Krangling i forhold

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få forklart dette, men jeg har på følelsen av at min gravide samboer herser med meg og det begynner å gå meg på nervene. I et hjem så er det alltid trivielle småting som enten går galt eller som man glemmer og som man bare må lære seg å leve med, f.eks å ha igjen brødposen, slå av tv'en, huske å ha på lyden på telefonen når den ringer, lukke oppvaskmaskina og så videre. Slike ting gjør vi begge to, men når jeg gjør det så blir min samboer ofte sint og agerer ved å f.eks kaste brødposen selv om bare én brødskive er tørr, slenge igjen døra på oppvaskmaskina og slikt, og hvis jeg beklager så kommer hun med nedsettende kommentarer. Hvis jeg unnskylder meg så blir det alltid krangling og dårlig stemning. Hvis jeg attpåtil sier at også hun gjør dette noen ganger, ja da har vi det gående med dørslenging og kjefting. Kort sagt alle ting som kan kritiseres føler jeg at hun kritiserer, enten ved å kommentere det eller sukke høylytt.

Jeg hater krangling i forhold så jeg gir meg alltid når jeg føler det kommer situasjoner hvor det kan oppstå krangling, men føler nå at det går litt på selvfølelsen. Jeg har forsøkt å ta opp dette med henne i rolige omgivelser, men det utarter seg alltid til krangling. Kan jeg forvente at dette går over etter graviditeten?

Anonym poster: cd427c9f0fa1e3df25fb665228e59335

[AnonymBruker]

Du kan vel i hvertfall forvente at det går over når du slutter å syte som en liten guttevalp, og oppfører deg som en mann. Du klarer kanskje å avse en hjernecelle til å gjøre disse tingene. Dette er som å krangle over hvorvidt dolokket skal stå oppe eller nede.

Bare gjør det...

Anonym poster: 09b3c78d743e33a8e3c39bb2f8554509

[AnonymBruker]

AB #2 her, sorry den kvasse tonen, det var overhodet ikke på sin plass. Beklager.

Husk at dere er to i forholdet, og at dere er på samme side Var hun sånn før hun ble gravid også? Forteller hun hvorfor hun reagerer som hun gjør?

Anonym poster: 09b3c78d743e33a8e3c39bb2f8554509

[AnonymBruker]

Hei noen gravide blir Pga hormoner ganske forandret når et barn er i vente. Her kunne jeg sitte å gråte om det var tomt for brød, og vasket klær dagen lang. Babyene klær vasket jeg dobbelt. Jeg tror at disse forandringene i kvinnen kan skape usikkerhet, men husk at det er Pga forandringer i kroppen hennes, Kansje vil det hjelpe dere og sette dere ned sammen og planlegge redebyggingen. Det er stressende for engravid kvinne å føle at tingikke er klart når hele hennes kropp og hode skriker etter et behov for å gjøre detklart og fint forbabyen. Jeg mistenker det er bakgrunnen for bråket hos dere. Etter fødselenfårbegge lite søvn og man blir trett, så jeg vil ikke mene at det blir bra med det samme. Men med tid. få orden hjemme, og ellos dere. Vær engang og lag "redet"dere trenger til babyen, med stelleplass seng, sengetøy, klær..osv så skal du se hun roer seg. Og pakk sykehusbag og.

Anonym poster: 261eecc34b22abedf6c42878b60b0bc7

[AnonymBruker]

Hei noen gravide blir Pga hormoner ganske forandret når et barn er i vente. Her kunne jeg sitte å gråte om det var tomt for brød, og vasket klær dagen lang. Babyene klær vasket jeg dobbelt. Jeg tror at disse forandringene i kvinnen kan skape usikkerhet, men husk at det er Pga forandringer i kroppen hennes, Kansje vil det hjelpe dere og sette dere ned sammen og planlegge redebyggingen. Det er stressende for engravid kvinne å føle at tingikke er klart når hele hennes kropp og hode skriker etter et behov for å gjøre detklart og fint forbabyen. Jeg mistenker det er bakgrunnen for bråket hos dere. Etter fødselenfårbegge lite søvn og man blir trett, så jeg vil ikke mene at det blir bra med det samme. Men med tid. få orden hjemme, og ellos dere. Vær engang og lag "redet"dere trenger til babyen, med stelleplass seng, sengetøy, klær..osv så skal du se hun roer seg. Og pakk sykehusbag og.

