i sin egen verden. Det var HAN som hadde sex, ikke henne. Har man litt sosial intelligens eller bryr seg om den andre part så foregår ikke sex med slik mentalitet i begge hoder.

Jeg lurer på om du som opplevde dette har prøvd å snakke med vennen din om dette?? Har du fortalt ham hva du føler om det hele?

[Myrjenta]

Noe av det kjipeste med den voldtekt er alle de uvitne folkene som i etterkant skal dømme om det var en voldtekt eller ikke. Er man ikke et klassisk voldtektsoffer som blir overfalt av en "Innvandrer" på gata, så er man jo ikke voldtatt. Det er jo nærmest slike holdninger mange har!

De fleste voldtekter skjer "i grenseland" og av noen man kjenner. Det kan være vanskelig å definere i retten om det er en voldtekt eller ikke, men å ta seg til rette uten å samarbeide med personen man gjør det med, er et overgrip, selv om personen "mente det eller ikke". I noen tilfeller kan det nytte å bare snakke med personen og gjøre ham mer bevisst på at han faktisk ubetenksomt overmannet hele situasjonen uten å følge med. I noen tilfeller tror jeg mannen vil forstå dette og føle seg dum. Mens i andre tilfeller var han nok klar over at det han gjorde var galt og hensynsløst.

Endret 23. januar 2013 av Myrjenta

[Fim]

Herregud, drama queens. Hvordan kunne han vite at hun ikke ville ha sex? Mange år siden hun ble voldtatt, nå er hun voksen og hun tok initiativ til en seksuell handling. Han fulgte vel opp på en måte han følte var naturlig, mange menn som liker å være litt røffe og ta kontrollen - betyr slett ikke at han begikk noe overgrep. Det var ikke snilt av ham å droppe kondombruk, og han burde ha avbrutt og satt det på - men han var kanskje helt oppslukt i øyeblikket og glemte alt.

Uansett, blir helt matt av hvor mange kvinner i dag som kaller alt mulig for overgrep og voldtekt. Dette var ingen voldtekt.

Jeg kjøper ikke argumentet "han var helt oppslukt i øyeblikket". Er menn pulemaskiner som går i transe når de ser muligheten til å pumpe løs? Man må da kunne forvente at de tar hensyn til det de allerede vet om en person. Jeg forventer også at man følger med på kroppsspråk, ikke bare i starten, men gjennom hele akten - det at jenta stivner og ser redd ut bør være et åpenbart signal om at man har tråkket over en grense. Å følge med på hvilke reaksjoner man får er da en selvsagt ting når man har sex med noen - og ekstra viktig når det er første gang med en ny partner. Godt mulig han liker å være "litt røff", men det er da ikke greit å sette igang med å være dominant uten å vite om hun også liker det. Første gang man har sex med en ny person må man heller finne seg i at ikke alt nødvendigvis er akkurat slik man har mest lyst til - det er nytt terreng, og da vet man ikke hvor grensene går.

Ut fra måten TS beskriver hendelsen på mener jeg det er åpenbart at han har vært en hensynsløs drittsekk. Han visste utmerket godt hvor viktig det var for henne å bruke kondom - da er det bedritent gjort å hoppe over. Han visste også utmerket godt at hun har blitt utsatt for maktmisbruk før - det at de fra før av var venner, at de har snakket sammen om hva hun har opplevd, og han vet at hun derfor vil være sårbar, gjør det bare enda mer bedritent av ham å overkjøre henne på denne måten, ved å gjøre noe han vet hun ikke vil, uten å spørre, og uten å stoppe, eller bremse, når han ikke får positiv feedback. Om han ikke er voldtektsmann er han definitivt en ræv.

Jeg er på ingen måte fan av å rope voldtekt i hytt og pine - det er et stort og farlig ord som kan gjøre mye skade hvis det blir brukt feil - men ut fra beskrivelsen av situasjonen og begges oppførsel underveis kan jeg ikke se noen mer passende beskrivelse. Og er det ikke egentlig bevis godt nok at TS føler seg voldtatt? Hvis man har slike følelser etter å ha hatt sex med noen, selv om man ønsket det på starten, er det da åpenbart at det har skjedd noe som ikke var greit. Sex er noe man gjør sammen med en partner, da må man faktisk ta hensyn til det - hele veien. Mulig det var uaktsomt, mulig fyren bare er en dust (selv om det ikke høres sånn ut, det høres veldig ut som bevisst maktmisbruk), mulig det ikke holder i en rettssal, men å avblåse en slik opplevelse som hysterisk synes jeg er urimelig.

TS, det var vondt å lese historien din, og jeg synes det er utrolig dårlig gjort av folk å bagatellisere det. Hva en annen ville gjort i din situasjon er strengt tatt irrelevant - det skjedde deg, og det er bare dine følelser som teller. Jeg håper du får hjelp til å rydde opp i dette og kommer deg forbi de vonde følelsene.