Blir så irritert på mora mi!

[AnonymBruker]

Jeg har et fantastisk dårlig forhold til mammaen min. Vi bor maaange mil fra hverandre og jeg snakker minst mulig med henne. Ender bare med at jeg blir sur, irritert, oppgitt og skikkelig muggen hver gang jeg hører fra henne. Skal bare en sms til før jeg blir sur.

Den damen vet å trykke på alle mine knapper, og gjør det med vilje og så for å vri seg unna å klage over at jeg er sur, tverr, vrang osv osv. Det er visst veldig synd i henne når jeg "er så slem med henne". Hvordan kan jeg komme meg over til å bli likegyldig for oppførselen til denne damen??? Vil veldig gjerne kunne snakke om mora mi uten å kjenne at sinnet koker.

Anonym poster: fcc7c08224056575d1db5ab322a44a8a

Anonym poster: fcc7c08224056575d1db5ab322a44a8a

[Adhara]

Har ei vennine som har akkurat sånn forhold til mora si også, så du er ihvertfall ikke alene.

Det gjelder vel å heve seg over det å ikke la henne provosere deg. Du vet jo hvordan hun er, og alt tyder vel på at hun ikke kommer til å forandre seg?

[AnonymBruker]

Bare vent ett par år, så går det automatisk.. Min mor har vært slik i fere år, men jeg legger sjeldent merke til det lenger.

Anonym poster: 695a4e1efea0be0ba9c3efacbd163d57

[AnonymBruker]

Klarer ikke å heve meg over det og det plager meg masse. Men får vel bare vente noen år :S

Anonym poster: fcc7c08224056575d1db5ab322a44a8a

[Adhara]

La være å snakke med henne da. Eller prøv å ta en alvorsprat (der du ikke hisser deg opp) med henne, der du spør henne hvorfor hun oppfører seg sånn.

[AnonymBruker]

Åh, høres akkurat ut som mitt forhold til min mor:P Selv har jeg egentlig bare lært meg å lukke øra og jatte med. Hvorfor skal jeg bruke energi på å irritere meg over at hun behandler meg dårlig liksom?

Anonym poster: 82a68cca82af69c7b7e0357c9bbc8741

[AnonymBruker]

Jeg kuttet all kommunikasjon i fire måneder. Ga klar beskjed på forhånd at siden hun gjorde en veldig stygg episode, var det konsekvensen. Svarte ikke på telefon, mail, osv.

Etter perioden var over var hun mye mildere. En kort stund. Før hun startet opp med drittslengingen og hersketeknikkene. Igjen.

Jeg tror at noen mennesker ikke går an å endre. De bare er født som drittkjerringer. Og kommer alltid til å være sånn.

Anonym poster: 99060cb6ba286a0f930ee715c4c5736d

[Gjest Wanderlust]

Kjenner meg veldig igjen. Jeg er en tålmodig og godlynt person, men ingen kan få meg til å bli så forbanna som moren min. Jeg hadde ingen kontakt med henne på mange måneder fordi jeg blei så lei av hvordan hun behandlet meg. Det ble bedre da vi gjenopptok kontakten, så ble det ille igjen. En ting jeg har innsett er at uansett hvor hardt jeg prøver for å få henne til å forstå hvordan jeg har det og hvordan jeg og andre oppfatter henne når hun er jævlig, så vil hun aldri endre seg. Så nå har jeg relativt lite kontakt med henne, unngår å snakke med henne om ting vi er uenige om og lukker ørene når hun er kjerring. Mer kan jeg ikke og vil jeg ikke gjøre. Det får være grenser for hva man skal orke å finne seg i. Uansett så ser hun ned på meg fordi hun har "flere år på baken" og er moren min. Jeg skylder tydeligvis alt til henne.

Ble litt revet med her. Uansett, du er ikke alene om å ha et slikt forhold til moren din. Utrolig synd at det må være sånn.

[AnonymBruker]

Ja er synd at det må være slik, men det får vel bare være slik. Holde kontakt på et lavt nivå. Så håpe på det beste. Til deg som sier at jeg får ta en prat med henne, "hun har aldri i sitt liv gjort noe galt mot noen". Så hvis du spør hun så er det jeg som er problemet.

Får bare puste i magen og leve videre med mann og barn

Anonym poster: fcc7c08224056575d1db5ab322a44a8a