Anonym poster: 261eecc34b22abedf6c42878b60b0bc7

Barnerommet var ferdig innredet omtrent halvveis i svangerskapet, nå har vi begynt å ta i bruk kjellerboder for å få plass til alt babyutstyret. Stellerom har vi også. Det er ca en måned igjen .

Det som plager meg er at jeg er redd for at dette skal vedvare også etter graviditeten, at jeg kanskje ikke kjente henne godt nok før vi ble sammen..

Anonym poster: cd427c9f0fa1e3df25fb665228e59335

[AnonymBruker]

AB #2 her, sorry den kvasse tonen, det var overhodet ikke på sin plass. Beklager.

Husk at dere er to i forholdet, og at dere er på samme side Var hun sånn før hun ble gravid også? Forteller hun hvorfor hun reagerer som hun gjør?

Anonym poster: 09b3c78d743e33a8e3c39bb2f8554509

Ærlig talt så vet jeg ikke, men vi har ihvertfall kommet mye nærmere hverandre etter graviditeten. Jeg skiftet stilling slik at jeg ikke får så mye reising i jobben og så har vi flyttet sammen. Kanskje det var disse tingene som gjorde at vi ikke opplevde slike småproblemer før? Jeg har forsøkt å snakke med henne om det, men hvis jeg prøver rett etter en episode så blir hun rasende og hvis jeg prøver på en tidspunkt hvor vi er rolige så blir det fort dårlig stemning eller så skjønner hun ikke hva jeg sikter til.

Det kan være ting som at hvis jeg lager maten så finner hun alltid noe som ikke er bra, og kommenterer det, noen ganger på en noenlunde hånlig måte, men hvis jeg f.eks glemmer å komplimentere henne når hun lager mat så blir hun fornærmet "jaja, hvis du ikke liker maten så skal jeg ikke lage mer". Kanskje vi har helt forskjellige forventninger til hvordan den andre skal forholde seg?

Anonym poster: cd427c9f0fa1e3df25fb665228e59335

[AnonymBruker]

Barnerommet var ferdig innredet omtrent halvveis i svangerskapet, nå har vi begynt å ta i bruk kjellerboder for å få plass til alt babyutstyret. Stellerom har vi også. Det er ca en måned igjen .

Det som plager meg er at jeg er redd for at dette skal vedvare også etter graviditeten, at jeg kanskje ikke kjente henne godt nok før vi ble sammen..

Anonym poster: cd427c9f0fa1e3df25fb665228e59335

EHM, Dette kunne du spurt eksen min om. For slik var jeg da jeg gikk gravid, og han var også usikker på om vi ikke kjente hverandre godt nok..... Og hev meg ut 3 uker før terminen.

Klart det var et slit for ham, men det var ikke lettere for meg.

Å bære et barn er fantastisk, er ikke det.. Men det skjer så mye forberedelser, hormoner som samler seg opp (for at fødselssmerter skal bli dempet) Og tenk:

PMS- like før mensen er ei dame grumpy (noen ihvertfall).pga hormoner som samles opp....

Tenk NI mnd. Hvor nivået IKKE endrer seg. Skjønner du hva jeg mener?

Jeg gråt i tre døgn av en apebaby som ble bitt av en viksen ape, hinket bort til menneskene og pekte på foten for å fortelle, (på et program på Animal Planet).... TRE DØGN. Tror du eksen ble lei?

