AnonymBruker Skrevet 21. januar 2013 #1 Skrevet 21. januar 2013 Hvordan kommuniserte dere? Epost? Telefon? Anonym poster: 97cca23e83d25019d51cac906e49cb32
AnonymBruker Skrevet 21. januar 2013 #2 Skrevet 21. januar 2013 Jeg var sammens med en i 4 år som dro til Afghanistan i tjeneste. Vi gjorde det slutt! Det blir alt for mye redsel å stress. Anbefales ikke =/ Bli singel å lev livet Anonym poster: 228ebb6854dc815297ef4be0ef02f0e3
Derpinaa Skrevet 21. januar 2013 #3 Skrevet 21. januar 2013 Hvordan kommuniserte dere? Epost? Telefon? Anonym poster: 97cca23e83d25019d51cac906e49cb32 Hovedsaklig telefon og facebook. I tillegg så sendte vi noen brev.
AnonymBruker Skrevet 21. januar 2013 #4 Skrevet 21. januar 2013 Hovedsaklig telefon og facebook. I tillegg så sendte vi noen brev. OK :-) Anonym poster: 97cca23e83d25019d51cac906e49cb32
AnonymBruker Skrevet 21. januar 2013 #5 Skrevet 21. januar 2013 Funker ikke skype? Eller er det så dårlig nett eller noe? Anonym poster: c7246fc53d0bb37dc778b615c6077da2
Derpinaa Skrevet 21. januar 2013 #6 Skrevet 21. januar 2013 Er vel ikke den beste båndbredden, nei. Og det er en del som skal dele på det.
Athena27 Skrevet 21. januar 2013 #7 Skrevet 21. januar 2013 Halvannet år før jeg traff min kjæreste var han i militæret. Han var bl a ca. 6 mnd i Irak. Er jo ikke Afganistan, men forholdene er gjerne litt like (?). Av hva han har fortalt meg, så var de ute i operasjoner hvor de bodde i leirer i perioder på 5 uker om gangen. Da hadde de ingen tilgang til internett eller telefon, telefon fikk de ikke lov å ta meg seg ut. Når de kom tilbake til "hovedkvarteret" hadde de tilgang til telefoner, internett etc. i den perioden før de igjen drog ut i operasjoner. Du bør gjerne forberede deg på at kommunikasjonsmuligheten ikke er like bra tilrettelagt der som det er her. Lykke til
Gjest brutal mann Skrevet 21. januar 2013 #8 Skrevet 21. januar 2013 Du kan venne deg til med en eneste gang at når han er ute så er han bare en du kjenner som du får "snakket" med høyst sporadisk og tilfeldig.
Slither Skrevet 21. januar 2013 #9 Skrevet 21. januar 2013 Kjæresten min dro ut for et par uker siden. Vi har hatt sporadisk kontakt på hovedsakelig skype og mail. Han har også fått ringt et par ganger. Foreløpig har vi hatt kontakt ofte, men regner med at det blir mindre etterhvert. Du må nok belage deg på minimal konversering, og heller samle ting i mailer. Det er en innmari vanskelig situasjon.
AnonymBruker Skrevet 21. januar 2013 #10 Skrevet 21. januar 2013 Kjæresten min dro ut for et par uker siden. Vi har hatt sporadisk kontakt på hovedsakelig skype og mail. Han har også fått ringt et par ganger. Foreløpig har vi hatt kontakt ofte, men regner med at det blir mindre etterhvert. Du må nok belage deg på minimal konversering, og heller samle ting i mailer. Det er en innmari vanskelig situasjon. Absence makes the heart grow stronger, men ser hva du skriver - det kan ikke være lett. Anonym poster: 97cca23e83d25019d51cac906e49cb32
AnonymBruker Skrevet 21. januar 2013 #11 Skrevet 21. januar 2013 Jeg bor faktisk sammen med to stykker som har kjærester i Afghanistan. Det er utrolig vanskelig for dem begge (tro meg, jeg får alt gnålet). De kan aldri bestemme når de skal ta kontakt, hvis de har noe å fortelle må de pent vente til han har mulighet til å ringe. Nå ringer begge kjærestene så fort de kan, men det er sannelig ikke ofte det er mulighet. Plutselig kan de være uten dekning en stund, og det er ikke akkurat tid til dagligdagse søte Facebook-meldinger. Det ene paret holder på å bryte opp nå grunnet dette, da det ikke føles som et forhold lenge. De er totalt emosjonelt distansert, noe de ikke var før han dro. Anonym poster: df266071bfd0ff2a99498bb4e84d956e
Gjest gjest Skrevet 21. januar 2013 #12 Skrevet 21. januar 2013 Vi snakket på facebook og telefon, og skype på slutten. Det vanskelige var at jeg aldri kunne ta kontakt med han når jeg ville. Og jeg slapp alt jeg hadde når telefonen ringte og snakket med han så lenge han hadde tid. Det blir litt vanskelig ettersom livet her hjemme fortsetter som normalt. Når de er ute på operasjoner hører du ingenting. Og når du snakker med han er det viktig å huske at hverdagen hans er ganske annerledes enn din. Det kan bli vanskelig for han å relatere seg til dine hverdagslige problemer som dere vanligvis snakker om. Husk at det å ringe å snakke med deg er viktig for han også! Man må jobbe litt ekstra for å være den positive. Lykke til
Slither Skrevet 22. januar 2013 #13 Skrevet 22. januar 2013 Jeg bor faktisk sammen med to stykker som har kjærester i Afghanistan. Det er utrolig vanskelig for dem begge (tro meg, jeg får alt gnålet). De kan aldri bestemme når de skal ta kontakt, hvis de har noe å fortelle må de pent vente til han har mulighet til å ringe. Nå ringer begge kjærestene så fort de kan, men det er sannelig ikke ofte det er mulighet. Plutselig kan de være uten dekning en stund, og det er ikke akkurat tid til dagligdagse søte Facebook-meldinger. Det ene paret holder på å bryte opp nå grunnet dette, da det ikke føles som et forhold lenge. De er totalt emosjonelt distansert, noe de ikke var før han dro. Anonym poster: df266071bfd0ff2a99498bb4e84d956e Det du nevner der er egentlig noe av det vanskeligste. Nå har ikke kjæresten min vært borte i mer enn litt over 2 uker, men jeg kjenner allerede at jeg begynner å bli noe distansert. Det er fryktelig vanskelig å tenke på at det er så uendelig lenge til jeg ser han - og for å lette litt på min egen hverdag er jeg nødt til å distansere meg litt. Dette innser jeg jo at kan være ganske skadelig for forholdet på sikt. Vanskelig er det også at man ikke kan ta opp slike ting, da kommunikasjonen er begrenset og man gjerne skal opprettholde en positiv og glad fasade når man snakker sammen fordi man ikke vet hvor lenge det er til man snakkes igjen.
