Tror jeg har fortrengt noe

[Stueloff]

I det siste har jeg begynt å fått "flashbacks" fra ting som jeg tror har skjedd meg tidligere i livet som jeg har fortrengt. Ingenting av det jeg husker er veldig ille, men når jeg får det får jeg en sterk følelse av at det er del av noe forferdelig og jeg prøver desperat å tenke på noe annet, fordi jeg vet at jeg ikke har lyst til å huske resten. Etter at det har gått over blir jeg mer nysgjerrig og vil vite hva dette kan ha vært, da jeg tror det kan være forklaringen på hvorfor ting har gått som det har senere i livet, samtidig som jeg er redd for å rippe opp i gamle sår. Er det veldig dumt av meg å prøve å finne ut av dette? Og hvis ikke, hvordan gjør jeg det?

Er det noen som har opplevd noe lignende? Del gjerne.

[Trivia]

Det finnes jo de som fortrenger seksuelt misbruk i årevis, mange frem til voksen alder.

[Stueloff]

Det finnes jo de som fortrenger seksuelt misbruk i årevis, mange frem til voksen alder.

Ja, men det trenger vel ikke nødvendigvis være noe i den gata? Har prøvd å søke litt rundt på nett, men finner lite, noen som vet om det finnes et eller flere medisinske begreper på det her?

[Minya]

Jeg har en lignende greie, jeg sliter med å huske ting fra jeg var fire til seks år. Jeg husker bruddstykker av enkelte dager og sånt, men store deler av de to årene er ganske blurry. Og jeg kan huske masse helt tilbake til da jeg var halvannet, så det er ikke barndomshukommelsen som svikter heller.

Mamma mener det er en form for traume/ettervirkning fra da foreldrene mine skilte seg da jeg var fire.

Jeg husker heller ikke da jeg ble "overfalt" av en golden retriever som bare ville hilse på ved å slikke meg i ansiktet. (den kom løpende bak meg og svingte rundt og sleika hele trynet mitt. Pappa sier det er et under at jeg ikke både spøy og dreit på meg, så mye skreik jeg)

Er den dag i dag redd for hunder.

[Sugerøret]

Tror vi nok lagrer ting,langt bak i diverse bokser.

Så settes lokket på og vi glemmer det. Men som med de fleste ting,kan lokket bli åpnet ved triggere.

Selv om en ikke selv forstår sammenhengen,tror jeg hjernen har lagret mye info som den ikke "deler" med deg i hverdagen,så huskes det.Og når en er borte i disse triggerne,så skjer ting.

En psykolog kan sikkert gi en bedre forklaring. Regner med det er lignendes som ved posttraumatisk stresslidelse.

[Gjest Gjest]

Det finnes ikke vitenskapelig bevist at det er mulig å plutselig huske overgrep fra barndommen.

[Gjest Blomst83]

Det finnes ikke vitenskapelig bevist at det er mulig å plutselig huske overgrep fra barndommen.

Og så? Selvom det ikke er vitenskapelig bevist betyr det ikke at det ikke stemmer. Det er jo mange som erfarer nettopp dette,og det er jo bevis nok.

[PepsiMax]

Og så? Selvom det ikke er vitenskapelig bevist betyr det ikke at det ikke stemmer. Det er jo mange som erfarer nettopp dette,og det er jo bevis nok.

Enig!

Dette er jo noe man hører mange eksempler på... trenger vel neppe noen forskere som sier at dette kan skje for å tro på det?

Mange psykologer o.l. sier at hvis man har fortrengt noe som kommer det av seg selv da man er sterk nok til å takle det, og at man ikke trenger å være redd for å huske fordi man kun husker det man klarer takle.

Jeg frykter også at det ligger noe bak der som er fortrengt, så jeg har pratet med litt forskjellige folk i hjelpeapparatet om akkurat dette.

Jeg tror, kun pga egne erfaringer, at ting som livsstyrketrening, mindfulness osv kan sette igang både underbevissthet og generell bevissthet til at slike ting lettere kan komme til overflaten.