Det er så MYE som skjer på en gang. Blander man det med å lengte etter barnet, at man vil ha alt på stell, forhåpninger, frykt for fødsel, om man får det til etterpå......KAOS!

Kan hende hun ikke ser hvor ille hun var hissig før ETTERPÅ sånn som jeg...

Og som eksen også så. Han har veldig ønsket oss sammen igjen.VELDIG! Jeg jobber med å åpne meg igjen, fordi han er flott. Bare å bli hivd ut rett før fødsel, alene, flytting... Den sitter litt, så jeg håper at jeg kan få bukt med det. Han forstår heldigvis, og vi er bestevenner, kanskje vi forblir bare det.

POENGET mitt er: Om du tenker på å rømme ut: TENK NØYE IGJENNOM....

Dette er mest sannsynlig noe som ligger til graviditeten, og som er MIDLERTIDIG.

Om hun skal føde barnet ditt... Det er stort. Som mann kan du vel tåle litt gnag til babyen kommer?

Å gå gravid er ikke bare bare. -Og ikke fødsel heller. (Det er det vakreste som er, men nå tenker jeg på forandringene)

En oppvaskmaskin og brød som kastes?? Du hører det selv vel?

Kan være veldig vondt for henne å være sånn uten å kunne gjøre noe med det.

For det vet jeg av egen erfaring.

Håper det ordner seg for dere, og at dere kommer til å le av dette her når dere koser dere med verdens fineste baby i armene!

Anonym poster: a122825d78d28301a2d14d2dbdfb9c55

[AnonymBruker]

-Og forresten: Jeg kjefta for usaklige ting hele tiden, når jeg egentlig ville ha en klem, fordi jeg var usikker og redd. Noe jeg ikke kunne innrømme da jeg skulle bli mamma, "måtte" jo være tøff da!!

Å kunne "være liten hos noen" i en slik situasjon er GULL!

Når hun begynner, stå opp og vær den tøffe og hold rundt henne.

Anonym poster: a122825d78d28301a2d14d2dbdfb9c55

[Gjest navnelapp]

Ærlig talt så vet jeg ikke, men vi har ihvertfall kommet mye nærmere hverandre etter graviditeten. Jeg skiftet stilling slik at jeg ikke får så mye reising i jobben og så har vi flyttet sammen. Kanskje det var disse tingene som gjorde at vi ikke opplevde slike småproblemer før? Jeg har forsøkt å snakke med henne om det, men hvis jeg prøver rett etter en episode så blir hun rasende og hvis jeg prøver på en tidspunkt hvor vi er rolige så blir det fort dårlig stemning eller så skjønner hun ikke hva jeg sikter til.

Det kan være ting som at hvis jeg lager maten så finner hun alltid noe som ikke er bra, og kommenterer det, noen ganger på en noenlunde hånlig måte, men hvis jeg f.eks glemmer å komplimentere henne når hun lager mat så blir hun fornærmet "jaja, hvis du ikke liker maten så skal jeg ikke lage mer". Kanskje vi har helt forskjellige forventninger til hvordan den andre skal forholde seg?

Anonym poster: cd427c9f0fa1e3df25fb665228e59335

Dokke flytta saman då ho vart gravid? Så dokke har ikkje budd saman før? Då kan det tyde på at du har fått deg ei kjeftesmelle, ja. Ein venn av meg har ei slik, ho er ikkje enkel å leve med. Og slike personar (dei finst av samtlege kjønn) treng faktisk å bli satt på plass. Men i tillegg treng dei hjelp for å klare å handtere sinnet sitt. Kjæresten til min venn går til psykolog no, og treng det sårt. Vi var på ein fest saman der ho lagde ei kjempescene for ein utruleg teit ting, og det vart så ubehageleg både for han og dei andre som var der at det vart smertefullt å sjå på. Ho treng profesjonell hjelp, og i tillegg bør dokke ta ein tur til familievernkontoret for å snakke igjennom dette før fødselen.

