Mistrives i singeltilværelsen..

[legniS]

Jeg er ny på forumet og det er sikkert skrevet om dette før, men jeg må bare få ut litt frustrasjon. Vet ikke om det er råd jeg søker, eller bare tilbakemeldinger, eller om jeg rett og slett bare må skrive ned det jeg tenker for å kunne se ting klarere. Jeg er 30. Jeg har vært sammen med en i et år. Det har vært turbulent fra start og hele veien. Jeg tenkte lenge at jeg måtte gjøre det slutt, men klarte ikke pga følelsene mine for han, samt at jeg var redd for å angre. Plutselig slo han opp av samme årsaker som jeg gikk å følte på. Allikevel var det og er det tøft. Vet ikke om det er pga at jeg ikke trives med å være singel eller om det er fordi jeg savner HAN. Tipper førstnevnte. De fleste venninnene mine er etablerte med barn og kjæreste. Det er derfor vanskelig å komme seg ut på ting i helgene. Jeg har også et barn på 5 år, så det begrenser jo også noe. Har forsøkt meg litt på nettdatingsider, men blir nesten mer motløs av det. Syns det er så mye rart der, og tenker at jeg aldri kommer til å møte noen. Det har gått så langt at jeg nesten føler meg deprimert. Føler jeg bare lever fra dag til dag uten noe å glede meg til. Gruer meg til feriet og høytidsdager f.eks. Sommerferien tenker jeg på som et ork, for jeg har liksom ingen å finne på noe med. Kan alltids slenge meg med noen, men da føker heg meg som femte hjul på vogna. De helgene jeg ikke har datteren min, har jeg mest lyst til å grave meg ned i dyna. Når jeg har datteren min savner jeg å være en storfamilie. Jeg har begynt å trekke meg unna venninnene som har partner, for hver gang jeg har vært med de føler jeg meg bare mer lost. Føler plutselig at vi har så lite til felles. Føler jeg må sette på meg en maske og late som alt er bra. Jeg prøver å trene mye. Det gir en god følelse. Men jeg mistrives med denne singeltilværelsen og som alenemor. Føler at alle rundt meg er par, og at det kun er jeg som sliter med dette. Jeg tenker ofte at jeg bare skal gå tilbake til en av eksene mine, men jeg vet jo at jeg ikke skal la ensomhet føre meg i armene til en jeg vet jeg ikke passer sammen med. Huff. Dette ble mye negativt, og jeg er egentlig en positiv jente, men slik føler jeg det. Samfunnet er liksom lagt opp til at man bør være 2, og er man ikke det så er det lett å føle seg lost...

[AnonymBruker]

Det er vanlig å føle sånn når du nettopp har blitt singel!

Du tenker garantert mer over dette en venninnene dine som er i forhold. Dere finner vel på ting sammen uten partner innimellom? Det burde alle gjøre.

Ikke gå tilbake til ekser. Det er en grunn til at de er ekser! Både du og datteren din fortjener noen som gir en god følelse, passer inn og vil være der resten av livet. Vær innstilt på at det kan ta år å møte akkurat ham. Vær åpen for å møte nye mennesker både via nettdatingen og ellers, men ikke ta til takke med noen som er bare ok fordi du ikke ønsker å være singel! Da kaster du bare bort tid!

Hva med å se om du kan utvide vennekretsen din i første omgang?

Det ordner seg! :-)

Anonym poster: 8eed03be484588e8c726faa83c587581

[Nikita3000]

Jeg tror det handler om å ha tålmodighet og fortsatt tro på kjærligheten.. livet går alltid i bølger..

Han kommer en dag..og det skjer nok fortere hvis du får en nytelse i livet ,føler din egen selv verdighet.. etc Kjærligheten kommer når du er klar for det..ikke mist motet!

[AnonymBruker]

Samfunnet er liksom lagt opp til at man bør være 2, og er man ikke det så er det lett å føle seg lost...

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver her.

Det du opplever her er typiske tegn på ensomhet.

Jeg har vært singel i 2 år nå og synes fortsatt det er vanskelig.

Ikke dytt venner og familie bort fra deg, for det vil bare gjøre det vanskeligere. Du trenger disse nå mer enn noensinne. Snakk med dem om hvordan du har det. Ikke vær redd for å si at du har det fælt, for om du bærer dette inni deg, så blir det bare vondt verre.

Det finnes og sosiale aktiviteter for single:

unnis-aktivitetsferie.no

Singelnett.no

carpe-diem.no

singelturer.com

Du må bare gjøre det beste ut av det og utnytte de ressursene du har rundt deg, så ordner det seg nok :-).