Man kan også jobbe med en terapeut bevisst mot gamle ting, for å prøve å leite frem gamle ting.

[Gjest Gjest]

Enig!

Dette er jo noe man hører mange eksempler på... trenger vel neppe noen forskere som sier at dette kan skje for å tro på det?

Mange psykologer o.l. sier at hvis man har fortrengt noe som kommer det av seg selv da man er sterk nok til å takle det, og at man ikke trenger å være redd for å huske fordi man kun husker det man klarer takle.

Jeg frykter også at det ligger noe bak der som er fortrengt, så jeg har pratet med litt forskjellige folk i hjelpeapparatet om akkurat dette.

Jeg tror, kun pga egne erfaringer, at ting som livsstyrketrening, mindfulness osv kan sette igang både underbevissthet og generell bevissthet til at slike ting lettere kan komme til overflaten.

Man kan også jobbe med en terapeut bevisst mot gamle ting, for å prøve å leite frem gamle ting.

Det er umulig å vite om "minnene" er ekte eller om de er fantasi/funnet på. Det er derfor forskere og psykologer ikke kan si at slike minner faktisk er ekte.

[Gjest Gjest]

Og så? Selvom det ikke er vitenskapelig bevist betyr det ikke at det ikke stemmer. Det er jo mange som erfarer nettopp dette,og det er jo bevis nok.

Ja, og mange av de som erfarer dette opplever _falske_ minner, som ikke har noe rot i virkeligheten.

[Gjest Blomst83]

Ja, og mange av de som erfarer dette opplever _falske_ minner, som ikke har noe rot i virkeligheten.

Jeg har selv opplevd og ha fortrengt ting,men jeg har fått bekreftet at det ikke er faske minner. Har fått det bekrefta av de rundt meg. Og min psykolog tror også at disse minnene er ekte.

[Gjest Raggy]

Det er jo umulig å gi noe klart svar på dette, den som finner svaret det er jo deg.

Jeg ser jo at noen folk som er missbrukt bare går rundt liksom uten å være klar over at det i det hele tatt har skjedd, dette ser jeg med en godt voksen dame, men hun har øyne som en hauk og bærer et tykt skall, hun er nok låst sånn at hun ikke kommer i kontakt med sine egne følelser. Men nok om det.

Isteden for å flykte når dette ubehaget kommer så stå i det, la det komme. For siden du har begynt å bli nyskjerrig så er du sikkert klar, og jeg tror at for de aller fleste så er det best å få nøstet opp i tider som føles rotete og uforstålige. Evt forsøk å mediter for å komme lengre innover i egne følelser.

Visst du søker så finne du svar, det er jeg sikker på! Du må søke i deg selv, gjerne skrive mye, side opp og side ned og som sagt våge å stå i det når det blir guffent uten å "stikke.

Sånn jeg ser det så kan du også ha folk i nærheten av deg som gir deg en vondt følelse, jeg har opplevd å leve ganske nært på manipulative og ødeleggende mennesker uten at jeg forsto det selv, sånne typiske energisugere som ga meg skikkelig nerver og dårlige følelser.

Det er aldri dumt å jobbe med seg selv, det å få et godt bilde på livet sitt gir en god trygghet og en stødig følelse selvom det skulle vise seg at alt ikke var like bra. Alt en vet er styrkende selvom det er overgrep synes jeg, for minnene sitter i kroppen uansett å vil alltid jage en uavhengig om vi er bevisst eller ubevisst.

Stå på! Husk at ofte er ikke ting så dramatisk som vi kanskje frykter

Endret 23. januar 2013 av Raggy

[AnonymBruker]

Det blir vel psykodynamisk perspektiv (og psykodynamiske terapier) som best vil kunne forklare dette. Jeg tror du allerede vet for mye til at videre undertrykkelse av det du husker er godt for deg. Nå går du og lurer, og hvor fører det deg? Det kan kanskje være smertefullt å rippe opp i dette i starten, men en psykolog vil kunne hjelpe deg med å takle det. Kanskje det vil kunne føre til bedre selvinnsikt (som du er inne på). Det trenger slettes ikke dreie seg om noe seksuelt, men kan rett og slett være helt uskyldige hendelser som du likevel reagerte sterkt på den gangen.