[AnonymBruker]

Når nivået av hormoner ikke GÅR NED, men bare ØKER mente jeg.

hehe

Anonym poster: a122825d78d28301a2d14d2dbdfb9c55

[Gjest navnelapp]

POENGET mitt er: Om du tenker på å rømme ut: TENK NØYE IGJENNOM....

Dette er mest sannsynlig noe som ligger til graviditeten, og som er MIDLERTIDIG.

Om hun skal føde barnet ditt... Det er stort. Som mann kan du vel tåle litt gnag til babyen kommer?

Å gå gravid er ikke bare bare. -Og ikke fødsel heller. (Det er det vakreste som er, men nå tenker jeg på forandringene)

(snip)

Håper det ordner seg for dere, og at dere kommer til å le av dette her når dere koser dere med verdens fineste baby i armene!

Anonym poster: a122825d78d28301a2d14d2dbdfb9c55

Ja, det er lov å håpe, men det er ingen garantiar. Dei har ikkje budd saman før, så kanskje er denne dama av det sprøe slaget. Ho treng uansett hjelp.

[AnonymBruker]

Dokke flytta saman då ho vart gravid? Så dokke har ikkje budd saman før? Då kan det tyde på at du har fått deg ei kjeftesmelle, ja. Ein venn av meg har ei slik, ho er ikkje enkel å leve med. Og slike personar (dei finst av samtlege kjønn) treng faktisk å bli satt på plass. Men i tillegg treng dei hjelp for å klare å handtere sinnet sitt. Kjæresten til min venn går til psykolog no, og treng det sårt. Vi var på ein fest saman der ho lagde ei kjempescene for ein utruleg teit ting, og det vart så ubehageleg både for han og dei andre som var der at det vart smertefullt å sjå på. Ho treng profesjonell hjelp, og i tillegg bør dokke ta ein tur til familievernkontoret for å snakke igjennom dette før fødselen.

Wow, jeg håper virkelig dette var sarkastisk ment?

Hvis ikke.- Shit, ønsker deg god bedring.

Anonym poster: a122825d78d28301a2d14d2dbdfb9c55

[AnonymBruker]

Ja, det er lov å håpe, men det er ingen garantiar. Dei har ikkje budd saman før, så kanskje er denne dama av det sprøe slaget. Ho treng uansett hjelp.

KANSKJE.

------------

KANSKJE IKKE

Treng hjelp?

Hun trenger mannen sin, og å endelig holde barnet sitt.

Kanskje hun er sprø, men det er SLETT IKKE SIKKERT.

Du burde lete frem profesjonelle selv tror jeg.

Anonym poster: a122825d78d28301a2d14d2dbdfb9c55

[AnonymBruker]

Uff kjenner meg litt igjen i det som blir sagt her..

Nå har jeg 5 uker igjen til babyen kommer, har ikke vært så veldig hormonell før nå de siste ukene.

Men nå klikker jeg og jeg føler jeg går å sier unnskyld HELE tiden..

Men jeg ser det og merker det på meg selv. Går like fort over som detbegynner heldigvis.

Håper dere finner ut av det, viktig å ta vare på hverandre like mye.

Anonym poster: 2ad2e2d6a3391eb4f3888b89199491a1

[Gjest navnelapp]

Wow, jeg håper virkelig dette var sarkastisk ment?

Hvis ikke.- Shit, ønsker deg god bedring.

Anonym poster: a122825d78d28301a2d14d2dbdfb9c55

Nei, det var slett ikkje sarkastisk meint. Enkelte personar tillet seg å seie kva som helst, og har ingen bremser ift korleis dei trampar andre ned. Eg seier ikkje at ts er ein slik person generelt, men ho er det iallfall no, og sidan han ikkje har budd saman med henne før kan han ikkje vite om dette er hennar "normaltilstand". Det er ganske mange ting ein ikkje oppdagar før ein har budd saman med eit menneske. Eg held fast på at dei bør snakke med profesjonelle, du lever i ei rosa boble viss du trur at dette automatisk vil bli blomster og roser når babyen kjem.