Anonym poster: e2e25b75af535e3f08a4ac72169f2e36

[Nettinettet]

Du får mange gode tanker fra de andre over her. I tillegg vil jeg anbefale at du legger fokuset på tankegangen din vekk fra hvor forferdelig det er å være singel, til å faktisk se godene med det også. Du har nå mulighet til å gjøre akkuratt hva du vil uten å ta hensyn til noen andre.

Så lenge du har et liv du er fornøyd med ellers, (trives på jobb, har ordnet økonomi, greit forhold til barnefaren etc etc) så synes jeg absolutt du skal hive deg på nettdatingbølgen selv om det var avskrekkende i første omgang. Det å ha noen å gå på date med de helgene du ikke har sønnen din er en mulighet til å komme seg litt ut av huset og gjøre annet enn å måtte henge på byen for å få litt luft under vingene.

Hva med sportdate.no f.eks siden du liker å trene? Eller du kan sjekke ut kysset.no som virker som et sted der datingen er i fokus og ikke det å vanke på nettet

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du vært singel? Det er helt vanlig å tenke som du gjør i starten, før en venner seg til å være alene. Da det ble slutt mellom eksen og meg for et år siden, syntes jeg det var skikkelig traurig å spise alene, komme hjem til tom leilighet, være alene i helgene osv. Selv om det var et veldig greit og riktig brudd, og selv om mye av frustrasjonen mens vi var sammen var at vi IKKE gjorde ting sammen, ikke la oss sammen, knapt dro på ferier sammen osv. Jeg er heldig og er en person som egentlig trives godt med å bo alene, så den triste følelsen ga seg ganske fort, og jeg fant nye rutiner og interesser jeg koste meg med. Men jeg har også kjent litt på det at veldig mange andre er i forhold og at jeg kanskje mister noe slags motivasjon når jeg er alene (jeg har ikke barn heller).

Det er lett å føle seg glemt når "alle andre" har noen å tilbringe tiden med, men en må bare ta initiativ selv, og ikke lage for stor sak ut av at man er i litt forskjellig livssituasjon. Mange forhold er jo heller ikke så enkle og bra at en skal misunne dem... det har i hvert fall jeg innsett etter hvert som venner har betrodd seg eller oppsummert etter et brudd.

Og plutselig en dag møter du noen jeg traff han jeg er sammen med nå via nettet, og det har utviklet seg på en veldig fin måte. Ikke turbulent, ikke tvil - vi bare har det fint, kan snakke om alt, er trygge på hverandre, ler og blir glade av å se hverandre.

Anonym poster: 6d7e4c525325fd433a10543d99281372

[legniS]

Tusen takk for tilbakemelding, fine mennesker! Var virkelig konstruktivt. Jeg ser på meg selv som ei oppegående jente, og prøver hele tiden å fortelle meg selv at jeg bør bruke tiden til å bli bedre kjent med meg selv. Har alltid hatt en kjæreste, og den perioden jeg ikke hadde kjæreste, hadde jeg masse single venninner. Så det er nok bare en ny livssituasjon nå. Skal prøve å puste godt inn og ut nå og gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg har bare vært singel 3-4 mnd, forresten. Er jo fint å ha dette forumet som man kan blåse ut litt på når det stormer som verst :-) takk igjen! Man må være sterk når man ikke har annen mulighet...!!

[AnonymBruker]

Tusen takk for tilbakemelding, fine mennesker! Var virkelig konstruktivt. Jeg ser på meg selv som ei oppegående jente, og prøver hele tiden å fortelle meg selv at jeg bør bruke tiden til å bli bedre kjent med meg selv. Har alltid hatt en kjæreste, og den perioden jeg ikke hadde kjæreste, hadde jeg masse single venninner. Så det er nok bare en ny livssituasjon nå. Skal prøve å puste godt inn og ut nå og gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg har bare vært singel 3-4 mnd, forresten. Er jo fint å ha dette forumet som man kan blåse ut litt på når det stormer som verst :-) takk igjen! Man må være sterk når man ikke har annen mulighet...!!

Jeg er den som skreiv post 4.

Når man lever med seg selv slik over lengre tid, så kan man bli veldig mye mer oppmerksom på hvem man er og hva slags behov man har.. Jeg sier kan bli, fordi jeg ser mange som ikke klarer å være alene/single og som avleder oppmerksomheten bort fra seg selv ved å jage etter ny kjæreste når de egentlig ikke er klare for det.

Er du som meg og mange andre, så vil det fortsatt være vanskelig selv lang tid etter man ble singel. 3-4 måneder er ikke lenge, forresten ;-).

Fordelen ved dette er at ved å lære seg selv å kjenne, så vet man også hva man trenger og hva man ikke har godt av. Jeg tror det gjør det lettere å finne noen for et sunt og godt forhold etterhvert.

Anonym poster: e2e25b75af535e3f08a4ac72169f2e36

[legniS]

Jeg vet du har rett,- må bare få banka det inn i hodet :-)