Anonym poster: a60cd5913b2878bb484011cffd7cfe50

[Stueloff]

Takk for mange gode tips og synspunkter! Jeg vet ikke om minnene er ekte eller noe jeg bare dikter opp, de føles ihvertfall ekte. Skal prate med psykologen min om det neste gang vi møtes, og håper han kan komme med en pekepinn på hva som bør gjøres videre, så satser vi på at det ikke er noe veldig alvorlig som eventuelt har skjedd.

[Stueloff]

Oppdatering!

Behandleren min mente at dette antakelig var "falske" minner jeg underbevisst diktet opp, så da prøver jeg å slå meg til ro med det og håper han har rett

[Tibbie]

Kanskje du ser gamle drømmer?

[Stueloff]

Kanskje du ser gamle drømmer?

Kanskje det! Har alltid vært plaget av mareritt, så det skal en ikke se bortifra. Er dog litt skummelt om jeg skal begynne å huske drømmer som minner, men satser på at jeg er oppegående nok til å tenke fornuftig om slike situasjoner skulle oppstå igjen.

[Sinner]

Nå vet jeg ikke hva det er du evnt. tror du har opplevd men mange fortrenger traumatiske hendelser av en grunn. Jeg har fortrengt mye som jeg vet har skjedd men har ingen ønsker om å huske det. Triggere for meg er spesielt lukter.

En helsearbeider(ikke psykolog) sa til meg en gang at det er ikke alltid det er meningen vi skal huske traumatiske opplevelser, hjernen gjemmer det bort av en grunn. Det som kan være litt "farlig" dog er at man kan få psykosomatiske lidelser av det og da bør man ta tak i det.

[Stueloff]

Det behandleren sa til meg var at når en fortrenger traumatiske hendelser (særlig fysiske), så vil det mest sannsynlig sitte igjen i kroppen selv om man ikke husker det, og siden jeg har et veldig naturlig forhold til kroppen min, så er det antakelig ikke noe i den retningen. Det kan jo fortsatt være belastninger som kun går på psyken, jeg vet ikke... kanskje det bare er best å la det ligge til det eventuelt kommer til overflaten av seg selv. Det verste akkurat nå, tenker jeg, er at hvis disse minnene er falske så kan det være begynnelsen på psykose (noe han også nevnte) og forvrenge hele min oppfattelse av livet. Men nå vet jeg ihvertfall at jeg skal ta det med ei klype salt og prøve å ikke legge noe i det.

[Gjest Raggy]

Det behandleren sa til meg var at når en fortrenger traumatiske hendelser (særlig fysiske), så vil det mest sannsynlig sitte igjen i kroppen selv om man ikke husker det, og siden jeg har et veldig naturlig forhold til kroppen min, så er det antakelig ikke noe i den retningen. Det kan jo fortsatt være belastninger som kun går på psyken, jeg vet ikke... kanskje det bare er best å la det ligge til det eventuelt kommer til overflaten av seg selv. Det verste akkurat nå, tenker jeg, er at hvis disse minnene er falske så kan det være begynnelsen på psykose (noe han også nevnte) og forvrenge hele min oppfattelse av livet. Men nå vet jeg ihvertfall at jeg skal ta det med ei klype salt og prøve å ikke legge noe i det.

Jeg vil nok tro at du hadde hatt en fysisk reaksjon ja. Det er jo det fysiske som gir oss hint om at noe er galt med psyken. Også tenker jeg at det er liten vits i å stresse. Vi får det vi er klare for å det vi klarer å bære, kroppen er grei sånn, den regulerer. Jeg bærer på mange traumer og har veldig mye smerter i kroppen, knugende spenninger som er konstant og som nesten driver meg til vannvidd, så kroppen sier i fra, det kan du stole på.

Håper det går bra med deg