(Er) min samboer spillegal(?)

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har nå vært sammen med min samboer i fire år, og vi venter vårt første barn om kort, kort tid.

Han er egentlig en meget snill og omtenksom mann, men etter min mening har han et stort problem, et stort problem som jeg ikke vet helt hvordan jeg skal takle. Grunnet skade og sykdom er han hjemmeværende.

Når vi møttes var han alt jeg hadde sett etter, glad i turer, være ute, ha det moro og være sammen. Dette har endret seg en god del, til at han nå (og har gjort et par år) sitter inne på datamaskinen og spiller HELE dagen! I sommer slettet han alle spill og skulle virkelig ta seg sammen, det fungerte i ca 4 mnd. Nå etter jul var han innlagt for opptrening grunnet sin skade, og skulle endre alt igjen... Det som er realiteten er at når han var hjemme i helgene spilte han hele helgen, nå når han har kommet hjem sitter han hele dagen og spiller, enda ikke trent siden han kom hjem, noe han egentlig skal gjøre daglig. Her er det snakk om at han snur døgnet (har gjort lenge), legger seg mellom 03.00 og 06.00 hver natt, mener han har kommet tidlig når han kommer i 02 - 03 tiden. Sover til mellom tolv og to på dagen. Selv mener han at han ikke har noe problem, han blir sinna når jeg prøve å snakke med han, mener jeg maser.. han har et helt forskrudd bilde på det hele. Vi drar så og si aldri bort på noe sammen lengre, og om vi gjør det kommer vi oss aldri av gårde, det er så og si umulig å få han opp om morgenen. Nå er jeg meget bekymret for hvordan dette vil bli om ca en mnd når vi har blitt foreldre, vil han virkelig aldri vokse opp? Jeg jobber hundre prosent, har bekkenløsning og studerer ved siden av slik at vi skal kunne få et så godt liv som mulig, han SPILLER! Hver gang han sier det er slutt på spill, så beg. han igjen. I følge han er det jeg som er problemet, og at jeg burde vært lagt inn, han klarer ikke sette seg inn i min situasjon. Vi er 31 år gamle! Håper noen har gode tips, føler jeg har forsøkt det meste, lei av å felle tårer om kveldene og ensomheten tar snart knekken på meg. Skulle nesten ønske at jeg ikke var så glad i han....

Anonym poster: b07a61208282b3a71178d946f3731371

[AnonymBruker]

JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA

Anonym poster: 442feedfea230e991475a4f923f30270

[Stille]

Jeg mener også JA! Men, finnes det noen her som har erfart(er) det samme? Noen som kan komme med tips?

Viktig å få med at dette ikke gjelder pengespill, men dataspill som WOW osv...

Endret 19. januar 2013 av Stille

[Gjest Gjest]

jeg mener det at når han blir forbandt og går i forsvar er det et spilleproblem...specielt når han også overfører skylden på deg og sier at det er du som har problemer...

[Gjest Darthoven]

STORT problem. Du er gravid og dere skal snart ha barn. Han er mest opptatt av dataspill. Ringer det ikke en bjelle? Hvorfor får dere jenter barn med sånne pjokker??? Tenk!

[Stille]

jeg mener det at når han blir forbandt og går i forsvar er det et spilleproblem...specielt når han også overfører skylden på deg og sier at det er du som har problemer...

det jeg mener også...

[Stille]

STORT problem. Du er gravid og dere skal snart ha barn. Han er mest opptatt av dataspill. Ringer det ikke en bjelle? Hvorfor får dere jenter barn med sånne pjokker??? Tenk!

Har jo ikke vært slik hele veien, trodde faktisk det var over... men den gang ei....

[Gjest Darthoven]

Har jo ikke vært slik hele veien, trodde faktisk det var over... men den gang ei....

Skjønner. Nei, ja, det er kjipt. Hadde ikke sett noen annen utvei enn å be ham skjerpe seg noe inni helvetes fort, og spurt han; "Hei..hallo, knock knock, er det noen hjemme der? Du skal snart bli Pappa. Du skal stille opp for ditt barn 24/7 de neste 18 årene. Skjønner du det? Ja..så logg ut av det jævla banale og meningsløse drittungespillet ditt og mann deg opp, eller så tar jeg ditt ufødte barn og flytter"

Hvis ikke det funker så tar du å flytter. Jeg er dønn seriøs. Du må ta han såpass hardt.

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med å tolke det du skriver.

Han er hjemmeværende pga skade og sykdom, men ikke alltid?

Du skriver han var innlagt etter jul for opptrening, hadde han da jobb frem til i jul?

Lurer også litt på hvor lenge han har vært yrkesaktiv og når problemene med spilling begynte. Begynte han å spille mer etter at han fikk skaden, eller har han vært skadet siden før dere møttes?

