et kaos av følelser

[Gjest anonymjente]

Hei! jeg er en jente på 25 som ikke skjønner helt hva det går av meg og følelsene mine.. Jeg har aldri vært i et langvarig, seriøst forhold, heller flere korte små..

Det har seg sånn at jeg har store problemer med å glemme en gutt jeg ble kjent med for ja.. to år siden! Vi møttes og begynte å gå turer sammen og ting utviklet seg og føltes veldig fint.. Jeg tror at det som føltes så spesielt mes han var at han SÅ meg, og på en måte så meg som person med en gang.. På den måten føltes det etterhvert nåturlig for meg å være åpen med han om forskjellige problemer jeg har og sliter med.. Eksempelvis sliter jeg med veldig dårlig selvtillit hva utseendet mitt angår, og har et ekstremt dårlig selvbilde.. Og dermed blir det vanskelig når jeg kommer til det stadiet med en gutt hvor man skal bli mer intime-fysisk sett..

Mange gutter før han har vært svært utolmodige med meg, jeg har på den måten følt at jeg ikke har blitt sett for den jeg er, og blitt respektert for de problemer jeg har, men faktisk presser meg selv hver dag til å overvinne. Men med denne gutten var det annerledes, han sa jeg kunne ta tiden jeg trengte, men jeg ville jo uansett være intim med denne gutten og presset meg selv til å overgå frykten for intimitet, noe han også merket og satte pris på at jeg gjorde. Jeg ble etterhvert bare mer og mer glad i denne gutten, og han fortalte meg hvor betatt han var av meg og det føltes etterhvert bare mer og mer fint og riktig, og vi hadde det veldig fint sammen.. Men så opplevde jeg det klassiske ved at han helt ut av det blå plutselig begynte å behandle meg som luft.. og kort sagt.. etter å ha ventet på at han skulle fortelle meg hva greia var, i evigheter, sa han at han ikke lenger var glad i meg på den måten, eller ikke glad i meg i det hele tatt.. Denne gutten sa han også hadde sine problemer med selvtillit, og følte derfor at dette var noe vi kunne være åpne om sammen.. men iløpet av tiden vi var sammen, forandret han seg, skulle være mer tøffas og badass og dro mye mer ut på fylla på byen og overså meg..

Men han sa under samtalen vår at selvom ting forandra seg så ville han fortsatt være der for meg osv.. men jeg hørte aldri noe mer fra han. Jeg opplevde noe veldig likende med en annen gutt et års tid senere, og jeg ble også betatt av denne gutten og greide da, etter et år med mer eller mindre kjærlighetssorg over den forrige gutten, å glemme han totalt da jeg ble utrolig betatt av han nye.. Men plutselig kuttet han kontakt med meg og, da alt egentlig gikk utrolig bra med han.. Og da passet jeg også på å ikke fortelle alt om meg selv, og holde meg litt tilbake slik at han ikke skulle bli skremt bort eller noe.. og han tok tilogmed kontakt og sa sorry for at han hadde vært avvisende men at han fortsatt likte meg.. men så plutselig avviste han meg totalt og jeg hørte ikke mer fra han heller.. Fikk også en real knekk etter dette, og hadde en ekstremt stor knekk med han første gutten jeg møtte.. Jeg var vel mer eller mindre deprimert i et år, og har siden disse opplevelsene slitt enda mer med meg selv, og vært mye nede og trist.

Jeg prøver nå å date en ny fyr, selvom jeg ikke har helt de følelsene jeg skulle ønske at jeg hadde.. Jeg vet ikke helt hva jeg søker her.. råd eller liknende erfaringer.. men hvordan kan jeg greie å glemme helt den første gutten jeg møtte?? jeg tar meg også i å tenke på han andre nå og da, og begge har nå kjærester, han ene er tilogmed forlovet.. Jeg oppsøker fortsatt facebooken deres, og har ved et par teite anledninger sendt han første et par meldinger, mest slike vanlige meldinger bare for å få hans oppmerksomhet.. han svarte litt men så stoppet det opp.. sendte en ny for en stund siden men den har jeg ikke fått svar på. Er ganske sikker på at han overser meg, og jeg skjønner jo på en måte det og.. Jeg kan fortsatt nå ta meg selv i å savne han veldig, og gråte over dette.. jeg vet at jeg kan elske en annen en dag, om jeg bare treffer en ny som kan gi meg sommerfugler.. men jeg har nesten begynt å miste troen på kjærligheten.. det går egentlig skeis med de fleste jeg treffer: enten har ikke han de riktige følelsene for meg, eller så er jeg usikker, eller så er det bare problemer.. føler det er mest det at jeg blir avvist.. jeg ønsker meg mest av alt å få meg en kjæreste og være forelsket.. har bare begynt å miste motet, og er redd for å ende opp gammel uten kjæreste.. føler jo det er litt på tide nå..

hvordan kan jeg glemme denne gutten/guttene? jeg føler meg også ekstremt dum mtp at "forholdet" til han første kun varte i noen mnd.. men følelser trenger kanskje ikke nødvendigvis ha noe med varighet å gjøre..

[Gjest Gjest]

Helt naturlig at du tenker på dine tidligere "romanser" og synes det er vanskelig å gi slipp. Du ønsker så gjerne en kjæreste som kan gi deg den bekreftelsen og tryggheten du trenger for å føle deg elsket for den du er. Det vil vi jo alle! Og det er klart det blir et skår i selvtilliten når ting ikke blir som man ønsker. Man blir sårbar når man åpner opp for å elske og bli elsket. Men ingen grunn til å gi opp, det er selvfølgelig en der ute til deg også!! Disse to fyrene må du prøve å legge bak deg, men kan hende du vil ha de i tankene til du møter en ny. Somregel er det sånn. Men du har elsket, og vil elske igjen desverre må man kysse noen fro sker. Jg vil råde deg til å ta tiden til hjelp, ofte dukker noe opp når du minst aner. Les boka "Hekta - på et håp om kjærlighet". Den er fantastisk.