AnonymBruker Skrevet 20. januar 2013 #1 Skrevet 20. januar 2013 Lurer på om noen her har gått gjennom dette og har en erfaring eller to å dele. Situasjonen er slik at vi bor litt over 100 mil fra hverandre. Jeg er knyttet til mitt sted på grunn av generasjonsbolig og hytte (+ vakreste naturen, fin by), mens han er knyttet til sitt på grunn av nær familie og venner, grei natur men ingen by. Jeg har lite av familie og venner, mens han ikke har noe bolig og lite med jobb. I første omgang skal han flytte hit, naturlig nok. Men så tenker jeg lengre frem i tid.. Han vil nok ikke trives uten sine nærmeste i mange år. Vræh.. Han sier bare at det vil ordne seg siden vi vet det skal være oss, men jeg er mer praktisk enn som så. Så ja, noen som har opplevd lignende? Anonym poster: af7ade083f31f8c163a11a99c30c0221
Gjest Gjesten Skrevet 20. januar 2013 #2 Skrevet 20. januar 2013 Ja, det har jeg. Flyttet til kjæresten min sin by et godt stykke unna. Bodde der i to år, og fant meg greit til rette, men trivdes aldri 100%. Og da det oppsto en del familiære ting, valgte jeg å flytte tilbake til hjemstedet mitt. På sikt ønsker jeg å bo sammen med kjæresten igjen, men hvordan vi skal løse det rent praktisk, vet jeg ikke enda. Jeg synes du tenker fornuftig omkring dette. Det er fort gjort å skyve eventuelle utfordringer under teppet når man er forelsket.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå