27 år og barnløs

[AnonymBruker]

Ja, jeg er riktignok gutt, og gjennomsnittsalderen for førstegangsfedre er 31 år og bla bla bla...

Allikevel føler jeg meg trist fordi jeg ikke har barn. Ikke har jeg kjæreste heller. Og føler at så mange på min alder er vel-etablerte og har barn/skal få barn snart.

Er dritkjipt å være så glad i barn, men ikke være i nærheten av å kunne få det.

Er kjemperedd for at det kan ta 10 år til før jeg får barn, og vil ikke bli en "gammel" pappa heller..

Noen ganger har jeg lyst til å bare skyve disse ønskene til side, og innse at det aldri kommer til å skje..

Anonym poster: 02340c951acd74c4d3510b58b78a7b0d

[AryaUnderfoot]

Cheer up mate! Triste tanker osv., men gitt at du er en noenlunde oppegående fyr med grei kjangs på jenter så kan du lett være far innen tja, si 2-3 år. Kjør på! Evt. finn deg en kjæreste med barn fra før

[Anciol]

Slapp av onkelen min var godt inni 30 årene før han fant seg dame:) IDag er han gift og har to kjekke tenåringer:)!

[AnonymBruker]

Min onkel fikk seg en philipinsk 18 åring når han var 50 og har nå 3 barn.

Så ingenting er umulig.

Anonym poster: 8c81a795c35670e604de9d660c1a302e

[AnonymBruker]

Traff drømmemannen når jeg var 30 og han 30, og barna fulgte tett etter. Toget har ikke gått!

Anonym poster: 1e474f5701ced93313754ab688626eb5

[Gjest Gjest]

Babysjuk mann! Annonser på facebook, du kommer til å bli nedrent!

[AnonymBruker]

Jeg var også 27 og barnløs, men nå er jeg 40 og har 2 barn.

Anonym poster: f792bc49064d12ff64ce9184505ed511

[Gjest celebi]

Slapp av. Det er viktigere å finne den riktige moren enn å få barn tidlig.

Hjelper ikke mye å ha barn hvis du får dem med et troll som stikker av og gjør det vanskelig for deg å treffe dem.

Det er ingen fare for at du blir noen gammel pappa på minst 20 år til.

[Gjest Gjest]

hvor er du fra??? en liten bygd hvor alle får barn når de er 19 og har praksisplass.

[AnonymBruker]

Jeg var singel som 26 åring. Var sikker på at jeg ikke skulle finne den rette eller få barn før jeg var langt oppi tredveårene. Nå er jeg 29, har kjæreste, hus, kjæledyr og venter mitt første barn. Ting går litt kjappere når en nærmer seg 30 enn når en er 20

Anonym poster: de197312a87d7616c27a2ca6f27ac3c6

[Sol79]

Halvparten av vennene mine er 33-34 år og fremdeles uten barn. Det ordner seg nok i god tid for deg!

[AnonymBruker]

Ja, jeg er riktignok gutt, og gjennomsnittsalderen for førstegangsfedre er 31 år og bla bla bla...

Allikevel føler jeg meg trist fordi jeg ikke har barn. Ikke har jeg kjæreste heller. Og føler at så mange på min alder er vel-etablerte og har barn/skal få barn snart.

Er dritkjipt å være så glad i barn, men ikke være i nærheten av å kunne få det.

Er kjemperedd for at det kan ta 10 år til før jeg får barn, og vil ikke bli en "gammel" pappa heller..

Noen ganger har jeg lyst til å bare skyve disse ønskene til side, og innse at det aldri kommer til å skje..

Anonym poster: 02340c951acd74c4d3510b58b78a7b0d

Er selv "bare" 28 år og jente, kjenner veldig på dette med at "alle" mine barndomsvenner og ungdomsvenner har fått barn eller prøver på å få barn med sine partnere.

Jeg personlig tror det er dette som gjør meg stresset, jeg føler at jeg ikke passer inn blandt disse lenger og de får det hele til å se så idylliskt og koselig ut. Og selvsagt den biologiskeklokken som tikker

Det de færreste snakker om er vel hvor lei de er av at ungen har diare og hvor ekkelt det er å måtte skifte disse bleiene, for ikke å snakke om spysjuke i kombinasjon av førstenevte. Hvor slitsomt det er å aldri få mer enn et par timer på kvelden med voksen tid. Våkennetter, trassalder og uenigheter ang. grensesetting/oppdragelse... og mye mer morro som følger med et barn.

Jeg har alltid ønsket barn. Men på grunn av overstående nevnte situasjoner så tenker jeg at for å sette et barn til verden må man vite hvem partneren er.

Det innebærer for meg å ha vært sammen med partneren i minimum 2-3 år slik at forelskelsesrusen har gitt seg. Og man kan se klart denne personen. Klarer vi å kommunisere?Er h*n en jeg ønsker å dele ansvaret for et barn med resten av mitt liv? Kommer denne personen til å være en bra forelder? Kan vi i fellesskap komme frem til verdier vi ønsker at barnet skal ha? Har vi likt syn på oppdragelse? Kommer vedkommende til å hjelpe til, eller kommer jeg til å stå alene med alt det "kjedelige"(mat,legging,skift av bleier, osv.)? Selv da har man jo ingen garantier for at man ikke blir "skilt", men man har hvertfal prøvd.

Du er ung fortsatt. Det eneste som får deg nærmere dette med barn er at du finner ei som også ønsker det samme som du. Ikke bare barn, men som du kan se som en god mor. Ta tiden til hjelp og finn ut om dere passer sammen som foreldre og eneste måten man gjør det er å kommunisere.

Avsluttet et forhold som hadde vart i 2,5 år for 1år siden på grunn av at jeg ikke kunne stole på at han kom til å bli en bra far. Han hjalp ikke til i huset når det var bare oss. Dårlig til å styre økonomien sin osv.

Har nå vært i et forhold i 4mnd. Har snakket om forventninger og ønsker ang. barn, samt verdier og oppdragelse. Tiden vil vise om han faktisk er slik eller ikke, må bli godt kjent med han før jeg tar sjansen og da er jeg vel nærmere 31-32 år.

Ting tar tid, men det er det beste for barnet man ønsker seg.

Anonym poster: 68e91bdd59672190183f334194faa0a8

[frøkna]

Foreldrene mine møttes da de var 29 og 30 og fikk barn året etter. Syns ikke de er gamle..

[AnonymBruker]

27 år, mann og barnløs er da ikke så ille? På markedet vil jeg tro du er mer attraktiv som barnløs. Jeg er 24 og ønsker ikke en mann med barn fra før hvertfall, vil starte familie fra scratch

Med det sagt er du jo heldig stilt som er mann og "verpesjuk", du har jo all verdens tid på deg! Da jeg var hos gynekolog sist fikk jeg beskjed om at jeg ikke er den mest fruktbare som finnes, og at jeg antakeligvis hadde dårlig tid om jeg skulle klare å få barn på den naturlige måten. Det er nå 2 år siden, og jeg sitter fremdeles her og er singel uten utsikter for noen kjæreste. Jeg har innsett fakta og endret fokus.

Anonym poster: be8720aa48e8d2cad464d2e01a2fb5bd