Gå til innhold

Redd barnevernet, men trenger hjelp


Anbefalte innlegg

Gjest flerebarnsmor
Skrevet

Vurderer å ta kontakt med barnevernet, men jeg har mange fordommer mot denne etaten.

Jeg er flerebarnsmor og fullstendig utkjørt.

Har lite nettverk rundt ungene, alle sier jeg ikke trenger det siden "jeg er så flink og kan alt". Jeg forsøker å si at jeg også trenger hjelp noen ganger, men det er det ingen av mine foreldre som vil høre på. De tar seg heller oftere av sine andre barnebarn. (Tar de med seg på ferie m.m.)

Han som er far til ungene er ikke og har ikke vært til noe hjelp, tvert imot ønsker han å gjøre mitt liv så vanskelig som murlig. Han ser ikke at han med dette gjør barnas liv tungt :-(

Han har ungene på sine premisser, ikke noe fast, han avlyser avtaler og lager sine egne. Ungene vet aldri når de har pappahelg. Jeg kan ikke si noe til dem, de blir jo så skuffet når han avlyser.

Jeg har vært alenemor i 8 år, jeg vil bare det beste for ungene mine. Jeg har latt faren få ha dem når det passer han, slik at ungene skulle få et forhold til han og jeg snakker ikke stygt om han selv om jeg ikke klarer han selv. Jeg har prøvd alt(en helg i måneden, annen hver helg, avtaler på familievernkontor, har føyet meg i alt, funnet meg i alt, vært snill og forståelsesfull, gjort alt for at han ikke skal bli irritert) men han vil ikke sammarbeide. Kjenner at jeg blir irritert selv av å holde på. Har lyst å reise han til h, men ikke engang det gjør jeg.

Men nå vil jeg og ungene ha mere forutsigbarhet. Ungene mine har rett til samvær, de trenger pappa. Men kanskje ikke til enhver pris?

Hvordan kan jeg gi ungene mine et godt liv når jeg ikke har overskudd til det. Problemene topper seg og jeg som "klarer alt", har ikke lenger overskudd til å ordne opp i noe.

Trenger hjelp i en overgang, men er redd for at barnevernet skal overkjøre oss. Jeg kan gi ungene en god oppdragelse selv om jeg får litt hjelp. Men tenk om de tar ungene fra meg :grine:

Det føles også som et nederlag å måtte be om hjelp. Ungene er kjempegreie, andre mennesker sier de er godt oppdratt, er høflige, snille, omtenksomme og de er godt likt, har mange venner.

Hva kan barnevernet eventuelt tilby som forebyggene i slike tilfeller?

Videoannonse
Annonse
Gjest Madam Felle
Skrevet

Jeg tror du skal si det du sa nå til Barnevernet, også om din bekymring for at de skal overkjøre deg. Jeg tror de hjelper til på best mulig måte for deg og barna dine, men hver ærlig mot dem.

Ta kontakt med dem er mitt råd, for jeg tror ikke de er så gale som mange vil ha det til. Det er bedre å gjøre det nå, enn at de må inn fordi du ikke klarer hverdagen din, og noen tar kontakt med de. Svelg stoltheten din, og bestill en time.

Gjest Anonymous
Skrevet

Hei på deg :-)

jeg har skrevet et innlegg litt lenger ned her i forumet med tittelen "kjempefornøyd med barnevernet", men jeg kan jo svare deg her allikevel:

Jeg og min samboer var også slitene, hadde dårlig økonomi og maktet liksom ikke. Vi har tre unger, og det hele toppet seg for 3 år siden, da vi mistet barnehageplassen til en av ungene våre fordi vi ikke klarte utgiften.

Vi så behovet av at hun burde gå i barnehagen da vi som foreldre ikke hadde nok krefter der og da til å gi ungene det de burde få, så vi kontaktet barnevernet og ba om hjelp.

Det ble hjemmebesøk, som gikk kjempegreit, og vi snakket med barnevernet om livet vårt og hvordan vi hadde det. De var selvfølgelig intressert i masse rart, og spurte i vei om vi hadde rusproblemer o.l, men som de sa, de misstenkte ikke oss for noe spesiellt, men måtte danne seg et bilde av oss, for å kunne gi oss hensiktsmessig hjelp.