Anonym poster: 97b507a7c37d7237739d773ea8e98c48

[AnonymBruker]

Hei TS

Jeg har også en samboer som var (er vel egentlig fortsatt, da han ikke har noe problem med å spille 8 timer om dagen) veldig over gjennomsnittet glad i data/playstation spill! Da vi ble sammen, for seks år siden, kunne han spille hele dagen og hele natten for så å dra på jobb, kanskje sove noen timer, og begynne på nytt! Han jobbet i hvertfall, men du kan tenke deg at han ikke var veldig effektiv på jobb eller etter jobb på grunn av dette.

Jeg har dessverre ikke noen gode råd, annet enn at jeg tok tiden til hjelp! han vokste rett og slett opp litt, slik at vi i dag kan dra ut, være borte en helg eller kose oss med middag sammen noen dager i uken. nå er jo din samboer 31, og ikke 24, men du kan jo håpe en baby vil gi han den lille "dytten" han trenger for å vokse opp.

Anonym poster: 9772ce575450aca4e13213176441e31d

[Stille]

Jeg sliter litt med å tolke det du skriver.

Han er hjemmeværende pga skade og sykdom, men ikke alltid?

Du skriver han var innlagt etter jul for opptrening, hadde han da jobb frem til i jul?

Lurer også litt på hvor lenge han har vært yrkesaktiv og når problemene med spilling begynte. Begynte han å spille mer etter at han fikk skaden, eller har han vært skadet siden før dere møttes?

Anonym poster: 97b507a7c37d7237739d773ea8e98c48

Han har vært hjemme de årene vi har vært sammen, jobbet frem til da. Hadde ikke jobb da... var hjemme,... Han har hatt skaden i over ti år, før det jobbet han masse..

[Gjest Darthoven]

Hei TS

Jeg har også en samboer som var (er vel egentlig fortsatt, da han ikke har noe problem med å spille 8 timer om dagen) veldig over gjennomsnittet glad i data/playstation spill! Da vi ble sammen, for seks år siden, kunne han spille hele dagen og hele natten for så å dra på jobb, kanskje sove noen timer, og begynne på nytt! Han jobbet i hvertfall, men du kan tenke deg at han ikke var veldig effektiv på jobb eller etter jobb på grunn av dette.

Jeg har dessverre ikke noen gode råd, annet enn at jeg tok tiden til hjelp! han vokste rett og slett opp litt, slik at vi i dag kan dra ut, være borte en helg eller kose oss med middag sammen noen dager i uken. nå er jo din samboer 31, og ikke 24, men du kan jo håpe en baby vil gi han den lille "dytten" han trenger for å vokse opp.

Anonym poster: 9772ce575450aca4e13213176441e31d

Skal ei voksen kvinne virkelig måtte nøye seg med å HÅPE at mannen hennes kanskje får den "dytten" han trenger for å vokse opp når de får barn?

Hadde dama mi vært ei så uansvarlig dame, skade eller ei, så hadde hun fått høre det, og fått valget om hun ville delta i familien eller finne seg en studenthybel hvor hun kunne sitte og spille dataspill.

Du må sette hardt mot hard, ikke sløse bort livet ditt og gi barnet ditt en potensiell dårlig start på livet, fordi "mannen" din KANSKJE har lyst til å vokse opp etterhvert.

[Stille]

Skjønner. Nei, ja, det er kjipt. Hadde ikke sett noen annen utvei enn å be ham skjerpe seg noe inni helvetes fort, og spurt han; "Hei..hallo, knock knock, er det noen hjemme der? Du skal snart bli Pappa. Du skal stille opp for ditt barn 24/7 de neste 18 årene. Skjønner du det? Ja..så logg ut av det jævla banale og meningsløse drittungespillet ditt og mann deg opp, eller så tar jeg ditt ufødte barn og flytter"

Hvis ikke det funker så tar du å flytter. Jeg er dønn seriøs. Du må ta han såpass hardt.

Har sagt det flere ganger, men vært for feig til å stikke.... tomme trusler fra min side rett og slett... Men du har jo selvfølgelig rett, er bare så jævlig vanskelig...

[Gjest Darthoven]

Har sagt det flere ganger, men vært for feig til å stikke.... tomme trusler fra min side rett og slett... Men du har jo selvfølgelig rett, er bare så jævlig vanskelig...

Det er jo dumt. Da har han jo erfart at du kommer med tomme trusler, og han kan fortsette som før, uten konsekvenser. Vel..DU må jo nesten avgjøre om livet ditt er lettere med eller uten han. Om du kommer til den konklusjonen at alt han bidrar med er å gjøre livet ditt mer tungvint så hva er egentlig poenget med å bo sammen med han? Hadde det ikke vært bedre å gi han EN siste advarsel, si at denne gangen så mener du det, og faktisk be han flytte ut/eller reise vekk selv (avhengig av hvem som eier eller leier) dersom han ikke tar deg seriøs. Det betyr jo ikke at forholdet er over, men at han, dersom han elsker deg og vil delta i familien, vil gjøre det han kan for å bevise at han kan endre seg.

Jeg sier ikke at det er lett, men det høres såpass ekstremt ut slik du fremstiller det, at jeg tror det er ved en slik handling du har størst sjans for et positivt utfall.

[AnonymBruker]

Tja, nå ble vel svaret mitt om å "håpe" litt feil da.

Mener vel heller at siden du ikke allerede har gått, og venter barn om KORT tid, så tenkte du vel ikke å gå før barnet er født? Da er det en liten mulighet, et lite "håp", om at mannen din vil komme på bedre tanker! gjør han ikke det så skal du selvfølgelig ikke finne deg i en situasjon som ikke funker for deg og barnet.

Anonym poster: 9772ce575450aca4e13213176441e31d

[Stille]

Hei TS

Jeg har også en samboer som var (er vel egentlig fortsatt, da han ikke har noe problem med å spille 8 timer om dagen) veldig over gjennomsnittet glad i data/playstation spill! Da vi ble sammen, for seks år siden, kunne han spille hele dagen og hele natten for så å dra på jobb, kanskje sove noen timer, og begynne på nytt! Han jobbet i hvertfall, men du kan tenke deg at han ikke var veldig effektiv på jobb eller etter jobb på grunn av dette.

Jeg har dessverre ikke noen gode råd, annet enn at jeg tok tiden til hjelp! han vokste rett og slett opp litt, slik at vi i dag kan dra ut, være borte en helg eller kose oss med middag sammen noen dager i uken. nå er jo din samboer 31, og ikke 24, men du kan jo håpe en baby vil gi han den lille "dytten" han trenger for å vokse opp.

Anonym poster: 9772ce575450aca4e13213176441e31d

Tusen takk for svar Ja, jeg håper det vil "vekke" han litt... Gjør det ikke det så klarer jeg snart ikke se noen annen løsning enn å flytte.... noe som er utrolig tøft, føler dataen og spill har ødelagt det vakre emnnesket han egentlig er... Kan jo ikke la barnet mitt vokse opp med en totalt fraværende mann, og at det skal tro at dette er normalen og virkeligheten her i verden...

[Stille]

Det er jo dumt. Da har han jo erfart at du kommer med tomme trusler, og han kan fortsette som før, uten konsekvenser. Vel..DU må jo nesten avgjøre om livet ditt er lettere med eller uten han. Om du kommer til den konklusjonen at alt han bidrar med er å gjøre livet ditt mer tungvint så hva er egentlig poenget med å bo sammen med han? Hadde det ikke vært bedre å gi han EN siste advarsel, si at denne gangen så mener du det, og faktisk be han flytte ut/eller reise vekk selv (avhengig av hvem som eier eller leier) dersom han ikke tar deg seriøs. Det betyr jo ikke at forholdet er over, men at han, dersom han elsker deg og vil delta i familien, vil gjøre det han kan for å bevise at han kan endre seg.

Jeg sier ikke at det er lett, men det høres såpass ekstremt ut slik du fremstiller det, at jeg tror det er ved en slik handling du har størst sjans for et positivt utfall.

Veldig sant, må nok bli utveien det... sende han på dør, gi han en tenkepause..

[Stille]

Skal ei voksen kvinne virkelig måtte nøye seg med å HÅPE at mannen hennes kanskje får den "dytten" han trenger for å vokse opp når de får barn?

Hadde dama mi vært ei så uansvarlig dame, skade eller ei, så hadde hun fått høre det, og fått valget om hun ville delta i familien eller finne seg en studenthybel hvor hun kunne sitte og spille dataspill.

Du må sette hardt mot hard, ikke sløse bort livet ditt og gi barnet ditt en potensiell dårlig start på livet, fordi "mannen" din KANSKJE har lyst til å vokse opp etterhvert.

Du har helt rett, jeg har nok vært for naiv og dumsnill.... håpet i det lengste...

[Gjest Darthoven]

Du har helt rett, jeg har nok vært for naiv og dumsnill.... håpet i det lengste...

Forståelig. Kjipt situasjon..men det løser seg på den ene eller andre måten når man gjør noe med det. Lykke til

[Stille]

Forståelig. Kjipt situasjon..men det løser seg på den ene eller andre måten når man gjør noe med det. Lykke til

Tusen takk Godt med et par spark bak... og en liten bekreftelse på at jeg ikke er gal...