Typen min er gjerrig.

[AnonymBruker]

Han jobber fulltid og har en del penger. Jeg er en fattig student.

Jeg ser på penger som noe nødvendig, men som noe som kommer og går og ikke er viktig nok til å skulle ødelegge et elles fint forhold. Jeg vil at vi skal være rause med hverandre og ikke lage sur stemning om den andre skylder femti kroner.

Her kommer noen eksempler på hvorfor jeg anser ham som gjerrig:

- Han inviterte meg til seg (avstandsforhold), men jeg sa jeg ikke hadde råd til toget. Da slo han på stortromma og tilbød seg å spandere billetten. Den kostet 200,-. Da jeg to dager senere skulle dra, hadde billettprisen steget til 380,- så jeg ringte ham for å forsikre meg om at det fortsatt var i orden. Da ble han veldig stresset og begynte å pese med å finne en annen billett, begynte å sjekke priser for andre dager enda jeg sto klar hjemme, ferdig pakket. "Kan du kanskje komme en annen dag når det er billigere?" spurte han. Etter en lang diskusjon gikk han med på å betale billetten.

- Jeg var på besøk hos ham og var veldig syk. Medisinen min var hjemme hos meg selv, og jeg gledet meg veldig til å komme meg hjem og ta den. Vi hadde surret med klokkeslettene og plutselig gikk det opp for meg at jeg hadde mistet det siste toget. "Du kan fortsatt rekke det hvis du tar taxi til stasjonen, det koster to hundre," sa han. Jeg var helt desperat, begynte å grine, sa at jeg ikke hadde penger. Jeg søkte blikket hans, ventet på at han skulle se alvoret i situasjonen, tilby meg en liten tohundrelapp, men det gjorde han aldri. "Nei, nei," sa han bare og så et annet sted.

- Når jeg er hos ham, prøver jeg å innføre en større raushet så jeg kjøper kanskje toalettpapir og et felles brød og lignende. Når vi er på butikken sammen, betaler alltid han for alle varene og så setter vi oss ned og regner på hva som er mitt så jeg gir ham penger etterpå. Forrige gang vi satt med kvitteringen, kom jeg frem til tjue kroner mindre enn ham for hva jeg skulle betale, og jeg gir jo pokker i tjue kroner ekstra, men nettopp på grunn av denne irritasjonen jeg har rundt hans syn på penger, spurte jeg av nysgjerrighet hva de ekstra tjue kronene var for. "For brødet, jeg delte det på midten, for du skal vel også ha," sa han.

- Generelt så blir jeg ofte tilbudt å låne penger av ham. Hvis han vil på kino og jeg sier jeg ikke har råd til det nå, sier han at jeg kan låne 90 kroner.

- Vi var på ferie en gang. Han betalte en busstur på førti, femti kroner, senere den dagen fikk han vondt i hodet av varmen, så jeg gikk og kjøpte vann og en iskrem til ham. Mens jeg satt og telte penger, spurte han "er de til meg? For bussturen?" Jeg ga ham en femtilapp og orket ikke å diskutere.

- Jeg var motvillig med ham i en begravelse. Jeg hadde sagt tydelig ifra at jeg ikke syntes det var passende at jeg var med, han syntes heller ikke det var noe trist, så det var ikke sånn at han trengte meg som støtte eller noe. Likevel ville han ha meg med selv om jeg hater begravelser. Jeg sa at jeg ikke hadde noe å ha på meg en gang, da tok han meg med på en butikk og fant en sort kjole jeg aldri ville gått i igjen til tohundre og tilbød seg stolt å betale halvparten.

Jeg er ikke noen dyr i drift-dame, trenger ikke diamanter og kaviar, men jeg orker ikke denne gjerrigheten. Et forhold hvor vi teller kronestykker er helt jævlig. Å flytte inn sammen er for meg helt uaktuelt på grunn av dette.

Tror dere han kan forandre seg?

Er jeg for kravstor?

Har noen av dere opplevd noe lignende?

Anonym poster: e822eb41d1026bfd436a75371a05af7a

[AnonymBruker]

Det er ikke ofte jeg skriver det her på forumet, men altså................

det der hadde jeg ikke orket!!

Anonym poster: d1bc40060aa0607b3797b60a7b1faecc

[Gjest Wanderlust]

Dette hørtes virkelig ikke noe hyggelig ut. Slik jeg ser på det så kan jeg spandere litt når jeg har råd og omvendt. Da veies det opp, selv om det aldri vil være helt korrekt. Det er snakk om relativt små beløp her, så det høres veldig urimelig ut fra hans side. Det hadde vært en ting om du aldri betalte noe eller var utakknemlig, men det er jo ikke tilfellet slik du fremstiller det. Det er utrolig lite attraktivt når folk er slik kjæresten din virker å være!

[Adhara]

Er det noe spesielt han sparer til siden han er så gjerrig?

[toffel]

Du er ikke for kravstor, han er gjerrig. Rett å slett.

[Gjest BettyBoop]

Forrige gang vi satt med kvitteringen, kom jeg frem til tjue kroner mindre enn ham for hva jeg skulle betale, og jeg gir jo pokker i tjue kroner ekstra, men nettopp på grunn av denne irritasjonen jeg har rundt hans syn på penger, spurte jeg av nysgjerrighet hva de ekstra tjue kronene var for. "For brødet, jeg delte det på midten, for du skal vel også ha," sa han.

denne setninga skjønner jeg ikke

[AnonymBruker]

Du som er gjerrig da TS. Fyfaen

Anonym poster: 72449edf1a41f2d3a3462c5016d6a42b

[AnonymBruker]

Kanskje han har en annen dame som skal ha sitt også. Det er dyrt å være mann skjønner du.

Anonym poster: 16fe7e5b6d461d1549f820f8c3d34f37

[Gjest BettyBoop]

jeg reagerer på at ts aldri har råd til å ta toget. Greit nok at han kan spandere på toget om han ønsker det eller tilbyr det selv, men at ts fprventer at han alltid skal betale transport så sier det vel litt om at ts ikke klarer å disponere sin egen økonomi skikkelig og sløser penger på mye annet, og da skjønner jeg jo litt at typen blir litt gjerrig

[AnonymBruker]

gjærrigknark i mine øyne...om han ikke er veldig veldig blakk selv da, noe han ifølge deg ikke er. Det der er en ting jeg virkelig hater med folk. Det er rett og slett litt smålig og sitte å gnure på penger sånn. Er han like nøje med å å betale deg tilbake dersom det er du som har betalt for mye? snylterte, eller bare fryktelig oppatt av at "rett skal være rett"? og alt skal deles på likt.

kan være en slags nevrotisk kontrollerende greie for han da..spanderer du aldrig noe på han ellpenger, er kjøper ting uten og kreve tilbake eller er du likedan tilbake...?

Anonym poster: 2291fce3ff759e7f9361f4e48fc31d8e

[Gjest Gjest]

Folk har forsjellig syn på hvordan det skal være. Noen mener at den som tjener mest bidrar mest, mens andre mener at en heller skal spare det en selv har til overs.

Dersom han tjener mye og du er fattig student, så kan jeg tenke meg at veldig ofte så er det du som er blakk og ikke han. Dersom han alltid hadde tenkt at det bare var noen skarve hundrelapper så hadde det kansje blitt store summer i din retning i lengden ?

Jeg har selv vært fattig student, i likhet med deg og vedlig mange andre. Det er en tid mange må gjennom og jeg ser ikke hvorfor dette legitimierer at en kjæreste skal støtt og stadig forsørge en. Jeg er enig i at dersom han presser deg med på ting som koster penger og du sier du ikke har råd, men han fortsetter å insistere, da syntes jeg han kan betale eller la vær å insistere.

Det hadde overasket meg litt om han var sånn om dere var gift eller samboere med felles økonomi, men når dere ikke bor sammen og ikke har felles økonomi, så ser jeg ikke hvorfor han skal flakse med pengene i din retning.

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du er sammen med eksen min. Vi hadde også avstandsforhold.

Om han for en gang skyld skulle diske opp med noe litt spennede middag, så var det pga at foreldrene hans hadde vært innom med noe rester, eller hadde kjøpt billig mat til han i sverige. Ellers gikk det helst i nudler.

Han kunne aldri bli med ut å spise, kino e.l for det var sløsing. Endte alltid med at vi satt der en gjeng og jeg måtte forklare hvorfor kjæresten min ikke var med (og vi gikk ikke ofte ut heller).

En gang var jeg så rampete at jeg kjøpte cola på glassflaske og noe digg til. Jeg skulle overaske han, men det var tydelig at han ikke ble særlig glad. Tenk hvor mye vi kunne ha spart om vi hadde kjøpt en stor first price colaflaske og first price chips istede! Greit nok men man kan da late som om en blir glad.

Øl og vin var derimot ikke sløsing. Å kjøpe seg øl på utested var helt ok (noe som jeg selv sjelden gjør)

Greit nok å spare litt penger, men en må kunne leve i tillegg. Ihvertfall når en er i et avstansforhold og ikke ser hverandre så ofte.

Du har min fulle sympati TS. jeg eg glad jeg fant meg en som har en noelunde normal balanse mellom sparing og sløsing.

Anonym poster: 030819a87b305dca93458f5c3e8fe37c

[Ferny]

jeg reagerer på at ts aldri har råd til å ta toget. Greit nok at han kan spandere på toget om han ønsker det eller tilbyr det selv, men at ts fprventer at han alltid skal betale transport så sier det vel litt om at ts ikke klarer å disponere sin egen økonomi skikkelig og sløser penger på mye annet, og da skjønner jeg jo litt at typen blir litt gjerrig

Enig. Som student har man råd til en togbillett her og der - dersom man forvalter pengene riktig. Mange velger også å jobbe noen vakter i måneden.

Og det der med å ta taxi for å hente en medisin på toget...? Tohundre kroner har man alltids på konto. Og om det var snakk om nesespary eller paracet så skjønner jeg at han ikke gadd spandere. Da er det jo billigere å kjøpe nytt.

Skjønner uansett at han blir litt irritert. Det skal jo ikke koste han penger å ha kjæreste. Men om det er snakk om avstand osv., så kan dere jo dele utgiftene på to (for reisen altså).

Endret 22. januar 2013 av Ferny

[AnonymBruker]

Det høres vel heller ut som at det er du som ikke har råd. Som du skriver, så virker det som om du forventer at han skal betale transport. Om du ikke har råd, så får du heller si at du ikke kan reise. Så kan du spørre om ikke han heller kan komme til deg?

Anonym poster: 3a0dda1f9db5fa560d59f34a977abffd

[Gjest Chloè]

Jeg syns ikke han skal betale tog og taxi for deg, har du ikke råd så blir du hjemme. Men om han er gjerrig? Det er ikke et spørsmål engang. Låne deg 90 kr til kinoen? Dele brødet så du må betale halvparten? Gi tilbake 50 lapp som bussturen kostet når du kjøper is og vann til han fordi han har vondt i hodet? Nei vettu hva, er så allergisk mot sånne, å det høres ut som om du er det å. Dump han

[Gjest Gjest]

Enig. Som student har man råd til en togbillett her og der - dersom man forvalter pengene riktig. Mange velger også å jobbe noen vakter i måneden.

Og det der med å ta taxi for å hente en medisin på toget...? Tohundre kroner har man alltids på konto. Og om det var snakk om nesespary eller paracet så skjønner jeg at han ikke gadd spandere. Da er det jo billigere å kjøpe nytt.

Skjønner uansett at han blir litt irritert. Det skal jo ikke koste han penger å ha kjæreste. Men om det er snakk om avstand osv., så kan dere jo dele utgiftene på to (for reisen altså).

Er man fattig er 200 kr MYE, og ikke noe man bare kan bruke. Skjønner du ikke det, så har du aldri vært fattig.,,,

Jeg syns heller ikke det er unaturlig at han både betaler maten når hun er på besøk, og mesteparten av hennes reiseutgifter når hun kommer til han. Jeg ville, om jeg var den rike i et avstandsforhold, iallfall tenkt at jeg skulle bidra mer enn kjæresten.

Syns og det er en merkelig holdning at han tilbyr å låne henne penger, når han vet at hun har dårligere økonomi enn han. Da burde han heller foreslå noe annet, når han ikke vil spandere på henne(og det er i seg selv helt ok).

Jeg hadde garantert ikke orket å leve i et forhold hvor det hele tiden skulle ses på kroner og øre på den måten ts skildrer.

[dobri123]

Min samboer betaler middager om vi går ut, han har aldri krevd å få noe tilbake. Heller har han ikke latt meg betale. Han har betalt buss billettene og jeg har betalt de - betyr ikke at vi må gi tilbake til hverandre av den grunn. Når vi kjøper mat kan vi kjøpe mat annen hver gang, det går uansett opp i opp. Han går siste året lærling, jeg har for tiden inntekt på ca 7000 i måneden - som er penger jeg trekker fra sparekontoen. Men vi betaler forsåvidt likt og sånn syntes jeg det skal være også

På en annen måte så kan han komme til deg, du må jo ikke ta det toget når du ikke har penger. Du kan prøve å passe på tiden så du slipper ta taxi. (Er en ting om det hender en gang iblant) Det at han skal ha tilbake for buss, et halvt brød osv. er å være gjerrig. Da får du kjøpe din mat, så kjøper han sin. Men ikke forvent at han skal betale absolutt alt, da må du nesten bare holde deg hjemme til du har penger nok til å dra til han. Han skal ikke måtte betale dine reiser, all mat til deg, mens du slipper å betale noe.

[Ferny]

Er man fattig er 200 kr MYE, og ikke noe man bare kan bruke. Skjønner du ikke det, så har du aldri vært fattig.,,,

Jeg syns heller ikke det er unaturlig at han både betaler maten når hun er på besøk, og mesteparten av hennes reiseutgifter når hun kommer til han. Jeg ville, om jeg var den rike i et avstandsforhold, iallfall tenkt at jeg skulle bidra mer enn kjæresten.

Syns og det er en merkelig holdning at han tilbyr å låne henne penger, når han vet at hun har dårligere økonomi enn han. Da burde han heller foreslå noe annet, når han ikke vil spandere på henne(og det er i seg selv helt ok).

Jeg hadde garantert ikke orket å leve i et forhold hvor det hele tiden skulle ses på kroner og øre på den måten ts skildrer.

Jeg lever utelukkende på lån og stipend i Oslo by. Ikke snakk til meg om å ikke være fattig student. Og jeg har togbilletter til TO av helgene i februar, og flybilletter til en tredje helg i februar. Alt handler om å prioritere. Jeg velger å treffe venner og få gode opplevelser fremfor nye klær og dyr mat. Jeg klarer meg faktisk heeeelt fint uten andre sine penger.

[AnonymBruker]

Jeg lever utelukkende på lån og stipend i Oslo by. Ikke snakk til meg om å ikke være fattig student. Og jeg har togbilletter til TO av helgene i februar, og flybilletter til en tredje helg i februar. Alt handler om å prioritere. Jeg velger å treffe venner og få gode opplevelser fremfor nye klær og dyr mat. Jeg klarer meg faktisk heeeelt fint uten andre sine penger.

Prioritere? Hva skal du prioritere med når du nesten ikke har penger? La oss si at jeg får 7000 i mnd. 4000 går til husleie, 1500 går til mat, 300 til busspenger, 200 til kontantkort(ca). Da har jeg 1000 kr igjen som skal gå til andre ting som kanskje skolebøker, skoledata, tannlegeregning, doktor osv. Da har jeg faktisk ikke råd til togbilletter to helger på en mnd + flybiletter en tredje helg i februar. Mange prioriterer heller ikke nye klær og dyr mat fordi de ikke har råd til noe luksus! Når jeg var student så kjøpte jeg ikke klær på et helt år fordi jeg ikke kunne ta meg råd til det. Og jeg klarer meg helt fint uten andre sine penger jeg også

Anonym poster: 3a0dda1f9db5fa560d59f34a977abffd

[Gjest Gjest]

Kjiping. Og det blir ikke bedre. Skal du bo med han der må du sørge for å tjene NØYAKTIG like mye, OG sørge for at dere deler ALT med evnt unger 50/50. (Inkl fradrag og pensjonspoeng) Så slitsomt at jeg kjenner jeg får fnatter..