Da jeg sa til dem at jeg syntes det var litt vanskelig å be om hjelp, og at jeg følte meg misslykket som mor, fikk jeg til svar at ingen var laget for å klare ALT alene.

Vi fikk barnehageplass til jenta, og senere barnehageplass til minsten, samt SFO til eldstejenta.

De laget "et vedtak på oss", og det bety at barnevernet også forplikter seg til å følge opp saken vår, ikke bare gi oss barnehageplass og SFO og så fedig med det. Vi har jevnlige møter med dem (nå bare 1-2 ganger i året), og vi har hatt jevnlige møter med barnevern/skole/barnehage, for at ungene skulle få så god oppfølging som mulig.

Vedtakene er frivillige, som ca 80% av alle vedtak i barnevernet er.

Det betyr at vi må gå med på det, og at de ikke kan tvinge oss til noe som helst, noe de heller aldri har gjort.

Vi har fått tilbud om mye forskjellig som, hjelp til husarbeid, lekselesing, bidrag til ferie, fritidsaktiviteter til ungene, besøkshjem i helger, samtaler ved behov osv. Vi har ikke takket ja til alt, men noe.

Er veldig fornøyd, har hele tiden følt at barnevernet er på vår side, og at de har vært der som et sikkerhetsnett da livet har vært vanskelig. Jeg har ringt dit mange ganger, bare for å prate om ting som har vært leie, og de har stillt opp.

Har også blitt positivt møtt i skole og barnehage, og lærere har fulgt opp ungene våre veldig godt.

Nå har vi det mye bedre, og livet er lettere.

Ungene har et godt sosialt nettverk, mange venner, deltar på aktiviteter, og klarer seg bra på skolen (får masse skryt :-) )

Jeg og samboer har mere ork og krefter.

Barnevernets interesse er barnas beste, og i det ligger det også å hjelpe mor, far eller annen omsorgsperson.

har ikke foreldrene det bra, så går det ut over ungene, så enkelt er det.

dette ble litt langt, men håper det var til noe hjelp.

vær ikke redd for å be om hjelp

Klem fra meg

Skrevet

Tror ikke du skal være redd. Kanskje de tar tak i pappan også? Det er så mange skrekkhistoier om BV. De som har fått hjelp roper jo ikke ut i media om det.

For 4 år siden tok jeg kontakt med BV, for å få hjelp. Siden jeg hverken trengte hjelp til økonomiske ting, avlastning ol så henviste de meg til der vi kunne få hjelp. De ville ikke lage en sak av det siden jeg var bevisst på problemene.

Så vær åpen, fortell om din tanker rundt dette. Jeg synes også det du skrev var veldig bra, så fortell dem det slik du skrev det :P Du kan ringe, uten å oppgi navn, og bare snakke først. Så hører du hvilke tanker de har..

Skrevet

Jeg syns du har fått bra svar her, så jeg vil bare ønske deg lykke til. Det ordner seg skal du se. :Nikke:

Gjest Anonymous
Skrevet

For mange år tilbake,helt tilbake i 1988 så mistet jeg omsorgen fordi jeg ikke bad om hjelp.men i mitt tilfelle så gjorde de rett.jeg hadde absolutt ikke noe med en unge å gjøre den gangen. Jeg fikk han igjen og jeg fikk masse hjelp. i 1992 kom enda en ny barnevernslov og det er nesten praktisk talt umulig å miste ungene i dag,det er nesten mer som et voksenvern i mange tilfeller.

I oktober 2001 nådde jeg bunnen,da hadde jeg 3 unger,broren min døde,faren min kutta kontakten,jeg ble ranet og slått ned,mannen min satt inne for vinningsforbrytelser og jeg fikk tilbake barndommen min for fult. Da ba jeg om hjelp,har hjelp den dag i dag og de er så stolte av meg på barnevernskontoret i dag. de sier de skulle ønske at det fantes flere foreldre som så barna sine så godt som meg tross i att man er nedtynget av problemer selv.jeg blir så skryti av og de bruker meg som et eksempel liksom.