Hecubaa Skrevet 22. januar 2013 #14 Skrevet 22. januar 2013 Jeg tror at dette er veldig individuelt og at Afghanistan absolutt ikke er ensbetydende med bortimot-null-kontakt slik som mange tror. Jeg var sammen med en som til sammen har vært der i ett år, og han har stort sett tilbragt tiden på et kontor - og på facebook - og har vel sånn sett aldri vært mer tilgjengelig..
Derpinaa Skrevet 23. januar 2013 #15 Skrevet 23. januar 2013 Godt poeng. Virker som det ikke går helt opp for folk at det finnes mer enn én stilling som skal fylles i Afghanistan, på samme måte som at det er mer enn én stilling som skal fylles i Forsvaret.
Gjest Gjest Skrevet 28. januar 2013 #16 Skrevet 28. januar 2013 Hei.. Jeg har nå kjæresten min nede i Afganistan akkurat nå. Vi kommuniserer stort sett via Mail eller at han ringer nå han har muligheten til det. Dette funker bra for min del og ikke minst for våre to små barn. . Jeg er kjempe stolt over både kjæresten min og hans kollegaer som frivillig ønsker å bidra der nede. Som sønnen min på 7 år sier" pappa er værdens snilleste, for han reiser langt langt bort for å hjelpe andre som ikke har det like bra som oss". " å han kan reise for han vet at vi er her når han kommer tilbake"! som kjæreste, sambo, kone.. Føler jeg at savn og tapet av den "daglige kommunikasjonen" er en prøvelse, men også noe som jeg mestrer å som gjør oss som par sterkere. ps: kanskje litt utenom det det ble spurt om;p
Gjest Gjestgjeest Skrevet 30. januar 2013 #17 Skrevet 30. januar 2013 Jeg har kjæreste som er der nede nå. Er ikke dagelig kontakt, men funker gjennom mail, facebook og at han ringer når han har tid. Ser det er en del som skriver at distansen er en prøvelse på forholdet og at det sliter. For min del er det helt motsatt. Kan ha noe med at vi ikke har vært sammen så lenge før han dro, men jeg kunne ikke vært mer stolt av han og for jobben de gjør der nede. Man har et enormt savn, men man får til det man vil få til. For min del er han verdt å vente på <3
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2013 #19 Skrevet 12. februar 2013 Mannen min var mye ute på oppdrag, og det kunne gå ukesvis mellom hver gang han ringte. Når han var inne i leir ringte han hver dag. Vi hadde en avtale om at han skulle ringe hver gang han dro ut (hvis mulig) og så fort som mulig når han kom inn igjen. Anbefaler dette på det varmeste, for da slipper du iallefall å lure på hvorfor han ikke ringer. Ellers gikk det mye i mail, noe Facebook, samt brev. Hvor mye hver enkel soldat får kommunisert avhenger veldig av type stilling. Som flere andre har sagt, det vanskeligste med kommunikasjonen er at du ikke kan ringe til ham. Du må vente på telefon og "samle opp" ting du har lyst til å si. Jeg syntes iallefall at det var det vanskelige. Et generelt råd er å forsøke alt du kan å være positiv i kommunikasjonen. Min kjære syntes det var veldig vanskelig å høre at jeg var redd/lei meg/ensom, og dette kunne påvirke ham i flere dager. Jeg føler med alle dere som har/skal ha deres ute. Det er en forferdelig tøff tid. Min erfaring var at det gikk bedre for hver dag. Leavene var som himmel på jord For vår del kom vi styrket ut av det som par. Anonym poster: fa815dbe11c84f9ccb03d169643a32ea
Gjest Gjest Skrevet 12. februar 2013 #20 Skrevet 12. februar 2013 Tror vi kommuniserte via satelitt-telefon, om jeg husker riktig. Det var veldig slitsomt med mye lagg på linja. Samtalene ble oppstykket og kunstige.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå