denne gangen er det virkelig over

[meesah]

Vi hadde en krangel i går. Av den giftige sorten (fra hans side, jeg prøvde bare å unngå en skyllebøtte). Det endte med at han ikke vil ha noe med meg å gjøre. Jeg ber ikke om unnskyldning denne gangen. Denne gangen har jeg ikke gjort noe galt. Uttrykte meg muligens litt klønete, men fortjente ikke at det skulle blåses ut av proporsjoner på den måten.

Jeg kryper ikke nå. jeg har godtatt så mye de siste 6 månedene. Venninnene mine river seg i håret og lurer på hvem som har inntatt kroppen min.

Jeg vet at jeg må sette ned foten nå. Jeg er nødt til å si stopp.

Men jeg er så tom, så utrolig trist. Konsentrasjonen suger, har ikke lyst til noenting. Så lenge jeg er sammen med ungene, går det greit. Men jeg gruer meg til de drar tilbake til pappaen sin. Tanken på en hel uke alene med tankene mine, er ikke spesiellt fristende.

Han fortjener meg ikke...jeg vet jo det...jeg er snill, tålmodig og AMAZING i senga (tillater meg å skryte litt). I tillegg så er jeg forståelsesfull og helt fri for dramanykker. Han fortjener meg virkelig ikke.

Men jeg har det vondt, så vondt at jeg nesten ikke får puste. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal komme igjennom det.

[Strixvaria]

Du bør være stolt av deg selv for at du endelig har klart å si stopp - du fortjener mye bedre!

[Gud]

Jeg forstår ikke hvordan jeg skal komme igjennom det.

Jeg tror ikke det finnes noe "hvordan" for å komme seg gjennom slikt. Man bare gjør det. Det er vondt, og så går det over.

[Gjest Munies]

Hei! Jeg skjønner hva du mener så utrolig godt! Jeg er oppe i en lignende situasjon og neste uke bærer det av gårde til den tomme leiligheten og ensomheten. <gruer meg og får vondt i magen av å tenke på det.

Jeg tenker på han konstant, og savner han men ikke hvordan han behandlet meg. Drømmeprins og I love you den ene uken og ikke en sms og full ignorering den andre uken. Forstå den som kan.

Kjære husvarm, hold ut. Det blir bedre, hverdag så blir du litt sterkere og får tilbake din identitet.

Jeg okkuperer meg mest mulig, trener og går til frisøren. Damn, han skal ikke få den gleden av å se meg nedfor og i joggebuksa.

Han skal få se hva han går glipp av.

Klem.

[Gjest bambam]

Vær flink til å finne på ting. Tenk på alt det positive ved deg selv som du skrev. Når du er så klar over at du fortjener bedre, så må du bare være flink til å minne deg selv på det! Du fortjener å være med en partner som gjør deg til det beste mennesket du kan være!

Jeg tror det beste man kan gjøre er å skrive ned alle de negative tingene du tenker om han nå. Så når du sitter å er deppa og tenker på de fine tingene, så drar du frem lista. Og ikke vær redd for å syte til venner og familie.

Stor klem til deg

[AnonymBruker]

Hold på at du skal klare deg uten ham i hvert fall og snakk med venninnene dine, de virker som de kommer til å forstå og støtte deg, og holde deg på "rett spor". Du skal absolutt ikke krype for noen, og du fortjener en som får fram de gode sidene dine. Det gjør vondt en stund selv om forholdet ikke har vært sunt, men så blir det MYE bedre.

Anonym poster: 3bcb52f8a7d19c3333d443311b966693

[Cata]

Gratulerer! Jeg har selv vært sammen med en som fikk meg til å godta for mye som gikk på tvers av mine ønsker og det som er "meg". Han slo opp. Det gjorde vondt noen uker, men jeg klarte heldigvis å se at han ikke var bra for meg (og muligens ikke jeg for ham heller) så alt i alt var det det beste. Da han etter en måned kom og banket på døra, billedlig talt, så var jeg nok over ham til å holde fast ved at gjenforening var helt uaktuelt fra min side.

Angrer ikke på at jeg holdt meg vekk, for å si det slik.

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg kunne tenke sånn neste gang vi krangler, men jeg vet ikke om jeg tør..

Bra jobbet! Du er modig og et forbilde.

Anonym poster: 06a5cdf210ad1a8881a6d930d8de3f70

[Gjest Gjest_Calavi]

Du er allerede på vei ut av det, mye av jobben er allerede gjort! Du har kommet et stykke på vei bare ved å innse at du fortjener bedre.

Ja, det vil bli en tøff tid fremover, og det vil ta tid, men du vil på sikt få det så himla bra. Vær sterk og hold deg unna han uansett hva som skjer. Når du ikke har barna så aktiviser deg. Ikke sitt inne å kjenn på følelsene dine. Kom deg ut og aktiviser deg. Bruk venninnene dine for alt de er verdt.

Til slutt ts, god klem til deg