Du skal ikke være redd.

Barnevernet er en forebyggende institusjon.

De er ikke ute etter å ta barna dine,det var gamledager det.

Jeg har opplevd begge sider av barnevernet på en måte og ikke fortvil

Jeg fikk dekt noen timer i uka til barnehageplass,sfo til den andre og fritidsaktiviteter til den tredje mens jeg selv kunne begynne å gå til behandling for mine problemer.

Støttekontakt kan de hjelpe med,avlastningshjem.

Ikke vær redd.

De respekterer deg og er der for deg.

De kan ikke tvinge deg til noe som helst.

Kjære deg be om hjelp,de kan gjøre så mye for deg skjønner du.

ikke innlogget (ellapille)

Skrevet

hei

jeg voil begynn med en gladnyhet fra januar har staten tatt over barnevernet derfo er tilbude litk over hele landet og skal vere det hvertfall på sikt, det er ikke avhengig av økonimien i kommunen.

de glad historene om tid til og småsnakke og økonomisk støtte er antalig fra før og lkunne vere fra kommuner med god råd men nå skal det vere likt.

før hadde økonomien mye og si i min nabokommune ventet søtten barn på hjelp før fordi de ikke hadde kapasitet og måtte prioritere deskaene mede mye omsorgsvikt det er synd.

vil og si litt om det som står over her. det ellapille sier over her er ikke helt snat, det er ikke helt umuligog miste barna sine men det er ca 1% av alle saker som handler om omsorgovertakjelese men det varierer ilevanger kommune er det 60 saker som er om omsorgovertakelse og åttiseks som er tiltak i hjemmet. den nye loven har ikke endret mye desverre men det er mange krav for og ta barna fra noen og det var det før og. det som er forkjellen er at i dag må de i fylkesnemda før var det i kommunen. for og reise sak i fylkesnemda så kreves det enten grov omsrogsvikt i hjemmet eller en diagnose på forledrene som sier at de ikke vil kunne se barna sine behov. vis det ikke er en diagnoise kreves det hjelpetiltak i hjemmet i lang tid først. vis en ska kommer i nemda er desverre ikke rettsikkerheten der den skulle vere, det er ikke mye regler for bevis førsel og barnevernet kan legge inne nye bevis når som helst det er heller ikke kravb til godkejnning avsaksyndige så de kan føre hvem som helst det har også vert tilfeller der de har ønsket ny skakyndig fordi den ike har sakt de de ville den skulle. i retten vil retten og andre partene også måtte godkjenne sakkyndige. loven har desverre ikke svart til forventningene og overgrep skjer på grunn av dette. fylkesnemda er ikke et fulkomment organ og er en juridisk bastard. det er også skjedd at barnevernet etter i 1999 fikk kranglet seg til ankerett det hadde de ikke før.

når dette er sakt så er det slik at vis du er funksjonsfrisk og har de problemene du sier så er det ingen risiko, en annen ting som er viktig er at du sa det at du har vert i familievernet da er det slik at (lik det eller ike helt) de kanskje kan vet om skaen din fra før da forstår de kanskej situasjonen bedre, nå vet jeg ikke helt va familievernet sa men vis faren ikke stiller opp så er det ikke bra for banra at det er slik. kanskje barnevernet kan ha bedre gjennomslagskraft overfor faren. vis de vil prøve og få faren til og stille opp så syns jeg de skal gjøre det hør på det de sier.

vis det ike er deres bord vil de vise deg videre til noen du kan få hjelp av.

når det gjelder rettigheter så har du rett til avlasting det har barna og husk at de er der for dem jeg liker ikke benevnelsen foreldrevern men noe nganger må dfe hjelpe barna med og hjelpe forledrne

jeg syns du før du skal ta kontakt skal snakke med forledrene dine jeg syns de kan stille opp for dine barn også vis de ikke gjør det ka ndu ta kontakt da kan de skamme seg.

når det gjeder det du kan få hjelp med er det forskjellig fra stedd til sted men det skal bli bedre på fgrunn av det over.

