Å holde kontakten med folk man ikke har noe til felles med

[AnonymBruker]

Jeg er en singel jente/kvinne i midten av 20-årene som for tiden bor i hjembyen min, som er en liten by med under 10 000 innbyggere. Siden jeg er singel og er en person som liker å treffe og bli kjent med nye folk tar jeg ofte initiativ til å bli kjent med tilflyttere, vise dem rundt og forsøke å inkludere dem. Siden jeg vet hvor vanskelig det kan være å bli kjent med folk på et så pass lite sted hvor alle kjenner alle fra før føler jeg også et visst ansvar overfor disse tilflytterne. Etterhvert finner jeg imidlertid ofte ut at jeg egentlig ikke har noe til felles med disse menneskene, og det føles til slutt ut som en plikt å opprettholde kontakten, spesielt i de tilfellene hvor jeg vet at jeg er den eneste eller en av få de kjenner her. I noen tilfeller har personene blitt så masete at jeg har sett meg nødt til å slutte å svare på meldinger/ta telefonen, noe som igjen fører til at jeg har konstant dårlig samvittighet. Hva gjør dere i slike situasjoner, og hva er rett å gjøre? Bør man av høflighet alltid svare på meldinger og ta telefonen, eller er det noen ganger greit å bryte kontakten?

Anonym poster: 50a3be7e4fe90157fd24765617134c6c

[Tibbie]

Jeg føler jeg er en person med gode moralske handlinger, men jeg ville nok gjort det samme som deg.

Men om vi tenker hva Jesus, Buddha, Dalai Lama eller en annen moralsk leder ville gjort, ville han nok gjort det annerledes Jeg tipper at de ville sagt fra til personen at h*n begynner å bli litt påtrengene.

Ellers kan det hende de ville fortsatt med å holde kontakt, siden de er ny og kanskje litt ensom i den lille byen.

Dessverre har jeg ingen gode råd :/

[Gjest gjest]

Hva med å spleise dem med hverandre for så å trekke seg unna?

Det gjør jeg ofte med personer som jeg ikke klikker helt med. Inviterer en del venninner hjem til meg, eller at vi finner på noe annet i lag.. og så finner de hverandre Da kan jeg trekke meg litt unna og får mer fred.