[Gjest navnelapp]

Uff kjenner meg litt igjen i det som blir sagt her..

Nå har jeg 5 uker igjen til babyen kommer, har ikke vært så veldig hormonell før nå de siste ukene.

Men nå klikker jeg og jeg føler jeg går å sier unnskyld HELE tiden..

Men jeg ser det og merker det på meg selv. Går like fort over som detbegynner heldigvis.

Håper dere finner ut av det, viktig å ta vare på hverandre like mye.

Anonym poster: 2ad2e2d6a3391eb4f3888b89199491a1

Ja, men då er det faktisk annleis, når du klarer å seie unnskyld etterpå. Eg har ikkje inntrykk av at dama til ts er særleg flink til det, basert på hans innlegg. Tvert imot forstår ho ikkje kva han snakkar om når han prøver å ta det opp i ein fredeleg situasjon, det syns eg er eit utruleg dårleg teikn.

Eg meiner ein pliktar å kontrollere seg sjølv nokolunde om ein er gravid eller ikkje, og ikkje ta sine frustrasjonar ut på andre meir enn høgst nødvendig. Eg har vakse opp med "kjeftete" folk i min nære krins, og det er utruleg slitsomt for omgjevnadane. Enkelte har mindre sperrer for kva ein let gå ut over folk rundt seg, og det syns eg er utruleg tankelaust og ikkje minst omsynslaust.

[Adrianah]

Dokke flytta saman då ho vart gravid? Så dokke har ikkje budd saman før? Då kan det tyde på at du har fått deg ei kjeftesmelle, ja. Ein venn av meg har ei slik, ho er ikkje enkel å leve med. Og slike personar (dei finst av samtlege kjønn) treng faktisk å bli satt på plass. Men i tillegg treng dei hjelp for å klare å handtere sinnet sitt. Kjæresten til min venn går til psykolog no, og treng det sårt. Vi var på ein fest saman der ho lagde ei kjempescene for ein utruleg teit ting, og det vart så ubehageleg både for han og dei andre som var der at det vart smertefullt å sjå på. Ho treng profesjonell hjelp, og i tillegg bør dokke ta ein tur til familievernkontoret for å snakke igjennom dette før fødselen.

Dette ville jeg tatt med en klype salt.

Besserwisser som snakker om hva andre opplever, og fryktelig bastant, og skremmende negativ.

Er nok en stor sjanse for at det er hormoner og masse tanker som lager en farlig miks.

Det er så sterkt fokus på babyen når man går gravid, så ikke sikkert hun registrerer hvor mye kjeft det faktisk blir fra henne...

Jeg tenkte bare baby, baby, baby døgnet rundt jeg. Og var sippeguri selv, noe som er langt fra hvem jeg er. Og det var helt jævlig!

Så da er vi fler som var mugne på grunn av hormoner!

Negative Ivar Aasen her har sannsynligvis ikke vært gravid, og vet kanskje bare hvordan babyen havnet inni magen, ellers nada kunnskap om svangerskap. Smil og vær glad for hver dag som går...tralalalala.

[Gjest navnelapp]

Dette ville jeg tatt med en klype salt.

Besserwisser som snakker om hva andre opplever, og fryktelig bastant, og skremmende negativ.

Er nok en stor sjanse for at det er hormoner og masse tanker som lager en farlig miks.

Det er så sterkt fokus på babyen når man går gravid, så ikke sikkert hun registrerer hvor mye kjeft det faktisk blir fra henne...

Jeg tenkte bare baby, baby, baby døgnet rundt jeg. Og var sippeguri selv, noe som er langt fra hvem jeg er. Og det var helt jævlig!

Så da er vi fler som var mugne på grunn av hormoner!

Negative Ivar Aasen her har sannsynligvis ikke vært gravid, og vet kanskje bare hvordan babyen havnet inni magen, ellers nada kunnskap om svangerskap. Smil og vær glad for hver dag som går...tralalalala.

Ehh... Eg har født to barn.

[AnonymBruker]

Uff kjenner meg litt igjen i det som blir sagt her..

Nå har jeg 5 uker igjen til babyen kommer, har ikke vært så veldig hormonell før nå de siste ukene.

Men nå klikker jeg og jeg føler jeg går å sier unnskyld HELE tiden..

Men jeg ser det og merker det på meg selv. Går like fort over som detbegynner heldigvis.

Håper dere finner ut av det, viktig å ta vare på hverandre like mye.

Anonym poster: 2ad2e2d6a3391eb4f3888b89199491a1

Ser du TS??

Flertallet stemmer for HORMONER.

Glem tøvet om at "ho er sprø"!!

Til henne/han : Bitter much?

Anonym poster: a122825d78d28301a2d14d2dbdfb9c55

[AnonymBruker]

EHM, Dette kunne du spurt eksen min om. For slik var jeg da jeg gikk gravid, og han var også usikker på om vi ikke kjente hverandre godt nok..... Og hev meg ut 3 uker før terminen.

Klart det var et slit for ham, men det var ikke lettere for meg.

Å bære et barn er fantastisk, er ikke det.. Men det skjer så mye forberedelser, hormoner som samler seg opp (for at fødselssmerter skal bli dempet) Og tenk:

PMS- like før mensen er ei dame grumpy (noen ihvertfall).pga hormoner som samles opp....

Tenk NI mnd. Hvor nivået IKKE endrer seg. Skjønner du hva jeg mener?

Jeg gråt i tre døgn av en apebaby som ble bitt av en viksen ape, hinket bort til menneskene og pekte på foten for å fortelle, (på et program på Animal Planet).... TRE DØGN. Tror du eksen ble lei?

Det er så MYE som skjer på en gang. Blander man det med å lengte etter barnet, at man vil ha alt på stell, forhåpninger, frykt for fødsel, om man får det til etterpå......KAOS!

Kan hende hun ikke ser hvor ille hun var hissig før ETTERPÅ sånn som jeg...

Og som eksen også så. Han har veldig ønsket oss sammen igjen.VELDIG! Jeg jobber med å åpne meg igjen, fordi han er flott. Bare å bli hivd ut rett før fødsel, alene, flytting... Den sitter litt, så jeg håper at jeg kan få bukt med det. Han forstår heldigvis, og vi er bestevenner, kanskje vi forblir bare det.

POENGET mitt er: Om du tenker på å rømme ut: TENK NØYE IGJENNOM....

Dette er mest sannsynlig noe som ligger til graviditeten, og som er MIDLERTIDIG.

Om hun skal føde barnet ditt... Det er stort. Som mann kan du vel tåle litt gnag til babyen kommer?

Å gå gravid er ikke bare bare. -Og ikke fødsel heller. (Det er det vakreste som er, men nå tenker jeg på forandringene)

En oppvaskmaskin og brød som kastes?? Du hører det selv vel?

Kan være veldig vondt for henne å være sånn uten å kunne gjøre noe med det.

For det vet jeg av egen erfaring.

Håper det ordner seg for dere, og at dere kommer til å le av dette her når dere koser dere med verdens fineste baby i armene!

Anonym poster: a122825d78d28301a2d14d2dbdfb9c55

Takk for at du svarte. Jeg er ikke inne på tanken om å bryte forholdet nei, langt ifra. Og jeg gleder meg også veldig mye til barnet kommer. Jeg er bare redd for at dette er noe som vil kunne gi problemer i fremtida, det siste jeg vil er at vi skal bli foreldre som krangler hele tida over hver minste ting.

Anonym poster: cd427c9f0fa1e3df25fb665228e59335