i min kommune så har vi foreldregrupper det er drivet av en fra barnevernet det er slik at foreldre som ahr problemer ka ntreffe andre og utveksle erfaringer, dette er noe foreldre har bedt om og som barnevernet nå har tatt alvorlig, jeg vil ikke si vilken kommune her men vis du vil vite det for om du bor i samme kommune så ka ndu spørre om det på pm.

jeg så også p åen extra trekning på tv jeg spiller ikke men så på om en barnevernsarbeider pedagogd som har startet opp et avlastningsenter fordi hun også er ridelerer. dette er i oslo eller akershus jeg husker ikke helt. der kan barn ri delta i aktiviteter og vere soslialt. hun har fått tippemidler og kan drive med det. det erbarn som er der på avlasting i helgne og hun mener det er mer sosialt en en familie. det er foreldre som er meldt på her, jeg vet ikke vor mye plass hun har og om det er fult, m3en det var i oslo eller akershus jeg vet ikke om du bor der men vis du gjør du så kan du jo se.

vis det har vert litt trist for barna så kan det jo hende det kunne vert fint for dem.

jeg syns du kan ta kontakt du kan jo og høre va de kan tilby, det er greit og vite, det er mange prosjetker i gang og jeg vet ike va som er der du er. jeg lurer vis du kjenner noe n som jobber i hjelpeapparatet så kan du jo spørre vor du bør henvende deg. jeg syns det er greit og vere tidlig vertfall vis det skulle er en drittsekk i nabolaget som vil melde fra for og lage faen fordi ha ikke liker aleneforledre som har problemer.

jeg kommetr også på en nettadresse som jeg menrt du kan se på jeg tror det er

http://www.vfb.no

vfb står for voksne for barn og er en organisasjon som driver med tilbud forbarn og forledre i landet og i samarbeid med barnevernet de driver med avlasting og er også hjelp til forleldre med rusproblemat og andre probleme

jeg syns du skla ta kontakt jeg tror risikoen er liten, jeg syns også du kanske skal bed dem ta kontkat med dine forledre, det er også en mulighet for at de vil se i din familie vis de ksla lage avlastning du har kanskje noen annen fmailie som kan hjelpe

det hadde jo vert morsomt om barnevernet ringte dine forldret og wspurte vorfor de ikke stilte opp for barna dine og vorfor de ikke kunne ta med seg dem på ferie jeg syns du kansi det til banrevernet og la dem avgjøre men jeg syns de burder ringt.

en annen ting hva med foreldrene til faren stiller de opp det kunne kanske vere en ide.

jeg får jo en liten smådjevelstk tanke om og få barnevernet til og rigne dine foreldre spørs va de gjorde da, litt stygt men mån må jo få litt lov og ver noe ondskapsfull når man har problemer.

jeg syns også du ksal involvere barna, det er greit vis de og får snakke med dem og høre va de føler dahar de bedre utganspunkt forog vite va de skal gjøre om de savner far eller ike, da kan vet om de skal dra øra av ahn eller la han vere.

til slutt jeg skjønner at du er skeptisk med den historien til banrevernet såp er det ikke så rart det er litt annerledes nå jeg syns ikke du ksla vere redd. jeg syns det er nesten etr overgrept ayt politikerene når de hadde sjansen ikke forandret navnet, med den fortiden kan jeg skjønne at folk ikke har tllit, jeg syns de også skulle hat et navn som sa litt mer om va de gjorde fok vet ikke va de kan få hjelp med, vern er ikke så viktig som ellapilla sa så driver de med mye annet, hjelp og støtte og avlasting og oppfølging støtting lage nettverk det glemte jeg i sted det gjør de også. det er også oppfølging ellers og mange ting som ikke har med vern og gjøre.

jeg syns også du kan la barna si va de synes vis det er et økonomisk problem her også så ka nde få hjelp ti lgo betale medlemskap i organisjasjoner de har lyst til og vere med i det kan sikkert vere fint som avbrekk vis de har det trist på grunn av faren, det fint vis de kan få fram litt om interesser også da kan de kanske finne noen som kan ta dem med på noe innenfor det.

håer det går bra

lykke til :P

hilsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...